Voldporten i Fredrikstad
Voldporten er en av Fredrikstad festnings porter, grunnvollen ble lagt i 1664 og den ble endelig oppført i 1695. Porten befinner seg på festningens østside og var dens hovedinngang fra landsiden. Den er den hittil siste av flere på samme sted. Voldporten går gjennom vollen ved Gyldenløves bastion med vaktbygning oppført over porten. På yttersiden av vollen knytter en vindebro byen og de omliggende områdene sammen.
Porten er oppført i bruddsten, med unntak av portbuene som er i huggen blåsten. Gulvet er brolagt og taket er av firskårne bjelker som samtidig er voldportvaktens gulvbjelker. I østre portbue er en tofløyet, stabelhengslet treport med fiskebensmønstret panel satt inn. Porten bærer Christian Vs monogram og valgspråk «Pietate et justitia» (mildhet og rettferd). Fra tappenstrek til revelje var porten stengt og broklaffene åpnet, og dermed var byen nærmest avstengt fra omverdenen over land.
Voldporten er porten gjennom festningsbyens voll mot landsiden. Den eneste veien til byen førte over Voldportravelinet og vindebroa frem til porten. Når broklaffere var åpnet og porten stengt, fra tappenstrek til revelje, var byen nærmest avstengt fra omverdenen.
Historikk
Generalkvartermester Willem Coucheron, festningens ingeniør, ga i 1664 ordre om at sten til den hvelvede port måtte brytes og kjøres frem. Arbeidet skulle startes opp sommeren etter. Arbeidet med Prins Fredriks bastion var da antagelig i gang fra begge sider, frem mot den nye porten i vollen. Den første vollporten var en midlertidig treport. En bro ble bygget over vollgraven utenfor porten, og veien mellom broen og den nærmeste gaten ble brolagt med korte tømmerkubber stilt vertikalt. På begge sider av porten ble et galleri og brystvern av tømmer satt opp for å forbinde vollene på begge sider av den med hverandre. I 1674 rapporteres det at denne porten er forfallen, og resultatet er at den bygges om - fremdeles er materialet tre.
Ǻtte år senere, i 1682–83 ble en ny bro oppført, denne hadde flere murte pillarer fundamentert på tømmer på peler rammet ned i vollgraven. Det ble da bestemt at vollporten skulle bygges som porten i Rendsburg: en hvelvet port med en corps de garde oppå for slik å beskytte hvelvet mot snø og regn. Byggingen av porten ville ha innflytelse på langt mer enn bare porten selv, en stor del av kurtinen måtte taes ned og funderingen ville ta mye arbeid.
I 1692 slåes det fast i rapporten som sendes til kongen over bygningenes tilstand at porten er så dårlig at den ikke kan brukes lenger. Kongen gir ikke tillatelse (approbasjon) for en stenport, men ber om overslag for en enkel treport. Dette overslaget oversendes, men samtidig gjøres han oppmerksom på at stenene som trengs til en hvelvet vollport finnes på stedet. Det ble da gitt ordre om at en treport med et tak og en espèce de corps de garde skulle bygges. Ǻret etter meldes det at man ikke har rukket å bygge en ny treport, og at vollportens treverk nå er så råttent at man var redd den skulle kollapse under jordtyngden. Kongen ble spurt om han ikke kunne beslutte at porten skulle oppføres i et mer varig materiale.
Kongen ga sin approbasjon i 1695 og samme år ble porten bygget. Den fikk ikke et murt porthvelv, men et tak av bjelker av tykke vrakmaster dekket med tykke furuplanker. I 1696 var vollportvakten ferdig innredet, og den tidligere corps de garde ved porten ble flyttet til Færgeporten.
Under en inspeksjon av festningens verker i 1713 noterte kommisjonen at vaktbygningens tak måtte repareres og at den hadde mangler med hensyn til vinduer og innredning.
Porten er også kjent som Store Voldport.
Galleri
Litteratur
- Verneplan for Fredrikstad festning
- Fredrikstad byleksikon: «Vollporten», besøkt 30. oktober 2011