Enger (Lillestrøm gnr. 11)
Enger (gårdsnummer 11) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
| Enger | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1383 |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 11 |
| Type: | Matrikkelgard |
Navnet er flertall av ordet eng. Eldre skrivemåter som Æingium finnes i Diplomatarium Norvegicum i 1383, og Ængium i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra. Navnet blir skrevet Enger i kilder fra slutten av 1500-tallet.
Fra gårdshistorien
Enger er oppført som fullgård i bygningsskattmanntallet i 1594.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 164-185.
18. august 1701 brant uthusene på gården ned. Alt høy og annet for og alle dyr ble borte i brannen. Brannen blir beskrevet slik i Haavelmo II s. 166: «Først begynte brannen i tjonen eller køllen som stod sønderst på gården etter at folkene om morgenen der hadde avtatt korn som derpå var tørket, og mens ilden aldeles hadde utslukket seg ved middagstid har antent og den ganske avbrent så for ildgnister tvers over gården vel 100 skridt og en femvegget låve hvoruti det meste var høy var, 100 sommerlass. Straks stod i lue låve og stall til 7 hester samt en annen liten stall. En mengde folk kom til, men alt var forgjeves.»
I manntallet i 1701 er Enger oppført som en del av et dragonkvarter. Dvs at Enger måtte stille dragoner og hest til rådighet for militærvesenet.
Gården ble delt i 1707 i Nordre og Søndre Enger.
Vestengbekken, som kommer fra Høgsmosen, renner over gården. I en auksjon over militære eiendommer på Nedre Romerike i 1726 er det nevnt en kvern. Det er trolig en bekkekvern som lå ved denne bekken.
Enger var selveiergods i 1802.
I 1600- og 1700-tallskilder heter det at deler av bruket oversvømmes av Leira under vårflommen.
Det ble anlagt hage på Enger allerede i 1772 av Erich Lohn (død 1795) som blant annet plantet epletrær. Sønnen Ole Eriksen Enger (1786-1865) som overtok gården, drev hagedyrkingen langt. Han plantet epletrær, plommetrær, kirsebær og morelltrær. I tillegg ble det plantet blomster og prydtrær. Ved husene plantet han lønn, lind, hassel, ask, alm, rogn, hegg og kastanjer. Han sådde frø, podet og drev fram epletrær til eget bruk og for salg. Dette var vesentlig glassepler og sitronepler, og de fikk navnet Engerepler. Ole Enger drev også veiledning i hagestell. Hagen var en av bygdas første hager, og den var lenge også en av de beste i Skedsmo. Se også Hagebruk i Skedsmo.
En gammel smie på Søndre Enger ble revet i 1884, en ny ble bygd på samme tomt.
På gården har det vært drevet en del husflid. Tre vever og mange rokker finnes på gården. Marte Karine Enger var dyktig til å spinne og veve.
Nordre Engers areal var i 1932: 265 mål innmark, 372 mål produktiv skog. Besetningen var fire hester, 20 storfe, 10 småfe og 40 fjærfe.
Søndre Engers areal 1932: 270 mål innmark, 370 mål skog og beite og fire mål hage. Besetningen var fire hester, 12 kyr, 10 ungfe, 20 høner, fire bikuber.
Navn på gårddeler på Søndre Enger: Finnskjeggluvet, Hagalia, Hestehagafløtten, Kaffeløkka, Løsthauglia, Nordlia, Skrabben, Slettbakken, Storlia, Søgardsfløtten, Ulvestuhaugen.
Husmannsplasser
I 1723 hadde plassene til sammen fire tønner utsæd.
- Brannsnatta er oppført i Manntallet 1701, som husmannsplass med jord i folketellingene 1865 og 1875, og ble her kalt Brandsnatmo og Bransnatten. Oppført i matrikkelen 1886. Sisteleddet -snat betyr et buskas eller en liten del av en skog. Førsteleddet kommer av det norrøne brandr som betyr en brenning når en rydder jord.
- Engerhagen er oppført i Manntallet 1701 og som husmannsplass med jord i folketellingene 1865 og 1875. Oppført i matrikkelen 1886. Plassen ble også kalt Hagen.
- Fuglesangen er nevnt i et skattemanntall 1717 som et rydningsbruk/-plass, i Matrikkelforarbeidet 1723, i bygselbrev 1756, i skifter i 1758 og 1774, i takstprotokoll 1802 og som eget bruk i matrikkelen 1838.
Kilder og litteratur
- Folketellinga 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Digital versjon på Nettbiblioteket.