Bumerke

Se også Bumerke i Norsk historisk leksikon.

Et bumerke er et kjennetegn, i form av en grafisk figur, som iallfall fra middelalderen av, har blitt brukt av personer, eiere av gårder eller i senere år bedrifter (logo) og foreninger. Et bumerke har ingen bestemte farger og er bygget opp av enkle streker. Eierens initialer står ofte sammen med et bumerke i et segl, og det hender at initialene inngår i bumerkefiguren.

Norsk bumerke: Et kors med to haker og sparre på korsarmene. Tegning av segl fra 1604
Noen bumerker fra Kråkstad
Navn på noen bumerker.jpg

Bumerkefigurene kan deles inn i grupper etter hvordan de ser ut, for eksempel

  • Runer (bl.a. «haglrune»/«kristogram», hake, «gaffel», «pil»)
  • Bokstaver og tall (bl.a. khi rhomonogram, ave mariamonogram, 4-tall kalt «merkurstav», V som «sparre»)
  • Geometriske former (bl.a. sirkel, trekant, «timeglass», firkant)
  • Fysiske ting stilisert (bl.a. øks, armbrøst,hjerte, anker, saks, tang)
  • Internasjonale figurer (bl.a. hakekors, valknute, pentagram/«marekors», heksagram, mars-/jern- og venus-/kobbertegn)

Bumerker ble brukt av bønder, håndverkere, handelsmenn, borgere og noen adelige personer. I Norge kjenner vi en mengde segl med bumerker fra Østlandet og Vestlandet, bl.a. fra mange bønder i Hardanger og Sunnmøre. Bumerkesegl finnes også fra Midtnorge og Nordnorge. Dette framgår bl.a. av bøkene til Haukanes, Strømme og Norsk Slektshistorisk Forening.

Bumerker var praktiske kjennetegn til bruk som motiv i segl, til bruk i stedet for underskrift, og til å risse, skjære eller hugge inn på bygninger, boller, fat og annet løsøre.

Det er usikkert hvor mye symbolsk mening som er blitt lagt i de enkelte bumerkefigurene. Hva figurene kan ha symbolisert for de enkelte eierne, er vanskelig å etterspore og har sannsynligvis vekslet med tid og sted. Den svenske pastoren Tuve Skånberg antar at så å si alle bumerkefigurene opprinnelig er religiøse, kristne symboler. Dette synspunktet er omstridt bl.a. fordi mange av figurene kjennes fra før-kristen tid og fra ikke-kristne land.


Litteratur

Norsk

Utenlandsk

  • C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870
  • H. Spruth: Die Hausmarke, Wesen und Bibliographie, Neustadt a.d.A. 1960
  • Allan Tønnesen: Helsingørs bomærker, København 1968
  • Allan Tønnesen: «Bomerker og runer», Heraldisk Tidsskrift 51/23, København 1985
  • Tuve Skånberg: Glömda Gudstecken. Från fornkyrcklig dopliturgi till almogens bomärken, Lund 2003
  • Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612, med 2.297 personer, bl.a. fra Norge 406 bønder og de fleste med bumerker i seglene.