Bjørn Heimar
Bjørn Arnljot Heimar (født 28. mars 1923 i Larvik, død 26. mars 1999 i Oslo) var journalist og redaktør.
Justisdepartementet gav i 1943 Bjarne Arnold Andreassen og sønnen Bjørn Arnljot bevilling til å anta Heimar som slektsnavn.
Heimar giftet første gang 21. juli 1948 med stenograf Lilly Løvslett (1923–1980) fra Larvik. Han giftet seg andre gang med Suzanne.
Han holdt tale for dagen i Bøkeskogen 17. mai 1969 og 17. mai 1974.
I 1970 ble Heimar formann for arbeidsutvalget for utflyttergaven til Larvik i forbindelse med byens 300 års-jubileum året etter.
Unge år
Foreldrene var jernbanekonduktør Bjarne Arnold Andreassen (1897–1977) og Johanne, f. Gulliksen (1897–1987). Faren var født i Eidanger, mens moren var født i Mo i Telemark. Barndomshjemmet var Fogs gate 5.
Sin første befatning med pressen fikk Heimar i avisa til Byskogen Idrettsforening (B.I.F.). Det var en nokså unnselig liten trykksak som Heimar skrev i og redigerte sammen med Magne Mjanger og flere av guttene i gata. Heimar var da 14–15 år gammel.
Under den andre verdenskrig var skolene i perioder okkupert av tyskerne. Det var «brenselsferie» én måned, og lærerne ble arrestert av tyskerne. Iherdige foreldre satte i gang en «privatskole» i Byskogen, der gymnasiasten Heimar var norsklærer. Han tok examen artium i 1943. Heimar var russeformann, og hans tilkommende hustru, Lilly, var russevertinne.
Karriere
Etter krigen fikk han et stipend til USA og studerte 1945–1946 litteraturhistorie ved Williams College nær Boston i Massachusetts. Heimar skulle skrive en avhandling om dramatikeren Eugene O'Neill, men den ble av ulike grunner aldri sluttført.
Heimar var filmsjef i selskapet Syncron Film i 1946. Det var journalistikken som virkelig grep tak i ham. I 1946 fikk Heimar jobb i Morgenbladet. På den tiden ble nyheter fra London og andre steder overført via telefon. Hans jobb bestod i å skrive av fra båndspilleren til skrivemaskinen. Så ble det til at Heimar med ujevne mellomrom ble forespurt om å dekke én og annen begivenhet hist og her. Vikaren Heimar ble smått om senn til allround-reporteren Heimar og ble fast ansatt. Han debuterte med å dekke landssviksaker for avisa.
Heimar tok Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1950.
Fra Morgenbladet gikk turen via NTBs utenriksavdeling 1948–1952 til Aftenposten. Han fortalte følgende i et intervju med Østlands-Posten, som stod på trykk i avisas utgave av 5. september 1987: «Jeg søkte en stilling som utenriks-journalist i 1952, men fikk den ikke. Men da redaktøren fikk nyss om at jeg var blant søkerne, sa han like godt: Vi tar Heimar også, og slik kom jeg altså til Aftenposten.»
I 1953 ble han avisas korrespondent i Bonn og i 1962 avisas korrespondent i Washington DC. Heimar kom i 1969 tilbake til Aftenposten i Oslo, der han ble ansatt som utenriksredaktør – en stilling han hadde fram til han i 1988 gikk av som 65-åring.
Utmerkelser
- Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden:
- 1976: Bundesverdienstkreuz av 1. klasse (tilsvarende ridder av første klasse)
- 1983: Das Grosse Verdienstkreuz (tilsvarende kommandør)
Kilder
- Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. I 12, 1905–1933. Digitalarkivet.
- Person: Bjørn Arnljot Heimar. Døde 1951–2014. Digitalarkivet.
- Udgaard, Nils Morten (30. mars 1999). Bjørn Heimar. Aftenposten.
- Bjørn Heimar formann i komité som skal arbeide med utflytternes gave. Østlands-Posten (25. september1970).
- Bjørn Heimar. Østlands-Posten (23. mars 1974).
- «Bjørn Heimar» i Store norske leksikon
- Hvam, Christen (5. september 1987). En ode til kunsten å skrive. Østlands-Posten.
- Christiansen, Bjørn (3. april 1999). Minneord.
- «Tysk orden til Bjørn Heimar.» Aftenposten 1983.06.02. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Redaktøren fra Byskauen». Østlands-Posten 1987.09.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.