Bumerke
- Se også Bumerke i Norsk historisk leksikon.
Et bumerke er et kjennetegn, i form av en grafisk figur, som iallfall fra middelalderen av, har blitt brukt av personer, eiere av gårder eller i senere år bedrifter (logo) og foreninger. Et bumerke har ingen bestemte farger og er bygget opp av enkle streker. Eierens initialer står ofte sammen med et bumerke i et segl, og det hender at initialene inngår i bumerkefiguren.
Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel
- Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
- Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre»)
- Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
- Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang)
- Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)
Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i Hardanger og Sunnmøre. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.
Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre.
Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land.
Litteratur
Norsk
- Sivert Aarflot: «Om nogle af Hovedkaraktererne iblandt de saakaldte gamlævis Bumærkji, som ellers heder Runebogstaver,» Norsk Landboeblad 1811
- H. J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
- Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
- Lars Kindem: Vossaboki 2, Voss 1933-38 (nytt opplag 1981)
- Johan Koren Wiberg: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr 10, Bergen 1935
- Rikard Berge: «Bumerke», Vinje og Rauland, Stavanger 1940, side 348-354
- L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943
- K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944
- Hans Krag: «Tømmermerker og bomerker», Heraldisk Tidsskrift 1/53, København 1960
- Hans Krag: «Nogen norske seglmerker», Heraldisk Tidsskrift 1/157, København 1961
- Jakob H. Vik: «Bumerke frå Kvam i Hordaland», Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13, Øystese 1962
- Albert Joleik: Soga om Flora, Flora 1980, med bumerker tilrettelagt av Anders J. Moen
- Kristian A. Bentsen: «Merker og bumerker», Agder historielags årsskrift nr 46, Kristiansand S 1968
- Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005)
- Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
- Odd Fjordholm, Erla B. Hohler m. fl.: «Geistlige segl fra Nidaros bispedømme», Norske sigiller fra middelalderen III, Riksarkivet, Oslo 2012
Utenlandsk
- C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870
- H. Spruth: Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960
- Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
- Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985
- Tuve Skånberg: Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003
- Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder og de fleste med bumerker i seglene.