lokalhistoriewiki.no

Øvre Mostue (Stange gnr. 188/1)

Øvre Mostue er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger på Strandlykkja, rett ovenfor kirka.

Øvre Mostue
Mostue øvre i Sbb.JPG
Øvre Mostue i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Mostu øvre
Først nevnt: 1613
Sted: Strandlykkja
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 188
Bnr: 1
Type: Gård

Øvre Mostue ble skyldsatt allerede i 1613 (1 hud).

Hovedbygningen bygd i 1855, låve med stall 1855, fjøs 1915, sommer­fjøs 1910, stabbur ca. 1800.

Navnet

Se, matrikkelgården Øvre Mostu.

Eiere og brukere

Mads Morstue er oppsitter 1613 til ca. 1625, dennes sønn,

Peder Madsen, til ca. 1650,

Thore 1650 til 1653,

Ole Arnesen fra 1654. Han dør i 1655 og etterfølges i 1655 av

Ole Gulbrandsen som bruker gården til 1705, da Christen Iversen overtar bru­ken etter å ha eiet den fra ca. 1685.

Mostuegårdene lå i Almenningen og har tilhørt Kongen. Øvre Morstue ble i 1663 solgt til rådmennene, brødrene Christofer og Johan (Jan) Diriksen van Tack, senere er Johan alene ført som eier: Han døde i 1668 og gården ble overtatt av hans arvinger. I 1671 overdrar hans sønn Truls Jansen til sin svoger Claus Jochumsen (gift med hans søster Maren). 11/10 1674, tgl. 29/7 1675 pantsetter Claus gården (sammen med Hof) til Nils Toller for 491 rdr.

Ved skjøte 24/9 1674, tgl. 21/2 1677 selger Claus øvre Morstue (1 hud) til Linnert Linnertsen, men han kom i økonomiske vanskeligheter da flom­men i Glomma i 1675 tok hans tømmeropplag og sagbruk. Vi finner ham senere på Håkåsen i Romedal og Tretteberg i Løten.

Ved matrikuleringen 1669 er Oluf (Gulbrandsen) oppsitter. Gården har vært Kongens, men er solgt til Johan Diriksen. Det heter da: «Engen er forgrodd, kan ved rødning forbedres, i udmarken findes nogle steder som kan være tjenlig til braadeland, ellers ingen nøtig skov».

Kristen Iversen (1651-1733) eide gården fra ca 1686 og overtok bruken i 1705. (Kristen har blitt hevdet å være fra Skodvin i Ringebu.) Øvre Morstue var postgård, den bragte posten mellom Hestnes og Ulvin. Han giftet seg i 1686 med Marte Svendsdatter (1648-1734.). (En sølvskje i skiftet i 1733 som var merket "C.I.S., M.S.D. 1686", bekrefter initialene, "M.S" på kona. (Det har blitt hevdet at Marte var fra "Stenersenslekta" på Vålen i Gausdal.) De hadde barna:

  1. Iver Kristensen (1683-1736), døde på Store Ree.
  2. Svend Kristensen Mostue (-1727), død i Moss
  3. Kristian Kristensen ((1686-1733), neste eier
  4. Nils Kristensen (1690-1777), oppsitter på Nedre Mostue fra 1722.
  5. Ole Kristensen Mostue, bosatt i Moss
  6. Anne Kristensdatter (1688-1754), gift med Simen Pedersen (1678-1715), se Nesten.
  7. Marte Kristensdatter (16xx-), gift 3. juli 1721 med Ole Olsen, se Skaven.
  8. Sofie Kristensdatter (1697-1732), gift med Kristoffer Kristoffersen (1697-1768) på Nesten.

I jordebok 1688 er Christen Moerstue eier.

27/3 1770 selger Jon Chri­stiansen Bjørnstad sin odelsrett i øvre Morstue til Christian Pedersen for 90 rdr. I 1770 selger Christian Pedersen gården til Jens Engebretsen Hommerstad. Det er skifte etter Jens 26/8 1790. Generalinspektør Lassen skriver etter en reise i 1777: «Til Mostugaardene hører meget god tøm­merskov.» - Jens Engebretsens enke, Eli Simensdatter, ble gift igjen med Lars Hansen nedre Morstue, som døde som føderådsmann på Åsgård i 1835 - 67 år gammel.

I 1802 har Ole Olsen Møller kjøpt øvre Morstue - føderåd til Lars Hansen og kone. Ved skjøte 22/12 1809 overdro Ole Olsen gården til Ole Olsen Hammerstad fra Eidsvoll.

8/7 1814 selger Ole Olsen halvparten (5½ skinn) til Jørgen Olsen for 800 rdr., og 26/9 1821 den annen halvpart til Jens Andersen for 400 spd. og føderåd til Ole Olsen og kone. 27/10 1829 selger Jens Andersen sin halvdel til Jørgen Olsen (for 200 spd.) som således blir eneeier.

1/10 1802 er Ole Olsen eier, skyld 1 hud, takst 600 rdr.

1816 har Ole Olsen en formue på 400 spd. og med gjeld 175 spd. og betalte i sølvskatt 4 daler 46½ skilling. Jørgen Olsen en formue på 400 spd. og betalte i sølvskatt 7 daler 96 skilling.

1818/19 fikk øvre Morstue sammenligningstall 10.

1838 er Jørgen Olsen eier, ny skyld 3 daler 3 art 6 skill. (gammel skyld 8½ lispd.).

Kristian Kristensen (1686-1733), ble 3/7 1721 gift med Pernille Jonsdatter (1696-1772) fra Hosmestad (datter av Jon Dyresen Hosmestad fra Stor-Ree). Han overtok bruken av gården i 1722. De hadde barna:

  1. Marte Kristiansdatter (1722-1722)
  2. Anne Kristiansdatter (1724-1766), 20/10 1744 gift med Nils Johan­nesen Hammerstad.
  3. Jon Kristiansen (1726-1802), 2/4 1753 gift med enken Mari Olsdatter Bjørnstad (1725-87) fra Hemstad.
  4. Marte Kristiansdatter (1728-1806), 28/2 1748 gift med Alf Rasmussen Hosmestad (1717-89).
  5. Kristen Kristiansen (1730-), død før skiftet 20/5 1733.

Ved skiftet etter Kristian 20/5 1733 var det et beger merket med "C.C.S.P.J.D. 1721", som nok var en bryllupsgave til Kristian og Pernille, og en sølvskje merket "C.I.S., M.S.D. 1686" som kan ha vært en bryllupsgave til Kristen Iversen og Marte Svendsdatter.

Enken Pernille Jonsdatter ble 15/7 1734 gift igjen med Mikkel Hansen (1690-1780) fra Hemstad som overtok som bruker. Den 30/5 1737 fikk Mikkel avkall fra sine steddøtre, Anne og Marte Kristiansdøtre. De hadde barna:

  1. Malene Mikkelsdatter (1735-1818), 20/7 1756 gift med Borger Jørgensen (1726-) Huseby
  2. Kristian Mikkelsen (1739-1739)

Ved tinget 14/4 1736 kom Ole Iversen Morstue med odels ­og pengemangelslysning på øvre Morstue og 2/6 1753 solgte Nils Iversen sin rett til Jon Christiansen Bjørnstad for 180 rdr., og 20/7 1757 får Mikkel Hansen avkall fra Jon Christiansen Bjørnstad, Nils Johannesen Hammerstad og Alv Rasmussen Hosmestad.

Ved skjøte 11/11 1758 solgte Mikkel Hansen til sin svigersønn, Borger Jørgensen (Huseby) for 550 rdr.

Borger Jørgensen og Malene Mikkelsdatter hadde disse barn, f. på Mor­stue:

  1. Jørgen Borgersen (1757-1757)
  2. Jørgen Borgensen (1758-1759)
  3. Mikkel Borgersen (1760-), Se Lille-Ree.

Borger kjøpte Lille-Ree i 1762 og solgte 29/3 1762 øvre Morstue til Kristian Pedersen Råe for 800 rdr.

Kristian Pedersen gift med Mari Jensdatter hadde følgende barn født på Morstue:

  1. Johan Kristiansen (1764-1764)
  2. Johanne Kristiansdatter (1766-)
  3. Marte Kristiansdatter (1768-).
  4. Peder Kristiansen Strandløkken.

Den 22/7 1762 pantsatte Kristian gården til Hans Jacobsen Vik.

Jens Engebretsen (1735-1790) fra Østre Hommerstad, giftet seg med Eli Simensdatter (1744-1817). Enken Eli ble 10/2 1791 gift igjen med Lars Hansen, nedre Morstue (1769-1835). Ingen barn i noen av Elis ekteskaper. Lars Hansen ble 10/12 1819 gift igjen med enken Anne Larsdatter Mostu­vangen, død 16/10 1849 på Åsgård - 85 år. Ingen barn.

Ole Olsen, f. 1759, d. 1/2 1837, gift med Kirsti Engebretsdatter. Barn:

  1. Berte Olsdatter, f. 1802.
  2. Peder Olsen, dp. 14/8 1803.

Jørgen Olsen (1786-1859) fra Limset i Feiring, (sønn av Ole Kristensen). Av 1. ekteskap med ...........hadde Jørgen disse barn:

  1. Maria Jørgensdatter (1829-1859)
  2. Ola Jørgensen (1823-) (Spitalsvangen, Vesteng), gift med Karen Hansdatter Holtgrinda, N. Odal (6 barn).
  3. Hans Jørgensen (1834-1902), neste eier

Jørgen Olsen ble 3/1 1840 gift på nytt med Berte Olsdatter Morstue (1800-1872) født i Eidsvoll. De hadde barna:

  1. Andreas Jørgensen (1841-1909), gårdbruker og selveier av Finstuen (247c) i 1865, eier av Nedre Mostue, 31/3 1876, gift med Inge Pedersdatter Spitalen.
  2. Oline Jørgensdatter (1844-), på Øvre Mostu i 1865, gift med Ole Svendsen, eier av Olsby, senere av Fallet.

I mai 1829 pantsatte Jørgen Olsen gården. Han kalles da Praim, Eids­voll. Jørgen Olsen døde 8/11 1859 på hjemvei fra kverna.

Hans eldste sønn, Ola overtok, men måtte gå fra gården. Hans nest eldste sønn, Hans Jørgensen, overtok etter Ola.

Ola Jørgensen (1823-) bodde fortsatt på Øvre Mostu i 1865, men var da "husmann uten jord". Han hadde barna:

  1. Berte Maria Olsdatter (1851-)
  2. Ole Olsen (1856-)

Hans Jørgensen (1834-1902), 26/10 1860 gift med Marie Dyres­datter (1837-1916) fra Skaven. (Ved ft. i 1865, ble hun kalt "Maria Kristoffersdatter".) Han var gårdbruker og selveier ved folketellingen i 1865[1]. De hadde barna:

  1. Jørgine Hansdatter (1861-1939), gift med Reinhard Hedemann (1854-1937), se Bækengen.
  2. Dyre Hansen (1865-1870)
  3. Martin Hansen (1868-1938), neste eier

De hadde i 1865 også en fostersønn, Jens Olsen (1853-).

Ved matrikuleringen i 1886 var Hans Jørgen­sen eier, ny skyld mk. 7,08. Marie var føderådskone i 1910.

Martin Hansen Mostue (1868-1938), overtok som bruker i 1894. Martin hadde en sønn før ekteskapet med Thea.

  1. Toralf Mostue (1890-1968), skogsarbeider på Øvre Mostu i 1910, gravlagt i Brumunddal[2].

Han ble 3/1 1894 gift med Thea Hansdatter Mostue (1866-1939), fra Kjernli, Odal. Martin var gårdbruker og selveier i 1900[3], 1910[4] og 1920[5]. De hadde barna:

  1. Hans Mostue (1894-1977), neste eier
  2. Marie Mostue, f. 9/10 1895, gift med Martinus Romsås, Kjeldsrud.
  3. Edia Mostue, f, 17/9 1897, gift med Sigurd Johnsrud, Søe, f. 1896, bygde Bakkely, øvre Mostue.
  4. Einar Mostue (1900-1992), Mostuvangen, gift med Karen Marie Hansdatter Vesteng (1908-1994) fra Spitalen.
  5. Dyre Mostue, f. 29/8 1903, sporvognskonduktør, Oslo, gift med Jensine Størland.

Martin Hansen ryddet og dyrket 8 dekar.

Hans Martinsen Mostue (1894-1977)[6] overtok som bruker i 1924. Han ble 1926 gift med Odlaug Edvardsdatter Mostue (1902-1991) fra Huse, Løten, datter av Edvard Antonsen Huse. De hadde barna:

  1. Hans Mostue (1932-2002)
  2. Jørn Mostue, f. 1941.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Anton Olsen (1849-) fra Romedal, tjenestekar i 1865
  • Gorine Sørensdatter (1845-) fra Odalen, tjenestepike i 1865
  • Lisbet Jensdatter (1849-) tjenestepike i 1865
  • Martin Olsen (1861-) Berte Olsdatters sønnesøn i 1865

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

20/9 1811 ble utskilt Strandløkken, skyld 1 skinn, Mostuvangen og Slått­sveen, skyld 19 skill., og Kalvløkken skyld 18 6/25 skill.

Strandløkken med Kalvløkken (Fredrik Peder­sen) gnr. 188, bnr. 3, skyld mk. 1,85.

Kvernen som lå litt oven­for plassen Kirkenær, ble lagt ned ca. 1870.

Siden 1886 er utskilt: Bekkengen, Sørbråten, Sørbråten nedre, Tangbakken, Habberstad, Solvang, Arnesveen, Strandløkken skole, Kirkenær, Blystad, Romsås, Trudvang, Strandli, Arnestuen, to Sørbråtplasser, Bækkely.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[7][8] hovedkilde.

  1. ↑ Morstu øvre i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  2. ↑ https://slektogdata.no/gravminner/grav/b38aa0ee-05e5-43e4-93df-4487dc5435dc
  3. ↑ Morstue øvre i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Moestue øvre i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Øvre Mostue i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ https://slektogdata.no/gravminner/grav/ae0d1b62-26e8-48b3-a4cd-aab5af56afb7
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Øvre Mostue (Stange gnr. 188/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.512703° N 11.250166° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Øvre_Mostue_(Stange_gnr._188/1)&oldid=2525750»