Olaf Sandaas (1868–1946)

Sideversjon per 22. okt. 2024 kl. 08:06 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Olaf Sandaas (født 18. april 1868 i Kragerø, død 1946) var disponent og eier av flere hermetikkfabrikker ulike steder i landet.

Familie

Foreldrene var Johan Olaus og Olette Caroline Sandaas. Olaf hadde to yngre søstre og en yngre bror.

Olaf giftet seg med Charlotte Amalie Knudsen (f. 1868). Paret fikk minst fem barn. Barnas fødselsår viser at familien bodde i Kragerø minst fra 1892 og minst til 1897. I 1900 bodde de i Østre Aker. I 1910 bodde Olaf i Kopervik med sønnen Leif (f. 1892), som da var kontorist og hermetikkgutt, mens resten av familien bodde på Nordstrand i Oslo. Sandaas fikk her oppført det nybarokke Villa Friedheim, som opprinnelig var en 15 mål stor tomt som ble utskilt fra Vestre Sæter.

I 1941 kjøpte Ragnar og Olav Sandaas en eiendom på Roås i Hobøl.[1]

Virke

Hermetikkindustri

Sandaas drev flere hermetikkfabrikker, blant annet Viking Canning Co, som ble registrert i 1910 med Sandnes som disponent og holdt til i Kopervik og Førresvik.[2] I 1916 kjøpte firmaet hermetikkfabrikken Haugar.[3] Viking Canning gikk i 1920 inn i det nyetablerte Kristianiafirmaet Alliance Canners Ltd. AS, som skulle fabrikkere og selge hermetikk. Fabrikkeier var Olav Sandaas.[4]

I samme bransje etablerte han i 1922 Viking Export og Import i Kopervik, med seg selv som direktør og enebestyrer. I 1931 ble Sandefjord-firmaet Sandar Canning Co registrert, med Sandaas som disponent.[5] Året etter søkte han om kommunal garanti for å starte opp hermetikkfabrikk på Øya i Kragerø.[6]

Fiskeeksport

I 1934 var Sandaas disponent for aksjeselskapet Fiskeeksportkompaniet i Oslo. Haugesunds Avis kunne i august dette året melde at Sandaas ville kjøpe fersk håbrann og makrell i Bergen og sende dem med to kjølevogner helt til Milano, der det var godt marked for fisk. Roma og Genova var også aktuelle destinasjoner. Han ville også benytte Bennetters kjølesystem for innenlands fisketransport.

Det er herr Sandås mening å sende kassen som laster 3 tonn pakket med makrell til Oslo med kystruten. Om bord i skipet settes kjøleanlegget i kassen i forbindelse med det elektriske anlegget, og fisken vil derved kunne holde seg frisk på turen.

Kjølesystem Bennetter har installert fryseanlegg i bygninger i flere byer, bl.a. Oslo, Kragerø og Honningsvåg i Finnmark. Dessuten er anlegget innlagt i jernbanevogner og biler. Systemet er patentert og det er har vist seg å være et fortrinnlig kjøleanlegg. Fersk torsk som var sendt fra Norge i en Bennetter-kasse ble etter 9 døgns forløp spist i London, og da var den så frisk som om den var trukket opp av sjøen.

(...)

Sandås tar selv turen til Milano, og på hjemreisen er det hans forutsetning å besøke Schweitz for å søke forbindelser i fersk fisk.[7]

Skipsfart

Sandaas eide også skip. I 1917 kjøpte han skonnerten Maagen, som var bygget i Arendal i 1873, og i 1918 solgte han seilkutteren Urania til Danmark.[8]

I 1914 argumenterte han, som formann i Koperviks Kommunikationskomite, sammen med ordfører And. Tomsgaard, for at Hurtigruten skulle få et anløp i Kopervik, om den skulle bli forlenget til Haugesund og Stavanger.[9]

Kopervik Handelsforening

I 1914 ble Sandaas formann i Kopervik Handelsforening.[10]

Fotnoter

  1. Øvre Smaalenene 1941.06.05. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1910. Digital versjonNettbiblioteket.
  3. Agderposten 1916.03.22. Digital versjonNettbiblioteket.
  4. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1920. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Handelsregistre for Kongeriket Norge. 1931. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Vestmar 1932.10.15. Digital versjonNettbiblioteket.
  7. Haugesunds Avis 1934.08.07. Digital versjonNettbiblioteket.
  8. Haugesunds Dagblad 1918.07.10. Digital versjonNettbiblioteket.
  9. Haugesunds Dagblad februar 1914 (ikke digitalisert i Nettbiblioteket pr. 11. juni 2024).
  10. Haugesunds Dagblad februar 1914 (ikke digitalisert i Nettbiblioteket pr. 11. juni 2024).

Kilder og litteratur


  Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.