Carl Alexander Stricker
Carl Alexander Stricker (født 19. januar 1731 i Rendsborg, død 10. februar 1820 i Christiania) var en dansk-norsk offiser.
Familie
Stricker var sønn av major i artilleriet Alexander von Stricker (1700-1784) og Sophie Christine født Wendt (1708-1744), og var bror av senere general og festningskommandant Esekias Henrik Stricker (1834–1814).
Han giftet seg 12. november 1774 giftet han seg med Margrethe Charlotte Rømeling, født 14. juli 1743, død 8. november 1802, datter av generalløytnant Rudolph Waldemar Rømeling (1704–1776).
Virke
I utenlandsk tjeneste
Han var i sine unge år i fransk krigstjeneste i årene 1758 til 1761, og ble i 1763 kompanisjef i Det norske livregiment til fots med grad av kaptein. I årene 1769 til 1772 tjenestegjorde han i den russiske hær i den russisk-tyrkiske krig (1768–1774).
I Norge
_g%C3%A5rd_Oslo.jpg)
Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære øverstkommanderende, general Heinrich Wilhelm von Huth. Denne institusjonen utviklet seg senere til Norges Geografiske Opmaaling som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten Statens kartverk. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var opptegning av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i grenseområdene mot Sverige.
Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til major, og få år senere til oberstløytnant.
Han bodde denne tiden i Christiania på Gjetemyren som han eide i denne perioden. Men da han i 1786 ble utnevnt til oberst og sjef for 1. opplandske regiment, flyttet han til Stange prestegjeld. Under felttoget i Bohuslän høsten 1788 førte han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.
Under reorganiseringen ved Hærordningen av 1789 ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til generalmajor. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt Oslo fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.