lokalhistoriewiki.no

Da Harstad var tre kommuner

Den gangen Harstad var tre kommuner var «han Steinar i Kaarbøgården», som bærer navnet Steinar Pedersen ikke en gang for smågut å regne. Men han vet litt om tida han har levd i og dessuten husker han godt. Mange av de steder og grenser som rådde den gang da, var enda synlige da Steinar vokste opp.

Eineberget med utsikt fra Harstadåsen. Litt av steingjerdet som skilte Sandtorg kommune fra Trondenes kommune vises nederst i bildet. Foto: Steinar Pedersen
Kart med inntegnede grensesteiner mellom Harstad kommune, Trondenes kommune og Sandtorg kommune per 1926-1964, på trykk i Harstad Tidendes jubileumsavis i 2003.

Det var så vidt han ble harstadgutt, Steinar. Men oppveksten i Kaarbøgården sikret det. Han ble da også med i speideren, og var en bra skihopper før han ble elektriker. Likevel kan vi vel si at det er når han kommer inn på Røde Kors at volumet stiger. Vi ble med Steinar på en tur for å bli kjent med grensene mot gamle [Trondenes kommune|Trondenes]] og Sandtorg, sett fra et Harstad-perspektiv.

Året 1926

26. mai 1924 ble det oppnådd enighet i Trondenes herredsstyre om å dele den store og noe uhåndterlige kommunen i tre. Vedtaket førte til at Skånland og Sandtorg ble egne kommuner fra 1. januar 1926. Konsekvensen ble blant annet et «rest-Trondenes». Denne nye Trondenes kommune fikk da sin grense i sør mot Sandtorg og Harstad. Fra denne dato og fram til i 1964 var Sandtorg kommune på 160,4 kvadratkilometer, og mens det nye Trondenes-herredet var redusert til knappe 177 kvkm var Harstads areal på 0,64 kvkm, akkurat som da byggekommunen ble utskilt fra Trondenes i 1904.

Tre kommuner

Utflukten starta i Heggen. Steinar husket navna på alle som bodde i det som seinere ble til Heggen Alle fra der Saurbekken krysser Heggen Alle. (Riktig nok i rør) - og nordover. Denne bekken var grensa mellom Kaarbø- og Bakken-eiendommen. Det var her; nord for Saurbekken at Harstad sykehjem ble bygd på tomta som i sin tid ble gitt som arv etter Bergljot og Thoralf Nummedal til Harstad Røde Kors, som i sin tur ga den til Harstad kommune. Bergljot var Rikard og Anna Elisabeth Kaarbøs 7. barn. Da hun giftet seg med sin Thoralf fikk de bygd en villa på Kaarbøjordas ytterpunkt mot sør, som noen år seinere fikk grense til Conradi-gården i nord og med Saurbekken og «Bakkenjorda» i sør.

Grensa mellom Sandtorg og Harstad gikk fra fjæra der Rikard Kaarbø hadde etablert Harstad Mekaniske Verksted, og den langt seinere tørrdokka ble anlagt – opp til «Byskillet» i Storgata, der Inko seinere satte opp sitt administrasjonsbygg. Videre bar det i rett linje opp mot grensesteinen merka H3 mellom Hans Egedes gate nr. 31 og 33. Videre opp på nordsida av Gullhaugen der den gikk langs Gullhaugen Allé, krysset St. Olavs gate og videre mot barnehagen som var like nord om Harstad sykehus på Kaarbøjordet. Her sto det også en grensestein, men den ble fjernet, og er tatt vare på av museet i Sørvika. Der snudde Sandtorg-grensa mot Harstad tvert nordover, langs Eineberggata, til den møter hus nr. 18, hvor bygrensa fortsetter over Eineberget fram til Ringgata. Her tverrvendte den opp til Audun Raudes gate 21 og videre til grensestein nr. 8, som står i hagen i Audun Raudes gate 8. Her møtte den sørenden av Trondenes – mot Harstad. Grensa gikk så i rimelig rett linje til den traff – og fulgte det vi i dag kjenner som Rabbenveien – og så å si splittet Holst-dynastiet sine brygger som lå nede i fjæra slik at de fleste fikk heimstavn i Trondenes og noen i Harstad.

Men vi har nå forlatt «den kommunale treriksrøysa», slik Steinar P. kaller det. Her møtte Harstad både Sandtorg og Trondenes. Punktet kom seinere til å bli et grensepunkt mellom Eineberggata 20 og 18, der det i sin tid ble plassert en elektrisk fordelingsboks. Bygrensa gikk herfra i retning Audun Raudes gate 8 – ganske akkurat gjennom soverommet til Aage og Haldis Rønning – i Eineberggata 14, slik at Aage kanskje skulle ha skattet til Trondenes. Men etter som vi vet at han ble innvalgt i Harstad bystyre i alle de år, har han vel sluppet den begredeligheten. Grensa mellom Sandtorg og Trondenes fortsatte så opp mot det de gamle kalte Kaarbø-åsen (nå kalt Harstad-åsen). Denne grensa kan vi enda se fysiske spor etter, i form av det som har vært et steingjerde, men som nå mer minner om ei steinrøys, når du kommer like sør for Habo-blokkene på «Rønning-jordet», som altså i sin tid tilhørte Trondenes kommune. Og av dette forstår vi så at det meste av Kaarbøjorda var i Sandtorg. Komplisert? Å-ja, men det var altså til å leve med – helt til Skeikomiteen gjorde strandhugg også her i 1964. Fra da av ble de forenet – og har siden levd vel forlikte, som det heter. Grensestein H 9 burde gjenreises – der den sto på Kaarbøjordet litt ovenfor parkeringsplassen for Harstad sykehus – for slik å fortelle en mer helhetlig historie.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Da_Harstad_var_tre_kommuner&oldid=1927253»