Bærum rådhus
Bærum rådhus, Rådhustorget 4, Sandvika, sete for kommunens styrende organer og en rekke kommunale kontorer, tegnet av arkitekt Magnus Poulsson.
Første byggetrinn, østfløyen og det 31 m høye tårnet i nygotisk stil, stod ferdig i 1927, men behovet for mer plass meldte seg etter andre verdenskrig. Andre trinn stod ferdig i 1960, med to nye fløyer i vinkel. Sammen med østfløyen dannet de den vakre borggården. Vestfløyen mot elven fikk en særskilt behandling, med en svalgang i naturstein, dekorert med relieffer.
Rådhuset – spesielt vestfløyen – er kjent for sin utsmykning. «Munthe-rommet» inneholder sju malerier av Gerhard Munthe, opprinnelig malt til en stue på Lille Reistad i Lier i 1916. Håkon Stenstadvold har utført både billedveven bak ordførerstolen og intarsia-arbeidene i panelet i kommunestyresalen. Andre fremtredende kunstnere som er representert i rådhuset, er malerne Harriet Backer, Johan Fredrik Eckersberg, Johannes Flintoe, Kitty Kielland, Eilif Peterssen, Axel Revold, Christian Skredsvig, Henrik Sørensen, Dagfin Werenskiold og Erik Werenskiold. De fleste av disse bodde også i Bærum. Arnold Haukeland har laget Rytterstatuen, Bærums offisielle minnesmerke over de falne i andre verdenskrig, med inskripsjonen «Frihet og liv er ett», i rådhusparken (utført 1947, avduket i 1953) og fontenen «Elementene» i borggården (1964) – den første abstrakte skulptur brukt i offentlig utsmykning i Norge. Utenfor rådhuset står dessuten et skilt med retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.
Rådhuset har automatisk klokkespill, som spiller timeslag, kvarterslag og ritorneller (timemelodier). Hver hele time fra kl 09.00 og til og med kl 21.00 slår timeslagene på klokkespillets største klokke som veier 680 kg og gir tonen g1. Timeslagene innledes med et tema som Geirr Tveitt har komponert spesielt for klokkespillet i Bærum rådhus. Hver halve time markeres med siste del av Tveitts tema. Ritornellene blir spilt etter timeslagene kl 09.00, 12.00, 15.00, 18.00 og 21.00.
Etter at ideen om klokkespill ble lansert i 1967, ble dette levert av Olsen Nauen klokkestøperi i 1974 og installert i klokketårnet. Dette besto opprinnelig av 25 klokker. 2002 ble det oppgradert for automatisk spill, og i 2009 ble det utvidet til 39 klokker og ferdig.
Bærum rådhus mottok prisen Houens diplom for god arkitektur i 1930 (for østfløyen med tårnet, de andre fløyene kom til senere).
Galleri
Bærum rådhus sett fra sjøsiden, ved Europavei 18.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Borggården ved Bærum rådhus i august 2021.Foto: Stig Rune Pedersen
Bærum rådhus mottok Houens diplom i 1930 (for østfløyen).Foto: Stig Rune Pedersen
Trapp, Bærum rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Krigsminnesmerke utenfor Bærum rådhus, utført av Arnold Haukeland.Foto: Stig Rune Pedersen
Bærum rådhus, motiv fra østre hjørne, mot Sandviksveien.Foto: Stig Rune Pedersen 2021)
Skilt utenfor rådhuset med angivelse av retning og distanse til Bærums vennskapsbyer.Foto: Stig Rune Pedersen (2023)
Kilder
|
Bærum rådhus er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |