Staur (Stange gnr. 75/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Staur
Staur i Sbb.JPG
Staur i Stange bygdebok, bind 1 (1950)
Alt. navn: Stør
Sted: Stange Vestbygd
Sokn: Stange
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 75
Bnr: 1
Type: Gård

Staur er en gård i Stange kommuneHedmarken. Gården ligger i Vestbygda og grenser mot Mjøsa. Nabogårder er Sakslund, Søndre Elton, og Huseby.[1]. Tidligere grenset den også mot Sylju som fra 1919 er brukt sammen med Huseby. Fra 1960 til 2019 var gården i Statens eie.


Areal i 1900 ca. 450 dek. dyrket, 300 dek. skog og havn. I 1920 ble ca. 200 dek. av Sakslund tillagt Staur - skyld mk. 14,75. Den nåværende skyld er mk. 54,85. Areal i 1939: 600 dek. dyrket, 400 dek. havn og skog. 27/6 1819 holdtes takst på Størs sag, bygd i 1819 av Mikkel Olsen. Den kan skjære 3 tylfter - kun enkelte dager i høst- og vårflommen. Hovedbygningen bygd av Øwre i 1880-årene, påbygd og restaurert i 1919 av Langaard. Låve og fjøs og stall brente i 1919 og pånytt i 1942, bygd opp igjen 1943.

Det er drivhus med gartneri på gården. Olaf Sundt anla en fabrikk for konservering av grønnsaker; men den ble drevet bare noen få år. Den er senere brukt som stall, tildels som svinehus.

Navnet

Navneforsker Oluf Rygh[2] ....Grunnen til navnet er vanskelig å påvise, mulig kan det sikte til en nærliggende odde i Mjøsa. 1520 Staffwer, 1668 Støver.


Eiere og brukere

Gudrun a Stauri er nevnt før år 1400. Ifølge den «Røde bok» ga hun til Bispestolen endel jord i Mykla Oo.

1577-1600 var Staur Hammergods, senere krongods, i 1660 har Hans Bjelke på Saxlund tilpantet seg gården.

I 1528 heter oppsitteren Waldiur. 1612-13 Laurits. 1616-18 Bodil. 1618 Knud Madsen, d. 1618, hvoretter Christen Andersen fikk bygselen. 1618/19 ble Christen Andersen fradømt gården. Krongods. Skyld 4 huder 6 bism.pd. smør. Fra 1620 er Christofer Olsen oppsitter. 1. tage 30 dlr. 1645 har Christofer 2 karer, 1 husmann og 4 kvinnfolk til hjelp. 1661 er Kjeld og Jens oppsittere.

Ved folketellingen 1664 er Hans Christensen Blickfeldt og Jens Chri­stofersen oppsittere. Ved tinget 17/9 1666 ble Hans Chr. Blickfeldt dømt for å ha slått Lucas Michelsen 5 sår i hodet - 2 ort for hvert slag. Ved matrikuleringen 1669 er Hans og Jens oppsittere.

Den er kjøpt i 1660 og følger Hans Bjelkes arvinger. Skyld 4 huder 6 bism.pd. smør (3 skpd. tg.). Det heter da: «Jordisengene er gode, udengen ganske skren, en ringe hage til gården, kan ved rødning blive forbedret. Hersjøsæter på Morskogen til sommerbed. 1 hommelhage.»

1678/79 betalte Michel og Helge Støver i tiende: 3 settg. rug, 6 tønner bygg og 6 settg. erter. Anne Rytter, Hans Bjelkes enke, er da eier.


Helge Olsen og Ole Michelsen er oppsittere i 1680-årene. Det er skifte etter Helge 11/12 1695 brt. 175, netto 135 rdr. og etter Ole 10/6 1701 brt. 222, netto 204 rdr.


1/10 1802 er Mickel Olsen eier. Skyld 4 huder 6 bism.pd. smør, takst 4920 rdr. 1816 var gårdens takst 6600 spd., løsørets 300 spd. Mickel hadde utestående 200 spd. og betalte i sølvskatt 138 spd. 54 skill. 1818/19 var Ole Jørgensen eier. Sammenligningstall 55 Det er da en bekkekvern til gården. Ved matrikuleringen 1838 er Ole Jørgensens enke eier. Skyld 21 dlr. 3 ort 17 sk. 1886 (Ludvig Øwre) - skyld 39 mk. 40 øre.


Kristofer Olsen som var oppsitter 1620-60, hadde sønn Jens Kristofer­sen med sønner :

  1. Kristofer Jensen, f. o. 1663,
  2. Jens Jensen, f. o. 1664.


Hans Christensen Blickfeldt, f. o. 1637, gift med Eline Jensdatter Ringnes (datter av Jens Hansen Wincke) hadde datteren Margrethe. 15/9 1666 var det skifte etter Eline, brutto 227 netto 130 rdr. 25/1 1714 er det skifte på Grefseng etter sorenskriver Hans Christensen Blickfeldt. Hans datter av 1. ekteskap, Margrethe, var da gift med Nils Mortensen Lyng, forvalter på det Engelandske jernverk, Søndeled.


Helge Olsen (bror av Erik Olsen, n. Elton og Halvor Gjermstad), gift med Birgitte Svendsdatter. Da hadde barna:

  1. Lars Helgesen (1669-1737), neste bruker.
  2. Thore,
  3. Kjersti (1675-5/5 1741), gift med Carl Engebretsen s. Røne, sønn Engebret, dp. 25/2 1714.

Lars Helgesen overtok bruken av den ene halvdel, Michel Olsen av den annen. Amtmann Otte Bjelke hadde 17/3 1682 pantsatt sine eiendom­mer i 27 år til fogden Fredrik Knudsen Hammer, og 26/2 1706 overdro kap­tein Jørgen Bjelke og hans far Otte Bjelke til fogden Hammer i ytterligere 3 år bl. a. gården Staur. Pantesummen for alle Bjelkes gårder i Stange var opprinnelig 4800 rdr., men var steget til 12044 rdr. 16 sk., som Bjelkene ikke kunne innløse.

Ved skjøte 9/11 1708 ble godset av Hammers enke, Barbro Nicolaidatter De Baly, solgt til Reinholt Ziegler, som 22/9 1711 solgte halvparten til Michel Olsen, og den annen halvpart til Lars Helgesen.

Ved skjøte 26/2 1720 solgte Lars Helgesen 1 fjerdedel av gården til sønn Helge Larsen, som døde 21/11 1733, begr. 18/1 1734. Han drepte seg med en kniv og hans boslodd ble inndradd. Skifte etter Helge 12/5 1734 brt. 324, netto 17 rdr., her tatt med 1 hud, 1½ bism.pd. smør i Staur. Takst 240 rdr. Hans enke Inger Larsdatter (Godager n.) ble 21/11 1735 gift igjen med Ole Halvorsen Hafsal, Vang.

15/7 1740 fikk Ole Larsen avkall fra sine søsken, og ved skjøte 17/4 1744 solgte Ole Larsen til Lars Helgesen, som 25/11 1749 også fikk skjøte på en del fra sin stedfar Ole Halvorsen (Hafsal).


Lars Helgesen (1669-1737) (skifte tgl. 20/7 1737), gift med Eli Toresdatter (1670-1737) fra Kjeverud. De hadde barna:

  1. Helge Larsen (1697-1733),
  2. Ole Larsen, gift med Maren Olsdatter,
  3. Peder, 28/2 1730, gift med Eli Gulbrandsdatter Huseby (se Huseby).
  4. Alf, 1743 gift med Magnhild Thom­mesdatter Hosmestad (Lindstad S.), eier av Guthus 1742-49.
  5. Lars, dp. 15/7 1714.
  6. Halvor, f. 1718.
  7. Berte, 24/4 1731 gift med Jon Gudmundsen Guthus, f. o. 1708.
  8. Randi, f. o. 1711, begr. 13/2 1784, 6/6 1743 gift med Peder Olsen Gillund (1690-8/11 1747).


Helge Larsen (1697-21/11 1733), gift med Inger Larsdatter fra Nordre Godager. De hadde barna:

  1. Lars, dp. 25/6 1724,
  2. Eli, dp. 23/6 1725, gift med Alf Engebretsen Hommer­stad. Enken Inger ble 27/11 1735 gift med 2. Ole Halvorsen Hafsal, Vang.


Lars Helgesen, f. 1724, 24/11 1746 gift med Maren Olsdatter Stor Ree (Våløde­gården), f. 1726. Om slekten videre se Frang.

Ved makeskifte 1/12 1749 overdro Lars Helgesen sin del til Ole Michel­sen mot hans del i Frang, som Ole har arvet med sin kone Ingeborg Larsdatter Frang. Ole Michelsen er således blitt eier av hele Staur. 17/6 1769 innløste Ole Michelsen sin datter Sidsel Olsdatter arv og 24/3 1772 innløste han en del og fikk avkall.


Ole Michelsen (skifte 10/6 1701), gift med 1. Anne Bjørnsdatter Østby øvre. Barn:

  1. Peder (1672-31/5 1731), gift med enken Kari Kjeldsdatter Kjeverud, brukte ½ Kjeverud.
  2. Mari (skifte 10/1 1716), gift med Ole Pedersen Sylje (1660-1721).

Det er skifte etter Anne Bjørnsdatter 29/12 1672 brt. 116 rdr. For barna møtte Jens Våle, barnas mors stedfar Svend Hågensen Østby, Andor Rønne og Helge Våle.


Ole Michelsen ble gift med 2. Marte Simensdatter ø. Elton, f. o. 1643, begr. 25/1 1726. Barn:

  1. Michel, f. o. 1687, neste bruker,
  2. Christen Temmen,
  3. Marte,
  4. Anne (1682-1720), gift med Torger Tjøstelsen Lund v. (1680 -1774).


Michel Olsen, f. o. 1687, begr. 6/10 1765, gift med Anne Tjøstelsdatter Lund v. (1680-16/10 1738). Barn:

  1. Ole, neste eier, dragon,
  2. Engebret, dp. 22/4 1719, dragon.
  3. Tjøstel, dp. 4/2 1725, 25/4 1752 gift med 1. Magnhild Olsdatter Nødsle (1722-15/10 1761). 3/10 1764 gift med 2. Magnhild Evensdatter Fokhol (1740-1819).
  4. Berte, dp. 30/1 1718, d. 5/11 1810, 24/7 1744 gift med Anders Larsen Lalum (1720-1802).

Ved skjøte 11/4 1749 solgte Michel Olsen sin halvdel til eldste sønn Ole Michelsen.

Ole Michelsen, dp. 13/1 1715, begr. 15/1 1793, 2/11 1741 gift med 1. Ingeborg Larsdatter Frang (1713-7/10 1753). Barn:

  1. Lars, dp. 6/11 1743, begr. 9/12 1780.
  2. Anne, dp. 26/8 1745, gift med Mads Olsen Nøttestad n.
  3. Sidsel, dp. 12/3 1747, begr. 14/7 1777, gift med Ole Madsen, s. Elton (1728-1810).
  4. Gun­nor, d. 27/8 1751, d. 1840, 15/11 1774 gift med Carl Simensen Lang Ree, f. 1747.

Ole Michelsen ble 20/11 1754 gift med 2. Ingeborg Olsdatter Veen (1728-10/8 1803), skifte 12/10 1804, brt. 1347, netto 1120 rdr. Barn:

  1. Michel, f. 19/8 1757, neste eier.
  2. Ole (Atlungstad), dp. 8/6 1763, d. 28/7 1815, 1/5 1787 gift med Magnhild Tjøstelsdatter Nødsle, f. 1766.
  3. Henrik (Kjemstad), dp. 25/8 1765, 22/10 1790 gift med Kari Eriksdatter Ringnes, som var gift med 1. Anders Andersen Veflen, d. 1787.
  4. Jens, dp. 24/5 1768, d. 4/10 1843. 21/4 1795 gift med enken Ingeborg Eriksdatter Guthus (1768-1828).
  5. Berte, f. 10/8 1760, d. 18/6 1792, 4/1 1787 gift med Kristian Alfsen Hosmestad (1758-1820). Ole Michelsen skiftet i levende live 22/11 1790. Brutto 3708 rdr., netto 3606 rdr. i Staur 1200 rdr.

Ved skjøte 14/4 1789 solgte Ole Michelsen til eldste sønn Michel Olsen mot føderåd til Ole Michelsen og Ingeborg Olsdatter


Mikkel Olsen, dp. 19/8 1757, d. 11/6 1837, 10/6 1790 gift med Kari Rasmusdatter ø. Dælin, f. 1759, d. 15/6 1846. Barn:

  1. Ingeborg Mikkelsdatter (1790-1792),
  2. Ole Mikkelsen (1793 -1794).
  3. Ingeborg Mikkelsdatter (1795-), 9/10 1813 gift med 1) Ole Jørgensen Huseby, 16/7 1834 gift med 2. Anders Halvorsen Frang, f. 19/4 1807, gårdbruker Finstad, Ro­medal.
  4. Berte Mikkelsdatter (1797-1885), 9/3 1822 gift med 1. Christen Christen­sen Ringnes, Østre Skjerden. (1797-1832), gift med 2. Christian Larsen, Vestre Skjerden.

Ved skjøte 4/4 1809 solgte Mikkel Olsen til sin svigersønn Ole Jørgensen Huseby for 8500 rdr. d.c.


Ole Jørgensen og Ingeborg Mikkelsdatter hadde barna:

  1. Kari Olsdatter (1814-1827)
  2. Eli Olsdatter (1816-1858), gift med Arne Olsen Sollien. Eli hadde før hun ble gift 1 sønn, Kristian, f. 1840 (far Kristofer Nøttestad) og 1 datter, Eli, f. 1848 (far Ole Hågensen).
  3. Mikkel Olsen (1821-d. ung.)
  4. Mikkel Olsen (1828-), neste eier.
  5. Jørgen Olsen (1831-1851)

Det var skifte etter Ole Jørgensen 30/4 1834, brt. 4126, netto 2829 spd. i Staur 4 skpd. 2 lispd., takst 2500 spd. 23/3 1833 fikk Ingeborg Michelsdatter bevilling til å sitte i uskiftet bo. Den 26/7, tgl. 6/8 1847 skjøte fra Ingeborg Mickelsdatter til Mickel Olsen for 2500 spd. og føderåd til Ingeborg.

Mikkel Olsen (1828-før 1870), 6/4 1848 gift med 1. Eli Kristoffersdatter (1818-1857) fra Nordsveen. De hadde barna:

  1. Oline Mikkelsdatter (1849-1850)
  2. Ole Mikkelsen (1851-)
  3. Bernt Kristian Julius Mikkelsen f. 27/11 1855, sjømann, død i Wilmington, (skifte 21/3 1878),
  4. Elen Matea Mikkelsdatter, f. 15/12 1857.

Den 5/11 1859 ble Mikkel Olsen gjort umyndig. Det var skifte etter Eli Kristoffersdatter 11/11 1859, 25/8 1862 brutto 12695, netto 5335 spd.

Mikkel Olsen ble gift med 2. Eline Alfsdatter (1834-før 1880) fra Molstad, Vestre Toten. De hadde barna:

  1. An­ders Mikkelsen Stør (1860-1935) døde 26. oktober 1935 i Houston, Minnesota, USA,
  2. Johan Martin Mikkelsen Stør, f. 25/3 1862, Døde etter 1880 i Minnesota, USA
  3. Karl Edvard Mikkelsen Stør (1863-)
  4. Even Mikkelsen (1866-1936) ble født 1. september 1866 i Houston, Minnesota, USA. Han døde 7. februar 1936 i Mound Prairie, Houston, Minnesota
  5. Tilla Mikkelsdatter, f. 1871

Etter å ha solgt gården utvandret Mikkel til Minnesota med familie i 1866. En av etterkommerne, Emma Erikson, skrev hit i 1937 og forteller at hennes far var 7 år da de reiste og at hennes fars søsken i 1937 var o. 87 år.

14/4 1862 ble gården solgt til Ludvig Øwre, gården for 9000 spd., avling for 270 spd. og 1 aksje for 259 spd.

Ludvig Anton Øwre (1836-1909) i Ålesund (av foreldre apoteker Peder Jalles Øwre[3] og Karen, f. Møller). Ludvig var gårdbruker og selveier i 1865[4], i 1875[5] og i 1891[6]. Han giftet seg med Oline Olsdatter Vik (1846-). De hadde barna:

  1. Peder Jalles Øwre (1869-1935), utvandret til USA, tok navnet Owre, gift med Nona Owre (1878-1961), døde i Portland, gravlagt ved Simmens cemetary, Mount Angel, Marion County, Oregon, USA[7]
  2. Louise Augusta, f. 28/8 1871, død, gift med Nils Sørby (Guthus), f. 14/4 1868, død i Amerika.
  3. Karen Petrine, f. 24/8 1873, gift i Amerika m. Olav N. Valo, d, 24/12 1912, Portland, Oregon.
  4. Peter Daniel Både, f. 10/4 1876, apoteker «Nordstjernen», Bergen, død 1948. 3/11 1905 gift med Kaja Westvig.
  5. Jess Kristian Owre (1878-), gift i Oregon.
  6. Peter Wessel Kildal (1882-), gift Oregon.

Ludvig Øwre hadde mange tillitsverv i kommunen. Han var ordfører 1875-83, formann i almenningsstyret, ordfører i fattigkom­misjonen i 10 år, forlikskommissær i 16 år og formann i direksjonen i Stange Sparebank 1887-92. Ludwig Øwre foretok store nydyrkninger i 1870-årene, bl. a. Strandlia, og han bygde opp alle husene unntatt en gammel hovedbygning. Ludvig døde i Amerika 9/4 1909.

Olaf Sundt[8] (1868-1918) kjøpte gården 14.04 1892. Han var sønn av grosserer Oluf Christian Carl Sundt (1834 -1891) og Lydia Jeanette Dahl (1843-1891), gift med Antoinette Marie Jynge, (1875-) (datter av overlærer Anton Henrik Jørgen Hirschholm Jynge (1837-1906) og Augusta Johanne Grimelund (1842-1905). Olaf var født i Kristiania og Marie var født i Hamar. De hadde barna:

  1. Gerda Jeanette Sundt (1897-1980), gift i 1918 med Koll Milbrath Bjørnstad (1895-) født i Sarpsborg.
  2. Lydia Sundt (1898-)
  3. Kristian Sundt (1899-1899)
  4. Inger Sundt (1904-), gift 25. august 1925 med Carl Haakon Langlie (1897-) født i Hølen, Østfold.

Olaf Sundt var i 1900[9] gårdbruker og "Disponent for Grøntsagekondenseringsfabrik", Hedemarkens Preservefabrikk. Familien flyttet til Moss hvor Olaf døde i 1918.


Martin Veflingstad (1874-1955), født på Nøttestad, kjøpte gården 14.04 1909. Han var artillerikaptein og gårdbruker ved folketellingen i 1910[10]. Han ble 7/11 1903 gift med Dagny Roll (1882-1953), datter av amtslege Albert Roll og Sofie Brigitte, f. Schwenzen. De hadde barna:

  1. Gunhild Veflingstad (1904-1997), husbestyrerinne.
  2. Ada Veflingstad, f. 8/2 1907, 23/3 1932 gift med tannlege Kåre Haug, Oslo, f. 7/6 1902, sønn av maleren Kristian Haug og Karen, f. Kirkeby.
  3. Helge Veflingstad, f. 24/7 1910, lege, 18/3 1940 gift med Anne-Lise Corneliussen, f. 31/7 1919, datter av admiral Elias Corneliussen og Dagny, f. Ree.
  4. Dagny Roll Veflingstad, f. 13/6 1916, bibliotekassistent, 10/1 1942 gift med kjemiker Odd Wennesland, avdelingssjef D.N.L., sønn av kjøpmann Martin Wennesland, Kristiansand S. og Ingebjørg, f. Svendsen, Arendal.

Martin Veflingstad var offiser fra 1896, kaptein feltartilleriet 1/10 1901, krigskommissær ved Opland krigskommissariat fra 31/8 1931. Formann i Stange historielag fra starten i 1931. Familien flyttet til Skogbo utskilt fra søndre Nøttestad hvor de bodde i 1920.

Knut Langaard (1886-) kjøpte gården fra 14.04 1917. Han var sønn av fabrikkeier Knud Kristian Lan­gaard, og 1/10 1910 gift med Elisif Fearnley, f. 29/11 1889 (datter av hoffjeger­mester Thomas Nicolai Fearnley (1841-1927) og Elisabeth Young (1854-1932). De hadde barna:[11]:

  1. Ella Marie Langgaard (1911-), gift med skogeier Simon Grindalen, Elve­rum.
  2. Cecil Langgaard (1912-), gift med K. Gytfeldt,
  3. Elisabeth Langgaard (1914-), gift med Bjørneby.
  4. Christian Knut Langgaard (1916-), var flyver under krigen 1940, omkom ved torpedering av et hospitalskip i Middelhavet.
  5. Elisif Langgaard (1919-1994), gift med 1. Irgens, 2. advokat Finn Thrana.

Knut Langaard og frue drev hesteoppdrett, og mange gode hester er gått ut fra stallen på Staur i deres tid. De anla et større gartneri med drivhus. Fru Elisif Langaard ble senere gift med over­rettssakfører Hans Heggtveit. Senere overtok fru Elisif Langaard, som i 1934 solgte til skipsreder Jacob Prebensen, Risør.


Jacob Prebensen, skipsreder, f. 26/9 1882 i Risør. Han var sønn av konsul I. W. Prebensen og Alexandra, f. Smith. 1916 gift med Margit Såstad, Risør, f. 5/5 1894 (datter av overrettssakfører Bernt Såstad og Lea, f. Thiis). Barn:

  1. Jacob, f. 7/9 1918, cand. jur., løytnant, 1943 gift med Ellinor Bugge, Hamar, datter av banksjef Bugge.


Statens kornforretning kjøpte eiendommen i 1960.


Ola Haugen, advokat kjøpte Staur i 2019.

Bildegalleri

Bilder

Tjenestefolk og andre beboere

Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

  • Elin Torkildsen (1830-), husholderske i 1865
  • Eline Kristiansdatter (1846-) tjener i 1865
  • Mikel Jensen (1848-) tjener i 1865
  • Kristian Reiertsen (1847-) Budeie i 1865
  • Jens Andersen (1808-) lægdslem i 1865
  • Karl Larsen (1854-) lægdslem i 1865
  • Matea Simensdatter (1855-) tjenestepike i 1875
  • Helene Hansdatter (1862-) tjenestepike i 1875
  • Berte Marie Fredriksdatter (1854-) tjenestepike i 1875
  • Eli Olsdatter (1848-) tjenestepike i 1875
  • Ole Olsen (1861-) tjenestedreng i 1875 og i 1891
  • Even Olsen (1811-) stallkar i 1875
  • Kolbein Petersen, fra Kristiania, var besøkende i 1891
  • Ottine Olsdatter (1869-), fra Romedal, tjenestetyende i 1891
  • Kersti Olsdatter (1872-), fra Romedal, tjenestetyende i 1891
  • Eline Jensdatter (1842-) fra Elverum, tjenestetyende i 1891
  • Nils Sørensen (1845-) tjenestetyende i 1891
  • Ole Olsen (1862-) født på Husebyeie, tjenestetyende i 1891

Husmannsplasser og utskilte bruk

Disse plassene ble skilt ut fra gården før år 1920:

Navn Alt. navn Gnr 1801 1865 1875 1891 1900 1910 1920
Staursodden Husmannsplass x x x x x
Staurstranden Husmannsplass x x x x x
Kårløkken Husmannsplass x
Sagbakken Inderstbolig x x x x x
Kaan (nedre) x
Kaan x
Engen x
Portnerbolig 1 x
Portnerbolig 2 x

1645 var det 1 husmann, 1723 1 husmann, seter. 1801 2 husmenn, 1 inderst.

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok[12][13] hovedkilde.

Referanser

  1. Norgeskart fra Kartverket
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Jalles_%C3%98wre
  4. Støer i folketelling 1865 for Stange herred fra Digitalarkivet
  5. Støer i folketelling 1875 for Stange herred fra Digitalarkivet
  6. Støer i folketelling 1891 for Stange herred fra Digitalarkivet
  7. https://www.findagrave.com/memorial/11919282/peder-jallas-owre
  8. Olaf Sundt i Historisk befolkningsregister
  9. Stør i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
  10. Staur i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
  11. Stauer i folketelling 1920 for Stange herred fra Digitalarkivet
  12. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  13. Veflingstad, M.: Stange bygdebok II: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker


Alm oestre stange.jpg Staur (Stange gnr. 75/1) er en del av prosjektet Digital bygdebok for Stange, som er en oppdatering og utvidelse av bygdebøkene for Stange. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa, og Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide den.

Se også: Om prosjektetEiendommer i Digital bygdebok for StangeMatrikkelgarder

Koordinater: 60.726335° N 11.107122° Ø