Akersberget gruver
Akersberget gruver ligger i berget under Gamle Aker kirke ved Akersbakken og er det eldste påviselige bergverk i Norge. Det ble her drevet gruvedrift på sølvholdig blyglans og er første gang omtalt i Historia Norvegiae fra 1170-årene.
Antatt drift før år 1000
Histoira Norvegiae har en beskrivelse av en rikholdig sølvgruve ved Oslo som ligner på Akersberget. Den skal ha vært i virke sannsynligvis før år 1000, altså allerede før Harald Hardråde angivelig grunnla byen i 1050.
I beskrivelsen fra 1170-åra er gruven allerede lagt ned, selvom den var rikholdig, da det viste seg umulig å holde den tom for vann. Gruvedriften kan i denne perioden ha blitt lagt ned og gjenopptatt flere ganger.
Også i senere kilder, blant annet rapporter fra Strasbourg i 1532 og Basel i 1544, begge på latin omtales også de gamle sølvgruver ved Oslo. Basel-rapporten forteller at i Norge ble det drevet sølvgruver mellom borgen Akershus og byen Oslo, noe som peker mot Akersberget.
Drift fra 1520
I 1519 var den fornyet interesse for mulighetene, og Christian II sendte bergverkfolk til området. Lederen var den tyske bergmester Bartholomæus Pantgartner som forpaktet gården Haugen (senere Schultzehaugen) og startet året etter bergverk på gårdens grunn.
I kampen om kongemakten mellom Christian II og Frederik I tok sistnevnte blant annet kontrollen over gruvedriften i Akersberget i 1524, hvor det på denne tiden var full drift. På denne tiden begynte man å prege årstall på myntene, og på mynt slått under Frederik I er det mynt fra Oslo med årstallene 1525, 1528, 1530 og 1531, samt fra Bergen med årstallet 1530.
Prøvedrift 1581
Malmforekomstene ble omtalt blant annet av , men det er ikke klart hvor lenge virksomheten fra 1520 varte. I 1579 blir de omtalt som nedlagt, da Frederik II viste interesse for mulighetene som var interessert i forekomstene, og en gjenopptakelse ble anbefalt av tyskeren Hans Görbirk (eller Görwick).
Dette arbeidet kom igang i 1581 og man gikk igang med å lense og tørke en av gruvene. 13. febriar 1851 ble det meldt at de hadde kommet 40 meter ned og det var enda tre favner (i underkant av seks meter) igjen før de kom til bunnen. Det ble da bestemt å gi opp forsøket det det så langt ikke var funnet drivverdig malm.
Prøvedrift 1610 og 1619
Det var ny forsøksdrift i 1610 og i 1619 ble det påvist sølv etter at prøver tatt av bergmester Kupfer var analysert, men det er ikke noe som tyder på at det senere har vært forsøkt utvunnet sølv av gruvene.
Ølhaller fra 1843
Da bryggeriene begynte å produsere undergjæret øl, særlig bayerøl var mest populært fram til krigen, var det viktig å holde gjæringsprosessen stabil og kjølig. Etter omfattende anleggs- og innredningsarbeider gjorde deler av gruven tjeneste som ølkjeller for Ytteborgs Bryggeri fra 1843.
Det var for sin tid et svært moderne anlegg, med store, teglsteinskledde lagerrom og kong Oscar I var tilstede da det åpnet. Lageret ble brukt til gjæring av ølet på tønner, og når det var ferdig ble det fraktet til bryggeriet for tapping på flasker.
Adkomsten til hallene var da fra et bindingsverkshus i Akersbakken 24. Bygningen hadde to vindeltrapper ned til lageret og i midtren av trappene var det heiser til øltønnene.
1900-tallet
Mye av det øvrige gruveanlegget ble ødelagt da kommunen i årene 1908 til 1810 sprengte ut fyllmasse til kaianlegg fra gruvene. Under dette sprengningsarbeidet kom de over både stoller (horisontale tunneler) og synker (loddrette sjakter) fra den tidligere gruvedriften. Disse funnene ble imidlertid bare sprengt vekk og det ble ikke gjort noe for å bevare disse eller på å lage noe kart over området.
Under okkupasjonen ble de tidligere ølhallene brukt som grønnsakslager, og man åpnet da en transportinngang fra Akersbakken 22. Bindingsverkshus på overflaten ble revet i 1950-åra i forbindelse at Gamle Aker kirkegård ble utvidet. I dag er bare transportinngangen fra krigens dager synlig.
Men det finnes fortsatt rester av gruveganger i Maridalsveien 26-28 og Akersbakken 10–12. Førstnevnte er to synker nedover i fjellet, mens sistnevnte er en 20 meter lang stoll inn i fjellstiden som ble oppdaget under grunnarbeider tilknyttet Stenersengården i 1977.
På området, bak Maridalsveien 26, åpnet Viken energinett i 1998 en transformatorstasjon, med navn Akersberget understasjon. Dette ødela imidlertid ikke restene etter gruvedriften og restene av gruvegangene er bevart.
De gjenstende restene av gruveanlegget er automatisk fredet i henhold til kulturminneloven, og ølhallene er kommunalt listeført for bevaring.
Kilder
- Akersbergets gruver i Oslo byleksikon
- Akersberget på industrimuseum
- Tidslinje, Gamle Aker kirke
- Gruvedrift under kirken, Gamle Aker kirke
- Akersberget gruver på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no