Brugata 6 (Oslo)
Mal:Thumb høyreBrugata 6 i Oslo besto i 2011 av en branntomt og parkeringsplass. Plassen fikk i 2009 kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.[1]
Tomta ble bebygd i flere byggetrinn fra 1760-tallet og utover. Østfløyen ble oppført i 1790 og inneholdt saltbod, vognskur, stall for to hester, fjøs for to kyr og 16 spiltau. I andre etasje var det et værelse, vedkamre, kornloft og høyloft. Bygningsmassen besto av utmurt bindingsverk med svalganger, og da Brugata 6 ble freda i 1927 var det fordi den var en særdeles komplett bondehandelsgård.[2]
Bondehandelsgården
Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[3] Det er denne gården som skildres av Hans Børli i novellen Ti mil:
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale svalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.[4] (...)
Novellens Marte fra Fjellskogen i Eidskog går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "Kutorget på Grønnland". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende.
Menneskene
I folketellinga for 1910 finner vi at kun tre personer er registrert i Brogate 6, og bygningen beskrives som "Vaaningshus med Butikker". Beboerne, som vi må anta at drev butikken, var Carl Herman Hansen, født i 1862 i Vestre Aker, "Kjøbmand", Karine Schei, "Husbestyrerinde", og Paul Sagen, tjue år yngre enn de to andre og oppført som "Gaardsgut".
Av folketellingen ser vi at beboelsesrommene lå i andre etasje (over butikken?), og at her var kjøkken, men ikke bad. Husleia var på kr 3600,00, men dette omfattet "Butik, Kjædere, Pakhusrom m m".
Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdal, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.[5]
Farveri
Andreas Sølvsberg fra Nes i Hedmark startet farveri i Brugata 6 i 1868. På grunn av plassmangel flyttet hans sin virksomhet til Nedre Foss i 1873. I 1914 hadde A. Sølvsbergs farveri og chem. renseri forretning i Brugata 1.[6] Farveriet i nr. 6 ble drevet videre av andre eiere. I 1879 ble farveriet overtatt av Andreas Hillestad og fikk navnet Skjøn-Farveri og kemisk Vaskeri.[7]
Fotnoter
Kilder
- «Brugata» i Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Børli, Hans 1987: Tusseleiken, Eidskog kulturforlag
- Artikkel om Gunnar Røstad på Folkedans.no
- NRK:Byen i forandring
Eksterne lenker
- Brugata 6 (Oslo) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 59.914163° N 10.754142° Ø