lokalhistoriewiki.no

Engelstad (Stange gnr. 69/19)

Engelstad var et småbruk i Stange kommune på Hedmarken. Bruket lå i Vestbygda. Nabobruk var blant annet Heggeli, Smeby, Østre Guthus, Vestre Guthus. Storgårdene Staur og Huseby lå også i nærheten.[1] Etterhvert ble eiendommen oppstykket i mindre deler til boliger. En liten rest av Engelstad eksisterer fortsatt og består for det meste av vei. Den ligger på nordsiden i utkanten av byggefeltet Kolonien.

Engelstad
Utskilt: 1907
Sted: Vestbygda
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 69
Bnr: 19
Type: Tidligere småbruk

Navnet

Navnet Engelstad kan tolkes som "stedet eller gården til Engel". Det kan også referere til ordet "engel", selv om dette er mindre sannsynlig i en historisk kontekst for et gårdsnavn. I dette tilfellet finnes det ingen påvist sammenheng med noen med navn Engel. Navnet er valgt som bruksnavn ved utstedelse av skjøtet til de nye eiere i 1907.

Eiere og brukere

Johan Larsen (1867-) bygde opp bruket i 1908. Han var jordarbeider i 1910[2]. Han var gift med Nikoline (Lina) Nilsdatter (1870-). De hadde barna:

  1. Karl Johansen (1897-)
  2. Nils Johansen (1899-)
  3. Jenny Johansen (1902-)
  4. Klara Johansen (1904-)
  5. Leif Johansen (1907-)
  6. Signe Elida Johansen (1909-), født på Engelstad

Helmer Engelstad (1880-1932) fikk skjøte på eiendommen 8/10 1918. Helmer Engelstad ble gift med Ragnhild Engelstad (1876-). De hadde barna:

  1. Oskar Engelstad (1900-), smed i Oslo, gift.
  2. Margit Engelstad (1902-), 1925 g. m. Ole Finstad, skogsarbeider, Asker.
  3. Anders Engelstad (1904-), gårdsbestyrer Stokke, g. m. Borghild fra Sørlandet.
  4. Ole Engelstad (1907-1938), gift.
  5. Martin Engelstad (1908-), gartner Oslo.
  6. Ragna Engelstad (1910-), 1937 g. m. Peter Paulsen, Vettenødegård


I 1920 ble bruket solgt under Skjønsberg, 4 dekar ble igjen under Engelstad.


Syver Martin Syvrinsen (1891-) var tømmermann og bosatt i Engelstad i 1920[3]. Han var gift med Inga Marie Johansen (1895-)


Egil Engelstad (1937-) fikk skjøte på eiendommen i 1967.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Den 5/10 1917 ble deler av eiendommen utskilt bruksnummer 69/25 som fikk navnet "Skjønsberg nordre".

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[4][5] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Engelstad i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  3. ↑ Engelstad i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  4. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


  Engelstad (Stange gnr. 69/19) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.725138° N 11.126307° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Engelstad_(Stange_gnr._69/19)&oldid=2377701»