Engelke Godefroid de Løwenstierne

Engelche Godefroid de Løvenstierne (opprinnelig Engel Gotfred Riis; født rundt 1732, død 29. januar 1772 i København), også stavet de Løwenstierne, var jurist, embetsmann og adelsmann i Danmark og Norge.

I 1756 ble Engel Riis (Reis) adlet med tilnavnet de Løvenstierne og samtidig tildelt et adelig våpenskjold. Tegningen er fra Danske Kansellis kopibok.

Biografi

Familie

Riis var sønn av Michael Riis og Christiane Charlotte von Bülow.[1] Riis' fødeår er ukjent. Han var åtte år gammel ved farens arveskifte i 1740 og 21 år gammel ved morens arveskifte i 1754.[1] Dermed fant fødselen sted tidlig i 1730-årene. Danske Jurister opererer med 1732. Riis' fødested var trolig Kristiansand by, hvor faren var postmester og toller.[1] Da faren i slutten av 1730-årene kjøpte Nørlund i Ravnkilde sokn i Nord-Jylland, Danmark, flyttet husstanden dit.

Tapt kirkebok gjør det også vanskelig å fastslå Riis' dåpsnavn. Ved farens arveskifte benevnes han Engel Gotfred Riis.[2] Som voksen benyttet han i alle fall Engelche Godefroid Riis eller Reis.[3] Herav er Godefroid en fransk utgave av tyske Gottfried. Riis var for øvrig beslektet med Engelke Gottfried von Bülow (1676-1712). Andre mulige slektninger på 1600-tallet er Engelke von Bülow (1691-1740), Engelke von Bülow (død 1670) og Engelke von Bülow (død etter 1625). Løvenstierne var ugift og trolig barnløs da han døde.[1]

Karrière

Riis tok i 1754 juridisk embetseksamen.[1] Han ble 12. januar 1753 sekretær i Danske Kanselli, 21. desember 1756 hoffjunker og 11. mars 1768 etatsråd. Riis ble 17. desember 1756 adlet under navnet de Løvenstierne. Han mottok dermed predikatet de. Fransk var nemlig à la mode i datidens hovedstadselite.[4] Morsslekten Bülow hadde på sin side predikatet von.

I årene før Løvenstiernes fødsel var Johan Adolph Løvenstierne, født Stuve, stiftamtmann i Kristiansand stiftamt. Det at amtmannen var fremtredende i Kristiansand by, og det at Riis både kom fra samme tid og samme sted, er ingen umulig forklaring på det langt senere valget av Løvenstierne som adelsnavn. I datidens adel var symbolikk ikke overlatt til tilfeldigheter, men nøye gjennomtenkt. Det er således mulig at begge navn spiller på Kristiansands våpen fra 1643. På samme måte kan løven i Løvenstiernes våpenskjold ha vært lånt fra Kristiansands byvåpen.

Se også

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Falk-Jensen & Hjorth-Nielsen 1957: 118.
  2. Nygaards Sedler, ID-nr. 316267.
  3. Nygaards Sedler, ID-nr. 373739.
  4. Feldbæk 1998: 107.

Litteratur

  • Falk-Jensen, A. & H. Hjorth-Nielsen 1957. Danske Jurister 1736–1936 (Candidati og examinati juris : 1736–1936 : Candidati politices : 1852–1936 : Candidati actuarii : 1922–1936) København: Axel Nielsen & Søn's Bogtrykkeri.
  • Feldbæk, Ole 1998. Nærhed og adskillelse 1720–1814 Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788750035169.