Amtmann
En amtmann var den øverste verdslige embetsmann i et amt. Han ledet driften av amtets institusjoner, og var statens tilsynsorgan.
Med formannskapslovene av 1837 ble amtmannens arbeidsområder innsnevret, idet ansvar for helsevesen, offentlig veibygging og vedlikehold av lokale veier ble overlatt til kommunene. Amtmannens ansvar for rettsvesen, politi og formynderordningen ble også begrenset i og med formannskapslovene.
I 1919 ble amtene omgjort til fylker, og den nye tittelen for statens representant ble fylkesmann.
Stiftamtmann
En stiftamtmann var amtmann i et stiftamt, det vil si et amt hvor biskopen over et stift residerte. Hvert stift omfattet som regel flere amt. For eksempel var amtmannen i Søndre Bergenhus amt også stiftamtmann i Bergen stift, og i Akershus stift var det en stiftamtmann i Akershus amt og andre amtmenn i Smaalenenes amt, Hedemarkens amt, Christians amt, Buskerud amt og Jarlsberg og Laurvig amt. I 1864 ble Hamar stift opprettet, og Hedemarkens amt ble stiftamt. I andre halvdel av 1800-tallet bortfalt forskjellen mellom stiftamt og amt, men titlene ble fortsatt brukt til amtene ble fylker da loven om endring av rikets inndelingsnavn ble vedtatt i 1918.
Kilder og litteratur
- Amtmann i Norsk historisk leksikon.
- Amtmann på Wikipedia på bokmål og riksmål.