lokalhistoriewiki.no

Åsgård (Stange gnr. 157/1)

Åsgård er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Tangen[1]. Den grenser bl.a. til Helset og Kongsparten.

Åsgård
Åsgård i Sbb.JPG
Åsgård i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Åsgård
Sted: Tangen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 157
Bnr: 1
Type: Gård

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] hevder at første ledd i navnet kommer vel av áss=ås.

Eiere og brukere

I 1669 var skylden (skattetaksten) ½ hud. Stange prestebord var da eier av gården. Et eierskap som varte fram til 14. august 1858, da det ble utstedt kgl. skjøte på gården til Nils Pedersen.

Den første oppsitter (bruker) vi hører om er Anders Åsgård fra 1618-1861. I 1645 nevnes Albert Åsgård. I manntallet 1664 heter han Albert Arnesen (ca. 1615-). Gården var da i skatteklassen "ødegård".

Ved tinget 23. oktober 1677 ble Halvor Åsgård stevnet til betaling av landskyld (bygselavgift). I skattelistene 1678-1679 betalte Lars Åsgård tienden, mens Anders Åsgård er oppført som oppsitter i jordeboka av 1688. I 1697 var Hans Åsgård oppsitter. (Vi kjenner ikke om det er noen slektsmessig sammenheng mellom disse.)

Ved utskriving av "Skoskatten" i 1711 var brukeren "Nils Aasgaard og hans qvinde med 2 børn". Denne Nils er nok identisk med Nils Gulbrandsen (1649-1721) som døde på Åsgård og begraves 22. mai 1721. Vi kjenner ikke navnet på kona til Nils, men det har sannsynligvis vært Dorte. De to "barna" fra 1711 er:

  1. Goro Nilsdatter (1671-1761) gift i 1717 med Ole Berntsen (1662-1742). Familien bodde på Åsgård eller et Åsgårdeie ihvertfall fra 1717 til 1742. Se Åsgårdeie. Goro døde på Ringnes i 1761.
  2. Gulbrand Nilsen (1678-1750), neste bruker

Gulbrand Nilsen (1678-1750) fikk bygselen på Åsgård 18. juli 1714. Han ble tre måneder senere gift med Siri Simensdatter (1688-1723) fra Dillerud. De fikk barna:

  1. Dorte Gulbrandsdatter (1715-1715)
  2. Nils Gulbrandsen (1716-1716)
  3. Nils Gulbrandsen (1718-1788)
  4. Gunhild Gulbrandsdatter (1721-1732)

Enkemannen Gulbrand giftet seg på nytt med Siri Nilsdatter. Denne vielsen er ikke innført i kirkeboka for Stange. Hvis Siri var fra Stange, har vielsen trolig skjedd allerede i 1723 som er det manglende året i kirkebøkene. Ellers er ikke Siri fra Stange og vielsen har da trolig foregått på hennes hjemsted. Gulbrand og Siri fikk disse barna:

  1. Simen Gulbrandsen (1725-1726)
  2. Kari Gulbrandsdatter (1727-??) gift 1. oktober 1748 med Jens Kristoffersen, neste bruker. (Han ble feilaktig kalt "Kristensen" ved vielsen.)
  3. Simen Gulbrandsen (1730-1730)

I 1749 fikk Jens Kristoffersen (??-??) bygselen. Han hadde giftet seg med forrige brukers datter, Kari Gulbrandsdatter (1727-??). De fikk barna:

  1. Gulbrand Jensen (1749-1751)
  2. Eli Jensdatter (1751-??)
  3. Gulbrand Jensen (1753-??)
  4. Siri Jensdatter (1756-??),

Det er foreløpig uvisst hvor denne familien tok veien videre. Verken Jens eller Kari finnes som begravet i Stange.

Nils Amundsen (1715-1787) overtok bygselen 21. juli 1757. Han var gift med Mari Olsdatter (1733-1802) De fikk barna:

  1. Ingeborg Nilsdatter (1748-1832)
  2. Ole Nilsen (1751-1763), død på Åsgård
  3. Berte Nilsdatter (1753-1827)
  4. Amund Nilsen (1754-1767), død på Åsgård
  5. Eli Nilsdatter (1760-1802) g. 1791 m. Andreas Andersen (1770-??) født på Viksverket. De bodde i 1801 på Søndre Helset.
  6. Ole Nilsen (1764-)
  7. Mari Nilsdatter (1764-)
  8. Anne Nilsdatter (1767-)
  9. Marte Nilsdatter (??-??) hun er ikke

Vi vet foreløpig ikke hvor Nils Amundsen kom fra. Den mest nærliggende muligheten er Romedal, men dette må undersøkes nærmere.

De eldste barna fra Ingeborg til Amund er heller ikke døpt i Stange, så de var født før familien ankom til Stange. Ved tinget 17. november 1762 opplyste Nils at gården Åsgård pinseaften ble "lagt i aske". Nils døde på Kongsparteie i 1787. Kristen Engebretsen (1730-1802) født på Hørland i Østre Toten, men oppvokst på Vie fikk bygselen på gården i 1784. Han var gift med Dorte Pedersdatter (1726-1802). De fikk barna:

Kristen Engebretsen (1730-1802) født på Hørland i Østre Toten, men oppvokst på Vie fikk bygselen på gården i 1784. Han var gift med Dorte Pedersdatter (1726-1802). De fikk barna:

  1. Engebret Kristensen (1762-1841), eide Kongsparten fra 1788.
  2. Peder Kristensen (1759-1827), neste bruker

I 1801[3] var Peder Kristensen (1759-1827) bonde og gårdbeboer på Åsgård. Han hadde overtatt bygselen av gården i 1788 fra sin far. Peder var gift med Berte Nilsdatter (1753-1827). De fikk barna:

  1. Kristen Pedersen (1786-1847) ugift
  2. Dorte Pedersdatter (1788-1877), gift 1818 med Halvor Hermansen (1787-1871). Halvor var født på Helset. I 1819 var de inderster på Åsgård, i 1821 og 1825 husmannsfolk på Åsgårdeie.
  3. Nils Pedersen (1791-) neste bruker


Nils Pedersen, f. 1791, 25/3 1834 gift med Mari Eriksdatter øvre Mostue (1798-1858). Maris foreldre var Erik Andersen og Anne Larsdatter (d. 1849). Anne, g. m. 2. Lars Hansen Mostue, som døde som føderådsmann på Åsgård 12/4 1835 - 67 år. Ved testamente 21/4 1832 var Mari Eriksdtr. innsatt som arving etter Lars Hansen. Nils Pedersen kjøpte ytre Helset i 1871.


Lars Jensen[4] (1829-) fra Korslund i Eidsvold var gårdbruker og selveier i 1865[5]. Han var eier og bruker av Åsgård fra 1865-1869. Han var gift med Marte Kristine Olsdatter (1829-). Hun var også født i Eidsvold. De hadde barna:

  1. Jens Larsen (1852-) født i Eidsvold.
  2. Olava Larsdatter (1855-) født i Stange
  3. Martinus Larsen (1857-)
  4. Ole Larsen (1860-)
  5. Marie Larsdatter (1861-)
  6. Karen Laura Larsdatter (1865-)
  7. Inga Matilde Larsdatter (1868-)

Lars og Marte fikk økonomiske problemer med driften av gården og solgte tilbake gården til Nils Pedersen i 1869. De utvandret da til USA og slo seg ned i Hale, Trempeleau county i Wisconsin.


Even Olsen (1848-) født på Refsal. Even var ugift gårdbruker og selveier i 1875[6], men ble 23/6 1885 gift med Anne Hansdatter (1857-1946) fra Helset ytre nordre. De hadde barna:

  1. Inga Marie Evensdatter, f. 27/4 1886, Helset.
  2. Hilda Oline Evensdatter, f. 1/10 1887 på Åsgård.
  3. Einar Evensen, f. 26/6 1889, på Åsgård,
  4. Dina Margit Evensdatter, f. 30/1 1892 på Helset.
  5. Arne Evensen, f. 11/11 1893, eier av Helset ytre n.
  6. Olaf, Evensen Aasgaard (1900-), eier av Åsgård.
  7. Lydia Evensdatter
  8. Oskar Evensen

I 1891[7] var Even familiens overhode. Even Olsen kjøpte ytre Helset norde i 1900 og overdro den til sin sønn Arne. Selv bodde han fortsatt på Åsgård i 1900[8]. Even bygde om alle husene på Åsgård. Han var også husfar og gårdbruker i 1910[9].


Arne Evensen Åsgård var gårdbruker og selveier på Åsgård i 1920[10]. Han var da ugift.

Olaf Evensen Åsgård, f. 15/12 1900, 1926 gift med Lydia Olsson, f. 3/4 1900 (datter av Ola og Bertha Paulson, Wermland). De hadde barna:

  1. Berit f. 15/3 1938,
  2. Even, f. 15/12 1940.

Even og Olaf Åsgård har dyrket ca. 70 da jord.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Nils Pedersen (1792-) enkemand og føderådsmand i 1865
  • Marthe Pedersdatter (1848-) tjenestepike i 1865
  • Ole Olsen (1842-) tjenestedreng i 1865
  • Severin Olsen (1858-) gårdsgutt i 1875
  • Oline Olsdatter (1855-) budeie i 1875
  • Marte Andersdatter (184?) lægslem, forsørget av fattigvesenet i 1875
  • Kjersti Dyresdatter (1830-) antatt til forsørgelse i 1891
  • Marte Andersdatter (1835-) fra Feiring, antatt til forsørgelse i 1891
  • Georg Pedersen (1869-) tjenestetyende i 1891, født på Bergsjøstuen, i 1900 bodde han i Smitstuen under Skaberud.
  • Oline Martinusdatter (1860-) tjenestetyende i 1891
  • Inger Dyresdatter (1817-) enslig logerende i 1891
  • Anton Knudsen (1881-) tjener i 1900
  • Oline Mikkelsdatter (1878-) tjener i 1900
  • Marte Andersdatter (1836?-) fra Feiring, lægdslem i 1900
  • Berte Larsen (1893-) fra Ringsaker, budeie i 1920.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 var det to husmannsplasser under gården. I 1875 følgende:

Plassene Menningen, Toppen og Nyhus er lagt ut til havn, Åsgårds­stua og Søberg brukes nå under gården. Det bor nå ingen på plassene. Karlstad og Gjerdingen ble i 1923 solgt til forpakteren Herman Johannesen. Hans sønn, Ole, er nå eier. Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[11][12] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Åsgård i folketelling 1801 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Lars Jensen Aasgaard i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Åsgård i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Åsgård i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Åsgård i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  8. ↑ Åsgård i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  9. ↑ Åsgård i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. ↑ Åsgård i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  12. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Åsgård (Stange gnr. 157/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.612946° N 11.239030° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Åsgård_(Stange_gnr._157/1)&oldid=2405871»