lokalhistoriewiki.no

Bergsjøen (Stange gnr. 183/1)

Bergsjøen er et tidligere småbruk i Stange kommune på Hedmarken. Bruket ligger ved innsjøen med samme navn i Stange Almenning. Den dukket første gang opp i skatteklassa «rydningsplasser» i 1661.

Bergsjøen
Først nevnt: 1661
Sted: Almenningen
Sokn: Tangen
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 183
Bnr: 1
Type: Småbruk

Navnet

Bruket har tatt navn etter innsjøen det ble ryddet ved.

Eiere og brukere

Ole Andersen var eier av Bergsjøen 1733-42. Han var gift med Marte Halvorsdatter. De hadde barna:

  1. Anders Olsen (1734-1742)
  2. Marte Olsdatter (1737-)
  3. Kari Olsdatter (1739-1739)

Peder Henriksen (ca. 1730-) giftet seg 5. januar 1760 med Mari(e) Olsdatter (1683-1763). Mari døde på Bergsjøen. Peder giftet seg på nytt 24. november 1763 med Mari Pedersdatter.

Lars Knutsen (1701-1770) var bruker av Bergsjøen ved Ekstraskatten 1764. Han hadde giftet seg 3. november 1729 med Åse Jonsdatter (1699-1794). De bodde begge på Hestnes ved vielsen og begge døde på Bergsjøen. Barnløse.


Søren Eriksen (1733-1804) var bonde og gårdbeboer i 1801[1]. Han var gift med Malene Larsdatter (1738-1827). Søren var født på Sakserud. De hadde barna:

  1. Erik Sørensen (1765-1845), neste bruker
  2. Lars Sørensen (1771-1773) død på Bergsjøen
  3. Lars Sørensen (1776-1809), kjøpte halve Søndre Gjermstad i 1806.

Søren døde på Bergsjøen i 1804. Malene døde som føderådskone på Bergsjøen i 1827.

Erik Sørensen (1765-1845) var gift med Berte Andersdatter (1764-). Berte var født på Hemstadeie, datter av Anders Olsen og Kari Olsdatter (1724-1820). De hadde barna:

  1. Malene Eriksdatter (1800-), født på Råvangeie
  2. Anders Eriksen (1804-1875), født på Bergsjøen, neste bruker
  3. Søren Eriksen (1807-1809)

Erik Sørensen døde som føderådsmann i 1845. Bertes mor, Kari Olsdatter, døde på legd på Bergsjøen i 1820.


Anders Eriksen (1804-1875) var gårdbruker og selveier i 1865[2]. Han var gift med Johanne Eriksdatter (1809-). I 1832 var de "inderster" på Bergsjøen, men i 1834 hadde de overtatt som gårdbrukere. De hadde barna:

  1. Erik Andersen (1832-1891), neste bruker
  2. Berte Andersdatter (1835-)
  3. Even Andersen (1835-1848)
  4. Anders Andersen (1838-1838)
  5. Anders Andersen (1839-1843)
  6. Anne Andersdatter (1842-1842)
  7. Anders Andersen (1843-)
  8. Martinus Andersen (1846-)
  9. Evine Andersdatter (1848-)
  10. Anne Andersdatter (1852-)

Johanne Eriksdatter var føderådskone i 1875. Hun var født i Romedal.


Erik Andersen (1832-1891) var gårdbruker, selveier og tømmerkjører i 1875[3] og i 1891[4]. Han var gift med Anne Andersdatter (1837-1875) fra Romedal. De hadde barna:

  1. Anders Eriksen (1860-)
  2. August Eriksen (1863-1876)
  3. Johan Eriksen (1865-)
  4. Even Eriksen (1869-1875)
  5. Anne Marie Eriksdatter (1872-1881)
  6. Edvard Eriksen (1875-)
  7. Syverin Eriksen (1878-)


Ingen beboere i ft. 1900.

Olaf Lund (1873-) fra Elverum var forpakter og materialkjører i 1910[5]. Han var gift med Agnes Lund (1877-). De hadde barna:

  1. Sussi Lund (1904-)
  2. Gudrun Lund (1906-)
  3. Halvard Lund (1908-)
  4. Sigrid Lund (1910-)


Søren Brustad (1881-), født i Nord-Odal, var skogsarbeider på Bergsjøen i 1920[6]. Han var gift med Marie Brustad (1884-), født i Våler. De hadde barna:

  1. Karine Brustad (1908-)
  2. Mildrid Ludvigsen ?(1920-)

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Ambjør Madsdatter (1669-1745) døde på Bergsjøen
  • Mari Knudsdatter gift med Ole Olsen, bodde på Bergsjøen i 1764. De bodde tidligere på Hestnes(eie). Mari døde på Bergsjøen.
  • Johanne Eriksdatter (1809-), fra Vallset, føderådskone i 1875
  • Anne Andersdatter (1855-), fra Vallset, tjenestepike i 1875
  • Bernt Olsen (1860-), tjenestegutt i 1875
  • Eline Jensdatter (1875-), tjenestejente i 1891
  • Sigrid Lund (1845-) fra Åsnes, pensjonert enke i 1910
  • Ragna Lund (1884-), ugift tjenestepike, (hennes datter) i 1910
  • Inga Jonsrud (1883-), ugift dameskredderske i 1910
  • Jørdis Smitstuen (1894-), enepike i 1920, oppvokst i Smitstuen under Skaberud
  • Karen Songsjølien (1900-), fra Nord-Odal, enepike i 1920
  • Ole Brustad (1870-), fra Nord-Odal, skogsarbeider i 1920
  • Berthe Nordseth (1873-) fra Sør-Odal, enepike i 1920

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra bruket før år 1920:

  • Bergsjøvangen
  • Skogheim (183/2)
  • Bergsjøstua (1875), sannsynligvis denne som har fått navnet Skogheim ved utskillelse.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[7][8] hovedkilde.

  1. ↑ Bergsjøen i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
  2. ↑ Bergsjøen i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Bergsjøen i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Bergsjøen i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. ↑ Bergsjøen i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. ↑ Bergsjøen i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Bergsjøen (Stange gnr. 183/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder


Koordinater: 60.544573° N 11.342873° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Bergsjøen_(Stange_gnr._183/1)&oldid=2470866»