lokalhistoriewiki.no

Erik Ingvald Grøn (1825–1903)

Erik Ingvald Grøn (født 15. desember 1825 i Sandefjord, død 19. mars 1903 i Trondheim) ble døpt 30. april 1826. Som faddere fikk han Fr M. M. Schrøeter; Jomfru W. Hvidt; Hr Ole Melsom; Hr Søeberg; H. N. Schrader; Johan Daniel Steen; og Abr. Bøckman.[1]

Foreldrene var kjøpmann Anthon Grøn (1792–1840) og Birthe Christine Schroeter (1790–1837) i Sandefjord, de to hadde giftet seg 17. april 1817.[2] Faren var fra Vestfoldslekta Grøn, mens mora tilhørte slekta Schroeter. Før Erik Ingvald hadde de barna Andreas Frederik (f 1819); og Margrete Marie (f 1820).

Det er ikke funnet noen konfirmasjon for Erik i Sandar, men han kan ha kommet til slektninger i et av nabosognene.

Og som en følge av det, er intet kjent om hva Erik gjorde eller hvor han befant seg frem til 1855, da han var 29 år gammel. Da giftet han seg nemlig med Christine Amalie Næss (1833–1876), bryllupet fant sted i Tromsø. Han livnærte seg på denne tiden som «Alngh. Skibsbygmester». Bruden var datter av skomaker Christian Næss. Forloverne var A. Schmidt og Chr. Næss, begge av Tromsø. Det ble lyst for dem første gang 28. mai og vielsen fant sted 16. juni 1855.[3]

Christian Sophus kom til verden i Tromsø 18 august 1857. Han ble døpt 11. oktober og fikk da som fadre foreldrene; Theodor Holst; Spr. Fredr. Kviberg; Jørgen Næss; og Jfr Anna Koth. Faren er skipsbyggmester av yrke og av en eller annen grunn er han ført inn i kirkeboken som «Ingvald Grøn».[4]

Parets andre barn het Erik Ingvald etter faren. Han ble født 2. mars 1859, og døde allerede den 6. juni samme år.[5]

Anne Christine kom til verden 1. mai 1860 og ble døpt 1. juli i Tromsø. Faren er fremdeles skipsbygger, og fadrene var ham selv samt tollbetjent Heljesen og Mad: Fosse.[6] Hun fikk heller ikke leve opp: Den 7. september 1865 døde Anne Christine.[7]

I 1865 finner man familien i Nordre Strandgate i Tromsø, der de er leieboere hos mureren Niels Olsen – eller kanskje de begge er leieboere hos en ellers ukjent eier. Uansett, Ingval og Amalia har sønnen Chrestian Sophus hos seg. Erik er, av yrke, «Krydsbetjent» - det var en toller i en del av tollvesenet som var ute på kysten og aktivt så efter smuglere. Det kaster tydeligvis nok av seg til at de kan holde seg med en tjenestepike, 18 år gamle Bergitte Stoltenberg fra Tromsø.[8]

Et fjerde barn, en datter, kom til verden 7. november 1867. Hun ble døpt 23 februar 1868. Da fikk hun navnet Georgia Grøn og fadrene Fru Hanna Holmboe; Kjbm. Søren Holst; Moderen; og kaptein Brostrup. Barnet var ikke hjemmedøpt. Erik Ingvald Grøn er nå igjen kjent som skipsbyggmester. Georgia døde på sin ettårsdag, den 7. november 1868.[9]

I løpet av de neste året eller to flyttet familien fra Tromsø til Trondheim hvor Erik Grøn arbeidet som tollbetjent og der de bodde i Jomfrugata. Her ble datteren Emmy – i noen kilder omtalt som Amy – født 19. august 1869. Hun var ikke hjemmedøpt, og ble døpt i Domkirken sogn 17 oktober samme år og fik som fadre Proprietær Schanke; Rebslager Næss; Mad. Næss; og Jfr Amanda Næss.[10]

I 1875 er familien å finne i Kongens gate 44 i Trondheim. De har naturligvis seksåringen Amy hos seg, og de har skaffet seg en tjenestepike – Hanna Moe som er 22 og fra Stjørdalen. I samme hus bor en familie med den 72 år gamle enke Anne Næss, en jordmor opprinnelig fra Kongsvinger, og hennes datter Aminda Sophie Næss – det skal godt gjøres å unngå tanken om at Anne Næss er Eriks svigermor. Anne Næss holder seg også med en tjenestepike: 17-åringen Julie Myhre fra Trondheim.[11]

Madame Christine Amalie Grøn, gift med Toldbetient Grøn, døde 8. og ble begravet 15. februar 1876. Dødsårsaken var lungetæring.[12]

I 1882 ble Erik Ingvald bestyrer for tollkontoret på Meråkerbanen.[13]

I 1900 blir Erik Ingvald Grøn fremdeles oppgitt å være tollbetjent. Han bor hos sin datter Emmy og hennes mann, handelsreisende Georg Waldemar Rønning og familien – de hadde sønnene Arvid (2) og Georg Fredrik (mindre enn et år gammel). Husstanden har også en tjenestepike, den 51 år gamle Oline Sæthe fra Ytterøen. Huset er et våningshus, de bor i forhuset i første etasje i hus nummer 69 i Nedre Møllenberggate, ikke så langt fra Bispehaugen skole.[14]

Erik Ingvald Grøn døde i Trondheim den 19. mars 1903.[15]

Referanser

  1. ↑ Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1826, side 177.
  2. ↑ Vestfold fylke, Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Ekteviede 1817, side 197.
  3. ↑ Troms fylke, Tromsø, Ministerialbok nr. 10 (1848-1855), Ekteviede 1855, side 278.
  4. ↑ Troms fylke, Tromsø, Ministerialbok nr. 11 (1856-1865), Fødte og døpte 1857, side 14.
  5. ↑ Klaveness 1951: 269.
  6. ↑ Troms fylke, Tromsø, Ministerialbok nr. 11 (1856-1865), Fødte og døpte 1860, side 39.
  7. ↑ Klaveness 1951: 269.
  8. ↑ Ingval Grøn i folketelling 1865 for Tromsø prestegjeld fra Digitalarkivet.
  9. ↑ Jørgia Grøn i Ministerialbok for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1866-1877 fra Digitalarkivet.
  10. ↑ Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A22 (1866-1877), Fødte og døpte 1869, side 64.
  11. ↑ Ingval Grøn i folketelling 1875 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
  12. ↑ Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A23 (1866-1877), Døde og begravede 1876, side 651.
  13. ↑ Norske tollere gjennom 300 år.
  14. ↑ Erik Ingvald Grøn i folketelling 1900 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet.
  15. ↑ Klaveness 1951: 269.

Litteratur og kilder


  Erik Ingvald Grøn (1825–1903) er basert på en artikkel skrevet av Tore Svenning og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Artikkelen inngår i prosjektet Sandefjords befolkning 1701–1845, der den er registrert som 1826-3 Erik Engvald Anthonsen Grøn.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Erik_Ingvald_Grøn_(1825–1903)&oldid=2516931»