Erling Finne (1891–1919)
Erling Finne (født 21. juli 1891 i Kristiania, død 8. oktober 1919) var kjemiker med utdannelse fra Tyskland. Han ble sett på som en lovende forsker, men døde allerede i en alder av 28 år under et studieopphold i Stockholm.
Familie
Erling Finne var sønn av Gabriel Grubbe Dietrichson Finne (1844–1907) og Alette Sophie, født Cappelen (1852–1897). Han giftet seg i 1917 med Astrid Larsen (1892–1918). Han var bror av blant andre høyesterettsadvokat Severin Finne (1883–1953), og onkel til kunstneren Ferdinand Finne (1910–1999) og arkitekten Hans-Gabriel Finne (1916-2012).
Liv og virke
Erling Finne tok examen artium fra Kristiania katedralskole i 1909. Etter å ha blitt uteksaminert fra Krigsskolen i 1912 tjenestegjorde han i forsvaret i tre år. Deretter begynte han å studere kjemi ved Technische Hochschule Dresden. Her ble han diplomingeniør i 1916.
Etter endt studium arbeidet Finne som vitenskapelig assistent ved kjemisk institutt ved universitetet i Kristiania. Han fortsatte også sine studier, og i 1919 tok han doktorgraden (dr. techn.) på avhandlingen "Die Leitfähigkeit von Säuren und Salzen in Methylalkohol", også denne ved Technische Hochschule Dresden.
Finne døde under en studiereise til Stockholm etter et kort sykeleie.
Ettermæle
I en nekrolog over Erling Finne i Morgenbladet 15. oktober 1919 (usignert), ble han omtalt som «en av vore mest lovende unge kemikere, hvis død er et stort tap for universitetet».
Erling Finne er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sin kone, som som døde av Spanskesyken året før ham . Tittelen Dr. Ing. er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Studentene fra 1909. Utg. Grøndahl. Oslo. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Morgenbladet 15. oktober 1919, nekrolog over Erling Finne (redaksjonell, usignert)