Nedre Mostue (Stange gnr. 189/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nedre Mostue
Mostue nedre i Sbb.JPG
Nedre Mostue i Stange. Fra Stange bygdebok b.2 (1952)
Alt. navn: Morstue nedre
Sted: Strandlykkja
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 189
Bnr: 1
Type: Gård

Nedre Mostue var en tidligere gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården lå lengst sør i Stange på grensa mot Eidsvold. Gården har blitt "spist" av utbyggingen av vei og jernbane langs Mjøsa. Av matrikkelnummeret 189/1 eksistere nå bare at par mindre parseller nede ved stranda.

Gårdene Morstue lå i Almenningen og ble fra gammelt av betrak­tet som Kongens eiendom.

Nabogårder var Øvre Mostu i Stange og Skrårud i Eidsvold.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[1] ....

Navnet settes alminnelig i forbindelse med Mjøsens navn (Mjors), men dette synes ikke språklig mulig. Derimot er det sikkert sammenheng med Morskogen. Første ledd i navnet kan tenkes å være det gamle ord mord = skog, grenseskog. Morstue er nevnt i 1594 ved biskop Jens Nilsens visitasreise.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok


Nedre Morstue ble i 1668 solgt til lagmann Nils Toller som en del av Almenningen.

Husene har antagelig hele tiden tilhørt oppsitteren. Den første oppsitter som kjennes er Ole Wilberg, deretter Peder Madsen (se øvre Morstue) til ca. 1649, så en Daniel, deretter Ole Svendsen (gift med Daniels søster). Ole Svendsen reiste senere til Trondhjem, hvor han ennå levet i 1669. Så kom Ole Olsen, deretter Hans Hessel (før 1664). Han er død ca. 1680. Og omkring 1680 er Christen Iversen flyttet inn. Omkring 1720 må grunnen være falt tilbake til kronen.

Ved matrikuleringen 1669 er Hans Hessel oppsitter. Det er gjestgiveri på gården og den er kronens. Skyld 3 fjerding tg. Det heter da: «Da denne plads er anordnet til gjestgiveri, har den derfor været fri for skatt og andet for at huse almuen og andre reisende, den nyder aarlig told av Romedal og Stange sogn.»

Ved tinget 2/4 1666 stevnes Svend Olsen Dillerud for ærerørige ord mot Hans Hessel på Morstue. Grunnen til stevningen skriver seg fra en gang Svend Dillerud og Ole Lang-Ree hvilte på Morstue. Hans Hessels kone sa da om et markstykke at det var et godt tysk, hvortil Svend svarte: «Er det alltid så godt det som kommer fra Tyskland?» Ved tinget 11/12 1666 erklærte Svend at han vet bare godt og vel å si om Hans Hessel og hans familie, men Svend måtte betale bot.

22/3 1665 pantsetter Hans Hessel på Morstue til Hr. Laurids Olufsen i Grue Morstue (3 fjerd. tg.), Austad og Siggerud i Eidsvoll for 270 rdr. Omkring 1680 må Christen Iversen ha flyttet inn, han er blitt eier av øvre Morstue omkring 1685. Det er skifte etter Christen 12/1 1734, brutto 512, netto 494 rdr.

Ved skjøte 19/8 1720 overdrar Christen sin del i nedre Morstue til sin sønn Nils Christensen.

Ved matrikuleringen 1723 er Nils Christensen oppsitter. Kongen eier grunnen, oppsitteren husene. Det sies da: «at pladsen er - efter passered kommisionsforretning - grundet Kongens naadigste befaling, anseet at være fri for alle ordinære skatter og avgifter i henseende til de reisende med øl og mat samt husværelse i mot betaling forsynede samt reisendes befordring over Morskogen. Saafremt Kongen fremdeles ikke skulde behage at lade den beholde sine friheder ansees den at skylde 1 hud 1 skinn.»

Ved tinget 16/11 1734 beviser Nils Christensen at han har skutt en bjørn og fanget 2 bjørneunger.

Ved skjøte 23/7 1750 selger Nils Christensen en del (1 skinn) til sin svigersønn sersjant Lars Olsen Lund (Petlund) og 21/11 1763 er gården blitt skyldsatt (1 hud). 13/7 1769 gir fogden Robsahm bygsel på 1 hud til Lars Olsen.

13/7 1769 får Lars Olsens svigersønn, Hans Larsen Lalum, bygselen.

1/10 1802 har oppsitteren Hans Larsen bygsel på 1 hud, takst 600 rdr. 1816 er Hans Larsen oppsitter, gården tilhører Ankers fideikommis. Hans Larsens løsøre m. v. taksert for 600 spd., han eier dessuten 100 spd. og betaler i sølvskatt 13 spd. 78 skill.

I 1817 er Peder Pederen gjestgiver. Ved tinget 10/8 1817 søker han om at Morstue blir fast skysstasjon, og at Nils Andersen Nødsle blir skyss­skaffer. Fogden er enig. 1818/19 er Peder Pedersen oppsitter. Skylden er 10 lispd. og den får sammenligningstall 12. Det er da en bekkekvern til gården. 16/8 1822 holdtes forhør på Morstue. Gjestgiver Peder Pedersen er av bokhandler Hjelm i Kristiania meldt for skyssforsømmelse.

Ved skjøte 10/12 1822 selger skiftekommisjonen i det Ankerske fidei­kommis gården til Peder Pedersen for 1500 spd.

Fra 1830 er Anders Nilsen Ulvin oppsitter og skysskaffer. 10/2 1834 behandles en sak om skyss. Det ble da opplyst at det ikke hadde vært noen klager i den tid (ca. 3 år) da Anders hadde vært skysskaffer. Hans sønner, Nils (19 år) og Hans (17 år) var da skysskarer. Ved tinget 14/6 1838 klager Anders Moestue over at han er pålagt å svare 3 spd. av gjest­giveriet til fattigkassen og han sier opp skysstasjonen. Ved matrikulerin­gen 1838 får gården en skyld av 4 daler 13 skilling.

Ved skjøte 31/7 1839 selger auksjonsforvalteren gården til Anders Nilsen for 1330 spd. Anders Nilsen døde i 1850 og 23/8 1850 får hans enke, Mari Hansdatter, tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Anders Nilsen var eier av Ulvin nedre 1807-46. Han tok navnet Moestue da han flyttet til Mostue i 1830. Hans sønn, Hans, overtok Ulvin i 1846, og hans eldste sønn, Nils, overtok Mostue etter Anders' død. Nils Moestue eide også nabogården Skrårud i Eidsvoll.

Nils Moestue solgte i 1863 Mostue til sin svoger Andreas Nøttestad, og Nils kjøpte i 1873 gården Vik og flyttet dit. Allerede i 1848 hadde dog Nils Moestue vært gårdsbestyrer på Vik.

I 1875 solgte Andreas Nøttestad Mostue og kjøpte Hov.

1875 er Ole Peter Monsen eier av Mostue, fra 1886 Andreas Jørgensen (Søe), fra 1910 hans svigersønn, Andreas Olsen Søe.



Kristen Iversen, f. o. 1650, begr. 3/5 1733 (skifte 12/1 1734), født i Skodvin, Ringebu, gift med Marte Svendsdatter, f. o. 1648, begr. 14/11 1734, av Stenersenslekten fra Vålen i Gausdal. Barn:

  1. Iver, i 1730-årene bosatt på Kongsberg. 2 av hans sønner, Ole og Nils, kommer med odelssøksmål på Morstue henholdsvis 1736 og 1753. Den Nils Iversen som 14/10 1759 ble gift med Berte Jacobsdatter er muligens Ivers sønn. 13/11 1736 begraves ved Stange kirke Iver Christensen Stor-Ree, 53 år. Han skulle da være født o. 1683. Han bodde muligens hos sin søster Anne.
  2. Svend, kjøp­mann i Moss, d. 17/1 1727, gift med Dorte Pedersdatter Barn: a) Svend (1719-52), prest, far til rådmann Jens Moestue, Kristiania. b) Marte, f. 1723, c) Elen Marie (1725-61), gift med kjøpmann i Kristiania Fridrich Clausen, eier av Bærums Verk m. v., stamfar for slekten Clauson-Kaas i Danmark og Tyskland.
  3. Christian (1686-1733), eier av øvre Morstue.
  4. Nils, opp­sitter på nedre Morstue fra 1722.
  5. Ole, bosatt på Moss.
  6. Anne, f. o. 1688, begr. 14/8 1754, gift med 1. Simen Pedersen Næsten, d. 1716, gift med 2. Dyre Jensen Stor-Ree (1680-1732). 21/6 1735 gift med 3. Peder Olsen Petlund.
  7. Marte, 3/7 1721 gift med Ole Olsen Tyljuen på Skaven (fra Hosmestad). Barn: a) Marte, dp. 13/1 1726, b) Sisil, dp. 7/3 1728, c) Ole, dp. 24/9 1730, d) Kristian, f. 1733, e) Marte, f. 1736, f) Marte, f. 1738, g) Sofie, f. 1738, h) Lars, f. 1742. -
  8. Sofie, f. o. 1697, begr. 2/6 1732, 1719 gift med Kristofer Kristofersen Næsten.

Marte Svendsdatter hadde før giftermålet med Kristen en sønn med lensmann Paul Kristensen, Gausdal, nemlig Nils Poulsen, som ble gårdbruker på Korsødegården og lensmann i Stange, og hans datter Goro ble gift med Jens Pedersen Skramstad, Toten.

Nils Christensen, f. o. 1690, begr. 7/7 1777, gift med Dorte Olsdatter Hosmestad, begr. 7/12 1755. Barn:

  1. Marte, dp. 27/9 1716, begr. 4/5 1795, 1737 gift med 1. Lars Hansen, Hemstad (1717-47), gift med 2. Peder Rasmussen Atlungstad (1721-1810).
  2. Ole, dp. 23/1 1718.
  3. Anne, dp. 20/5 1720, begr. 8/4 1764, 11/10 1742 gift med Simen Hansen, n. Hestnes, d. 1755.
  4. Sofie, f. o. 1723, 13/4 1747 gift med 1. Jacob Kristofersen Virsrud (fra Næsten), d. 1749, gift med 2. Thomas Mikkelsen Oug, Vang.
  5. Sisil, dp. 26/8 1725, begr. 2/9 1764, 22/2 1748 gift med sersjant Lars Olsen Petlund (1712-73).


Lars Olsen (1712-1773) og Sisil Nilsdatter (1725-1764) hadde barna:

  1. Dorte Larsdatter (1749-1782), gift med Hans Larsen Lalum.
  2. Ole Larsen (1751-1815), 18/4 1793 gift med enken Else Johansdatter Fokhol.
  3. Nils Larsen (1754-1790), gårdbruker Guthus, gift med Ingeborg Eriksdatter Guthus (1764-1828).
  4. Anders Larsen (1756-1757)
  5. Anders Larsen (1758-1758)
  6. Peder Larsen (1762-)


Hans Larsen, dp. 10/2 1732, d. 30/12 1825 (skifte 10/2 1826), gift med 1. Dorte Larsdatter Morstue (1749-1782). Barn:

  1. Lars (1769-1835), 10/2 1791 gift med 1. enken Eli Simensdatter øvre Morstue, d. 9/7 1817 – 73½ år. 10/2 1819 gift med 2. enken Anne Larsdatter Mostuvangen.
  2. Ole, f. 1772, d. før 1826, bosatt Krogfoss, gift med Anne Olsdatter Krogfoss, Ullensaker (3 barn).
  3. Live, f. 1775, bosatt Ørbek, Eidsvoll.
  4. Eli, f. 1777, d. før 1826.
  5. Kari (1781-85).
  6. Sidsel, f. 1778, 7/6 1806 gift med enkemann Anders Nilsen Nødsle (Busvold). Barn: a) Hans, f. 3/2 1809, b) Marte, f. 10/6 1812, c) Dortea, f. 12/10 1814.

Det er skifte etter Sidsel Hansdatter 9/7 1822. -

Hans Larsen ble gift igjen med Kari Engebretsdatter, d. 5/2 1823 - 75 år. Barn:

  1. Herman, f. 21/8 1787,
  2. Even, f. 13/6 1790,
  3. ?, f. 14/7 1793.


Peder Pedersen, Nøkleby v., 20/2 1823 gift med Lisbet Andersdatter Nødsle, dp. 7/6 1801. Barn:

  1. Karoline, f. 23/2 1824,
  2. Martinus (1824-1825).
  3. Martinus, f. 23/12 1825, 13/2 1864 gift med Eli Alfsdatter Vettenødegård. I 1841 på n. Ottestad.
  4. Peder, f. 31/12 1827.


Anders Nilsen Ulvin, d. 1850, gift med Mari Hansdatter Svendby, Feiring. Barn:

  1. Nils, f. 1/6 1814, d. 16/10 1889, ug., eier av Skrårud, Mostue og fra 1873 av Vik.
  2. Hans, f. 1816, eier av Ulvin, Eidsvoll.
  3. Jens, f. 1823, d. 4/9 1911, gift med Berte Marie Enger, Eidsvoll, f. 1829, d. 29/6 1911. Om deres barn se Vik.
  4. Johannes, f. 20/6 1829.
  5. Marte Marie, f. 1834, d. 6/2 1877, gift med Andreas Amundsen Nøttestad (1829-94).


Andreas Amundsen og Marte Marie Andersdatter har disse barn f. på Mostue:

  1. Anders.
  2. Agnes, begge f. 5/5 1863.

Mere om slekten under Hov.


Ole Peter Monsen (1848-) født i Tønsberg, var gårdbruker, selveier og sasjonsholder i 1875[2]. Han var gift med Dina Albertine Olsdatter (1845-) født i Eidsvoll. De hadde barna:

  1. Ole Martinus Olsen (1874-1878)
  2. Trine Marie, f. 13/8 1879.


Andreas Jørgensen, f. 14/7 1841, d. 30/8 1909 (i 1886 på Søe). 31/3 1876 gift med Inge Pedersdatter Finstuen, Spitalen (1842-15/12 1898). Barn:

  1. Peder (1878-86).
  2. Jørgine, f. 1877, gift med Andreas Olsen Søe, f. 1871.
  3. Martin, f. 14/5 1882, utvandret til U.S.A.

Fra 1910 var hans svigersønn, Andreas Olsen Søe, eier av Nedre Mostue. Andreas fikk skifteskjøte på gården 28/4 1917. Andreas Olsen Mostue (1871-) (sønn av Ole Nilsen og Marte Marie Søe) og Jørgine Andreasdatter Mostue (f. 1877) hadde barna:

  1. Olaf, f. 1910, Mostue nordre, 1931 gift med Elly Hagen, f. 1912.
  2. Arne, f. 1912, lastebileier, 1941 gift med lærerinne Inger Edvardsdatter Huse (En sønn, Anders).


Olaf Andreassen og Elly (f. 1912) har barna:

  1. Gunvor, f. 1931.
  2. Agnes, f. 1933.
  3. Ola, f. 1939.
  4. Kjell Håkon, f. 1943.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Marte Kristoffersdatter (1817-) tjenestepike i 1875
  • Karin Martine Jensdatter (1859-) tjenepike i 1875
  • Maren Simensdatter (1859-) tjenestepike i 1875
  • Helene Thorsdatter (1847-) budeie i 1875
  • Gudbrand Olsen (1851-) fra Langset sokn, gårdsgutt i 1875
  • Ludvik Henriksen (1854-) tjenestegutt i 1875
  • Hans Larsen (1861-) skydsgutt i 1875
  • Peder Klabo Olsen (1809-) fra Nordre Aardals prestegjeld, lægdslem og vedhugger i 1875

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1723 var det en husmann, i 1777 to.

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:
Bnr. Navn Nyryddet Fradelt Tidligere navn Merknader Ft 1920
1 Nedre Mostue
2 Øvre Mostufallet 1826 Kommunen i 1886, husmannsplass i 1875
3 Nedre Fallet Kristian Fredriksen
4 Søe 1826 Andreas Jørgensen
5 Mostuødegård 1839 Martin Gulbrandsen
6 Søe vestre 1857 Ole Nilsen
7 Nordre Mostue Otto Johansen
Dreierstuen Husmanssplass, frasolgt før 1940
Sørbråten øvre Husmannsplass, frasolgt før 1940
Sørbråten nedre Husmannsplass, frasolgt før 1940
Finstuen Seter i Spitalen
9 Solheim Frasolgt etter 1885
Sjøglimt Frasolgt etter 1885
Rognstad Frasolgt etter 1885
Mostubråten Ryddet fra Almenningen, fikk egen matrikkelnummer 208/1

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[3][4] hovedkilde.

  1. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  2. ↑ Morstu Nedre i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Nedre Mostue (Stange gnr. 189/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.507046° N 11.242275° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nedre_Mostue_(Stange_gnr._189/1)&oldid=2094961»