Vestre Guthus (Stange gnr. 69/2)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Vestre Guthus
0417-02384.jpg
Flytoto av Vestre Guthus fra 1959 (Widerøes Flyveselskap A/S) Kilde: Anno Domkirkeodden. Public domain
Alt. navn: Guthus Vestre
Sted: Stange
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 69
Bnr: 2
Type: Gård

Vestre Guthus er en gård i Stange kommune på Hedmarken. Gården ligger i Stange Vestbygd, nær Mjøsa. Den er svært nær nabo til Østre Guthus. Byggefeltet Kolonien ligger på andre siden av veien, og storgårdene Huseby og Staur ligger like i nærheten.[1]

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] sier at navnet kan komme enten av ordet Gǫtuhús (gate, vei) eller Gautahús (Gautis hus), men mest sannsynlig det første. Gårdnavnet Vestre Guthus kan da tolkes som 'det vestlige huset ved veien'. "Vestre" betyr 'vestlig', og indikerer at denne delen av Guthus ligger i vest. Med Gǫtuhús som refererer til 'gate' eller 'vei', antyder Vestre Guthus den vestlige delen av en eiendom eller et område som ligger ved en vei eller en viktig rute.[3]

Eiere og brukere

Steffen Gudmundsen, f. o. 1634 hadde søn­nene:

  1. Gudmund Steffensen (1665-1727), neste eier,
  2. Tore Steffensen, f. o. 1666 (Holstad, Nes).

4/1 1712 pantsatte Tore Steffensen til Jørgen Pedersen Holstad, Nes.

I 1718 var Gudmund Steffensen eier,

Gudmund Steffensen (1665-1727), gift med Anne Jonsdatter (1676-1734). De hadde barna:

  1. Jon Gudmundsen (1708-), neste eier.
  2. Inger Gudmundsdatter (1715-)
  3. Mari, dp. 29/7 1727, 14/10 1757 gift med Ole Olsen Sørum.

10/1 1718 pantsatte han gården til klokker Peder Christensen Leich, Nes. 12/1 1728 var det skifte etter Gud­mund - brt. 190 rdr., netto 136 rdr., her tatt med jord ½ skpd. tg. ½ hud i Guthus, takst 240 rdr., derav i pant 12½ lispd., takst 200 rdr. Det er skifte etter Anne Jonsdatter 7/5 1735, brt. 57, netto 0 rdr., her tatt med jord i Guthus 11/4 lispd. tg. takst 20 rdr.

Gudmunds sønn, Jon Gudmundsen, overtok. 16/3 1742 fikk han avkall fra sine søstre Inger og Mari og samtidig solgte han gården til Alf Larsen Stør.

Jon Gudmundsen (1708-1747), 24/4 1731 gift med Berte Larsdatter Stør. De hadde barna:

  1. Gudmund Jonsen (1731-1742), død på Guthuseie
  2. Lars Jonsen (1733-1734)
  3. Anne Jonsdatter (1735-)
  4. Eli Jonsdatter (1737-1742), død på Guthuseie
  5. Lars Jonsen (1740-), se Refsal,
  6. Gudmund Jonsen (1745-1748)


På tinget 12/4 1753 framsatte Jon Gudmundsens enke, Berte Larsdatter, odelslysning på denne halvdel, og 25/8 1763 stevner soldat Lars Jonsen en­ken Åse Amundsdatter til fravikelse Ved skjøte 22/16 1764 solgte Lars Jonsen Refsal odelsretten til Åse for 150 rdr.


Alf Larsen Stør, 10/10 1743 gift med Magnhild Tommesdatter Hosmestad (s. Lindstad), f. o. 1708. De hadde barna:

  1. Lars Alfsen (1746-)
  2. Ingeborg Alfsdatter (1748-1748)
  3. Kirsti Alfsdatter (1749-). Se Østre Ile.

Ved skjøte 11/4 1749 solgte Alf Larsen til Peder Eriksen for 400 rdr. og selv kjøper han Ile i 1749.


Peder Eriksen (eier 1749-53), gift med Pernille Paulsdatter 1 sønn:

  1. Paul Pedersen, f.1751.

Ved skjøte 27/3 1753 solgte Peder Eriksen til Anders Pedersen, som var gift med Åse Amundsdatter.


Anders Pedersen (1717-1762), var fra Hovde i Furnes og gift med Åse Amundsdatter (1714-1794) fra Skattum, Vang. De hadde barna:

  1. Peder Andersen
  2. Mikkel Andersen (1738-1819)
  3. Amund Andersen, gift med Eli Olsdatter Skarløkken, Veldre,
  4. Ole Andersen, f. 1751,
  5. Anne Andersdatter (1754-d. før 1762) født på Guthus
  6. Anders Andersen (1757-), født på Guthus, i 1795 korporal ved garnisonen i Fredriks­vern.

22/7 1762 var det skifte etter Anders Pedersen. Ved skifte etter Åse 16/1 1795 møtte for de umyndige Syver Skattum (Sjurd Amundsen Skattum), Vang.

Mikkel Andersen[4] (1738-1819) og Mette Olsdatter (1738-). Mikkel var eier i 1867. Mette var født på Østre Guthus og var søster av Erik Olsen som var bruker av Østre fra 1757. De hadde barna:

  1. Anders Mikkelsen (1768-), gift med Eli Eriksdatter, se Nashougeie
  2. Ole Mikkelsen (1770-1772)
  3. Marte Mikkelsdatter (1772-1772)
  4. Marte Mikkelsdatter (1773-), gift med Erik Jensen, se Ilsengeie
  5. Ole Mikkelsen (1776-), død før 1831.
  6. Jens Mikkelsen (ca 1779-), gift med Gønner Jonasdatter, se Myrseie

I følge Vangsboka bind 1, s. 347[5] ryddet Mikkel Andersen plassen Opphusbakken i Vang fra 1801. Mikkel døde som husmann på Opphusbakken[6].


Nils Kristoffersen Moe av Furnes er så blitt eier.

Nils Kristoffersen Moe, gift med Malene Larsdatter. Av barna kjennes:

  1. Lars Nilsen, dp. 2/8 1778.

Ved skjøte 20/10 1780 solgte han til Engebret Eriksen og kone Mari Andersdatter for 1200 rdr.

Engebret Eriksen (eier 1780-86), gift med Mari Andersdatter 1 sønn:

  1. Erik Engebretsen, dp. 27/4 1783.

Engebret kjøpte n. Lindstad 14/4 1787. Engebret solgte ved skjøte 25/7 1786 til løytnant Bernt Peder v. Kreutz for 1200 rdr.


Kristian Ancker Kreutz (antagelig bror av løytnant Bernt Kreutz), ble 1791 gift med Anne Cathrine Hals i Romedal.

Bernt Peder Kreutz selger ved skjøte 14/4 1790 til major Knud Andreas Meyer av Oplandske dragonregiment for 1860 rdr.

Ved takst 3/8 1809 forlangt av løytnant v. Nissen ble jordveien taksert for 4500 rdr., husene for 800 rdr.

Ved skjøte 1/12 1809 selger generalmajor Mejer til sin stedsønn rittme­ster Johan Fredrik Næser -- sjef for Stange eskadron - for 5300 rdr. d.c. Kaptein Peter Georg v. Nissen og Maria, f. Widerøe, hadde barna:

  1. Jens, dp. 27/3 1803,
  2. Anne Frederica Bolette, dp. 23/7 1806.


Major (senere generalmajor) Knud Andreas Gyldenstjerne Meyer, f. o. 1754, 26/6 1792 gift med enkefru Gemina Nissen (sal. Næsers), f. o. 1751 hadde en datter Susanna, f. o. 1785. Gemina Nissen var gift med 1. reg.kirurg Johan August Næser og deres sønn var neste eier av Guthus, ritmester (senere oberstløytnant og krigskommissær) Johan Fredrik Næser (f. 6/1 1781, d. 26/5 1845), 8/6 1810 gift med Mette Maria Pedersen Grüner, f. 24/5 1781 i Romedal. Barn:

  1. August Isak Meyer Næser, f. 18/2 1811, d. 1856, lens­mann i Løten. 27/4 1838 gift med Kjersti Nilsdatter Sande, Romedal, f. 1808.
  2. Johan Vilhelm Georg, f. 22/9 1812, oberstløytnant, d. 8/12 1883, gift med Marie Heftye.
  3. Jemima Marie, f. 24/1 1815, 4/10 1841 gift med Jakob Kristiansen Gårderbakken, Elverum, f. 5/2 1805, d. 1879, trelasthandler.
  4. Fre­drik Peter Leganger, f. 6/10 1816, d. 14/6 1901, generalmajor kavalleriet.
  5. Adolf Grüner Næser, f. 8/8 1820, d. 8/12 1863, 2/4 1847 gift med Kristiane Torberta Hegge (1824-96).


Ved skjøte 28/1 1835 solgte oberstløytnant Næser for 2100 spd. til:

Hans Olsen[7] Berg (1802-1875), 6/2 1835 gift med Anne Olsdatter (1806-1882) fra Bæverstad, enke etter Ole Kjeldsen Stor Ree. De hadde barna:

  1. Oline Hansdatter (1836-), 2/11 1862 gift med Mikkel Kristofersen Nordsveen (1825-)
  2. Ole Hansen (1838-1923), neste eier
  3. Berte Hansdatter Guthus, f. 24/1 1841, utvandret 7. juni 1872 med D/S Albion til La Crosse. (Hun reiste sammen med Ole Kristoffersen Kjemstadeie (1840-) fra Bøksnæs i Lofoten.)
  4. Eli Hansdatter (1843-1910), 24/11 1863 gift med Johan Tillesen (1835-1919) på Skogs­rud
  5. Helene Hansdatter Guthus (1846-1935), diakonisse Fokhol. Bodde i 1875 sammen med mora på Sørhagen. Hun var da tildels lærerinne.
  6. Kirsti Hansdatter, f. 23/4 1848, giftet seg 11. september 1869 i Hamar med Karinus Pedersen (1847-) fra Åmot. De bodde i 1900 på Almuseie i Åmot.

I 1870 ble Søndre (Vestre) Guthus solgt til Lars Sørby som fra før eide Østre (Nordre) Guthus slik at gården på nytt ble samlet. I 1870 ble også den ene husmannsplassen Guthushagen skilt ut som eget bruk, nemlig Sørhagen. Trolig flyttet Hans og Anne til Sørhagen i 1870. Ihvertfall bodde enken der 1. desember 1875 da folketellingen ble avholdt.

og i 1907 ble hele Guthus solgt til kommunen, som solgte omtrent halvparten til småbruk, på hver omtrent 20 mål, og hovedbølet ble i 1908 solgt til sersjant John Huse, Romedal, som fremdeles bruker denne del.

Hans døde 17. januar 1875.


Ola Hansen Guthus (1836-1923), bestyrer av Stange almennings dampsag. 2/12 1862 gift med Petro Eriksdatter Sørum (1837-1906). De hadde barna:

  1. Hans Edvard, f. 3/11 1864, skolelærer. Har helt siden stiftelsen vært Stange historielags kasserer og har skrevet skolens historie for Stange, gift med Gunda Hansen, f. 13/3 1877, Nygård pr. Gjøvik.
  2. Karl Johan, f. 18/1 1867, d. 1896.
  3. Anne, f. 8/8 1870, gift med Ole Langsjølien, Nord-Odal.
  4. Oline (1874-91) ug.
  5. Kersti, f. 26/7 1876, gift med Levor Torgerson, i USA (Chicago).
  6. Eli, d. 1908, gift med Fredrik Hansen Rovelstadstuen, Odal.


Hans Guthus og Gunda Guthus. Barn:

  1. Ola Johan, f. 18/12 1896, kasserer Stange elektrisitetsverk, gift med Kersti Nilsdatter Røhne (lærerinne).
  2. Half­dan, f. 25/5 1899, disponent Oustads mek. verksted, gift med Johanne Jensdatter Jemlie.
  3. Gudrun, f. 29/4 1901.


John Olsen Huse, f. 29/8 1874, Romedal, furer i kavalleriet, 27/2 1898 gift med Anne Matea Engebretsdatter Gillund, f. 2/3 1877, d. 29/1 1925. Barn:

  1. Kjeld Olaf, f. 30/6 1898,
  2. Arne, f. 13/12 1899, montør elektrisitetsverket, gift med Agnes Gålås,
  3. Torbjørn Huse, f. 27/5 1901, skatteoppkrever, gift med Borg­hild Østvang, Tolga.
  4. Einar, f. 7/10 1903, lensmann, gift med Marta Wien, Hamar.
  5. Kåre, f. 19/2 1907, agronom, ø. Toten.
  6. Agnes, f. 14/1 1910, gift med kjøpmann Odvin Olsen, Nydal, Furnes.
  7. Inger, f. 13/8 1913, gift med konditor Rolf Olsen, Hamar.


Husene på østre (nordre) med ca. 30 mål ble beholdt av Sørbyes datter, Anna Sørbye og denne del er siden overtatt av Magnhild Ree.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse eiendommene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Etter at Stange kommune kjøpte gården, ble følgende arbeidereiendommer skilt ut i 1907:

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[8][9] hovedkilde.

  1. ↑ Norgeskart fra Kartverket
  2. ↑ Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. ↑ Randi Elisabeth Hagen
  4. ↑ Michel Anderssen i Historisk befolkningsregister
  5. ↑ Stensrud, Odd: Vangsboka, bind 1, Gnr. 178-194. Utg. Vang historielag. 1983
  6. ↑ https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002026571
  7. ↑ Hans Olsen i Historisk befolkningsregister
  8. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  9. ↑ Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.


Alm oestre stange.jpg Vestre Guthus (Stange gnr. 69/2) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektet • Eiendommer i Digital bygdebok for Stange • Matrikkelgarder

Koordinater: 60.723099° N 11.122268° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestre_Guthus_(Stange_gnr._69/2)&oldid=2095176»