Bardu kommune
Bardu kommune er en kommune i Troms fylke, med Setermoen som administrasjonssentrum og eneste tettsted, Bardu ble utskilt som egen kommune fra Ibestad kommune i 1854.
| Bardu | |
|---|---|
| |
| Basisdata | |
| Kommunenummer | 5416 |
| Fylke | Troms |
| Kommunesenter | Setermoen |
| Areal | 2703.89 km² |
| Areal land | 2528.08 km² |
| Areal vann | 175.81 km² |
| Folketall | 0 (2025) |
| Målform | nøytral |
| Nettside | Nettside |
| Liste over ordførere | |
Historie
Det første møtet i herredstyret ble holdt den 6. november 1854, og senere stortingsmann Peder Andersen Moen, ble første ordfører. Likevel ble Bardu eget «forligelseskommissionsdistrikt» allerede i mai 1842, og første forlikskommissær ble Even Larsen Moe.
Den første bosetningen av fastboende bønder skjedde i 1791 på Bardujord, og de to første rydningsmenn, var Ole Olsen Brandvold fra Alvdal og Jon Simonsen Kalbækken fra Tynset, med sine familier. Den første som ble født i Bardu av nybyggerne var Sigrid Jonsdatter, født 1795.
Bardustua på Bardujord er et minne om de første nybyggerne, som etter tradisjonen ble satte opp i 1791. Imidlertid har en dendrokronologisk undersøkelse vist at tømmeret til stua ble hogd i 1820 og 1821, så den kan tidligst være satt opp da.[1]
Ved kongelig resolusjon av 26. juni 1821 ble det gitt tillatelse til å bygge en kirke for Bardu sokn i Ibestad prestegjeld, Innvielsen av Bardu kirke skjedde søndag 12. juli 1829. 22. februar 1853 ble Bardu sokn sammen med Målselv sokn i Lenvik prestegjeld lagt til det nye Målselv prestegjeld. Bardu ble eget prestegjeld i 1955, og første sogneprest ble Nils Jørgen Reistad.
Bardu fikk kommunalt ansatt jordmor i 1860, med Karen Lundberg, som den første.
Bygda Bardu var en del av Astafjord tinglag frem til 1856 da den ble en del av Målselv tinglag.
Forsvaret har vært til stede i Bardu siden 1898, da "Bardo kredskopani" ble opprettet. med Kaptein Jackwitz som kompanisjef. og i dag er Setermoen leir tilholdssted for Artilleribataljonen, Panserbataljonen og Sanitetsbataljonen. Forsvarets verksted, Forsvarets logistikkorganisasjon, Etterretningsbataljonen har hovedkvarter her.[2]
Og Troms Forsvarsmuseum ligger også på Setermoen. Troms militære sykehus, TMS. opprettet i 1954, ble nedlagt i 2014. En flyvirksomhet som hadde tilhold på Artilerisletta, var forsvarets observasjonsfly, populært kalt "Setermokråka", som ofte var å se i lufta over Bardu, flytroppen eksisterte fra 1958 og opp til 1980-tallet.[3]
Kommunehuset sto ferdig i 1974, og ble åpnet av daværende ordfører Paul Os. Og her brukte han for første gang det nyervervede ordførerkjedet, som for øvrig sikkert er det eneste ordførerkjedet med et bilde av en stridsvogn på.[4]
Rohkunborri er Bardus høyeste fjell på 1 659 moh. og har gitt navnet til Rohkunborri nasjonalpark, på 556 kvadrat km, vernet i 2011. Altevatnet liger nord for nasjonalparken, og er den største innsjøen i Troms. Vannstanden reguleres mellom 489 og 472,8 moh. og har magasinkapasitet på 1,027 millioner m³. og er hovedmagasin for tre kraftverk som ligger langs Barduelva. Innset kraftverk, (1960) og Straumsmo kraftverk drives i kommunen, Bardufoss Kraftverk, (1953) ligger Målselv kommune, men halve demningen ligger i Bardu kommune.[5]
Gårdstunet på Lundamo i Salangsdalen ble i 1970 fradelt og overtatt av Bardu kommune, og i dag er dette Bardu bygdetun. Og gårdstunet på Strømsør, er et Fotefar mot nord-attraksjon, som er den eneste bevarte fjellgården i Troms.[6] Bardu kommune har kjøpt bygningene på gården.
Jordmødre i Bardu
Se også
Referanser
- ↑ Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard, Nybyggerstua: https://arkitekturguide.uit.no/items/show/1313
- ↑ Forsvaret, Setermoen: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/tjenestesteder/setermoen
- ↑ https://www.folkebladet.no/magasin/i/eJ4bKy/setermoen-leir-125-aar-fra-244-soldater-i-telt-til-norges-stoerste-garnison
- ↑ Nye Troms, 19.08.2024. "Kommunehuset er 50 år i år, det samme er ordførerkjedet, forteller Heimdal": https://www.nyetroms.no/muligens-eneste-i-verden-det-er-ikke-sa-vanlig-a-ha-ordforerkjede-med-stridsvogn-pa/s/5-163-25735
- ↑ https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=16
- ↑ Hage, Ingebjørg. Dølagård i fjellheimen : Strømsør i Bardu: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011012608079?page=0
- ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 7,5 Eggen, Eystein. Bardu bygdebok. Utg. Bardu bygdeboknemnd. Bardu. 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Juvkam, Dag: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999.
- Arkivverket.no: Prestegjeld og sokn i Troms
- Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede : et Bidrag til dens Historie. 2:2 : Anden Afdeling. Utg. Cammermeyer. Christiania. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hasvold, P. M.. Bardu : et tilbakeblik : Bardudalens første bebyggelse og senere utvikling med illustrasjoner og portrætter. Utg. Dreyer. Stavanger. 1924. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Henningsen, Alfred. Partisan og politiker : fortalt til Hans Chr. Finstad. Utg. Tiden. Oslo. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Liste over ordførere i Bardu på Wikipedia på bokmål og riksmål.