Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)

Anna Petrea Eilertsen Østby (født 18. oktober 1894Hvaler, død 23. april 1945 i Pommern) var arkivar. Under andre verdenskrig var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra Våre falne.

Hun var datter av skipsfører Ole Jakob Eilertsen (f. 18. Desember 1858) og Lovise Alethe Eilertsen f. Dahl (f. 25. September1865), og vokste opp i Korshavn på Hvaler.

I 1935 ble hun gift i Oslo med disponent Hilmar Østby (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i Vidars gate 4.[1] De bosatte seg etter en tid i Nittedal.

Hun gikk på handelsskole og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre illegale aviser. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med Ingeborg Relfling Hagen og ble aktivt med i den illegale avisa "Jøssingposten".

Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i Åkebergveien, og ble så overført til Bredtveit fengsel. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på Møllergata 19. 25. april 1944 ble hun sendt til Grini, der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i Aker Kommunes kontorkompleks.

Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole.

Referanser

  1. «Lysinger» i Norsk Kunngjørelsestidende 1935-02-11. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder