lokalhistoriewiki.no

Carl Berner (1877–1943)

Sideversjon per 16. okt. 2024 kl. 11:46 av Cnyborgbot (samtale | bidrag) (Robot: Erstatter mal: Bonge 1980)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Carl Berner (født 5. oktober 1877 i Kristiania, død 30. mars 1943 i Vågå) var arkitekt med virke i Kristiania og enkelte andre steder de første tiårene av 1900-tallet, ofte i samarbeid med sin bror, arkitekten Jørgen Berner. Han var også blant pionerne når det gjaldt organiseringen av arkitektstanden i denne perioden, blant annet som formann i Norske Arkitekters Landsforbund en periode på 1920-tallet.

Carl Berner.
Foto: Ukjent, hentet fra Dancke (2000): Norske arkitekter før 1914.

Familie

Carl Berner var sønn av skolemannen, stortingspresident Carl Berner (1841–1918) og Olivia Mathilde Jacobine Berner (1841–1919), og ble gift i 1905 med Gunhild Iversen (1878-1965). Carl Berner var bror av arkitekt Jørgen Berner (1873–1955).

Liv og virke

Etter å ha studert til bygningsingeniør ved Kristiania tekniske skole begynte Carl Berner ved Den kongelige Kunst- og Haandverksskole i Kristiania under professor Herman Major Schirmer 1898–99. Han var assistent hos arkitekt T. E. Colcutt i London 1900–01, og foretok 1903–06 studiereiser til Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike med Statens reisestipend og Henrichsens legat. I 1902 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania, som han fra 1906 drev sammen med broren Jørgen Berner (Firmaet Berner & Berner).

Berner & Berner sto bak blant annet Bøndernes hus med Hotell Bondeheimen (1911–13) i Kristiania, Vivestad kirke i Vestfold (1914), Smestad transformatorstasjon (1922/28), flermannsboligkomplekset Svalbardveien 11 / Tuengen allé 19 og 21 i Oslo (1923-26), og Ris kirke i Aker (1932). For Bøndernes hus med Hotell Bondeheimen i Kristiania fikk de Sundts premie for 1914.

Til Jubileumsutstillingen på Frogner i Kristiania i 1914, tegnet brødrene Berner Kristiania Haandverks- og Industriforenings villa og en rekke møblementer.

Carl Berner var styremedlem i Norske Arkitekters Landsforbund fra stiftelsen i 1911 til 1914, og satt som formann 1923–26. 1911–19 var han redaktør for tidsskriftet Arkitektur og dekorativ kunst.

Carl Berner var også amatørfotograf. Vågå historielag, Vågamo, har oppbevart bilder fra 1898 tatt av ham.

Ettermæle

 
Carl Berner er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog over Carl Berner i Aftenposten 31. mars 1943, signert arkitekt Georg Eliassen, ble han beskrevet slik (utdrag):

Den stand han tilhørte har mistet en utrettelig arbeider. En leder i vanskelige tider og en stimulerende kraft under alle forhold. I Oslo Arkitektforenings og Norske Arkitekters Landsforbunds annaler vil man helt fra århundreskiftet finne hans navn nær sagt knyttet til alle saker av betydning. ... Hans saklighet og rettferdighetssans var hevet over kritikk, og for hans hjelpsomhet og offervilje fikk vi aldri se grensene. Derfor var han også tross sitt impulsive, ofte heftige temperament den mest avholdte. I utøvelsen av sitt fag gikk den unge Carl Berner i en forvirret tid inn for å gjenreise vår bygningskunst på norsk grunn. Og denne linjen har han fulgt trofast gjennom hele sitt liv.

Carl Berner er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder og referanser

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carl_Berner_(1877–1943)&oldid=2510702»