Fante-Anne (film)
Fante-Anne er en spillefilm fra 1920, produsent, manus og regi er ved Rasmus Breistein, manuset er basert på en bondefortelling fra 1868 med samme navn av Kristofer Janson.
Den var den første filmen hvor alle bærende roller ble besatt av profesjonelle skuespillere fra ett av teatrene i hovedstaden. Den ble filmet i Vågå og bruker naturen som et visuelt bakteppe og dramatisk kommentar.
Filmen skulle sammen med Kaksen paa Øverland av Gustav Adolf Olsen bli det som ble kalt «det nasjonale gjennombrudd» for norsk film. Disse filmene er kjennetegnet av melodramatiske fortellinger i bondemiljø, bunader, folkeviseleik og seteridyll. Dette skulle bli faste bestanddeler i norske filmer i hele mellomkrigstiden, også etter at lydfilmene kom.
Filmen hadde premiere 11. september 1920 på Bøndernes Hus i Kristiania.
Innspillingssteder
Utendørsopptakene ble blant annet foretatt i Vågå, Gudbrandsdalen og Kristiania, blant annet ved Østbanestasjonen og Akershus festning. Innendørsopptakene fra tingstuen ble gjort på gården Øi i Vågå. Innendørsopptakene av kirkeinteriøret ble foretatt i Vågå kirke. Seter- og husmannsinteriørene ble tatt opp i Christiania Film cos atelier på Bygdøy.
Handling
En ung kvinne med et barn på armen kommer gående bygda og prøver å få husrom på gårdene for natten, men ingen vil huse en farende fant. Hun legger seg til slutt på en låve for å sove. Om morgenen kommer husmannen Jon inn på låven. Han finner jenta død, men barnet er i live.
Barnet het Anne og fikk lov til å være på gården. Hun vokser opp sammen med sønnen på gården, Haldor. Han er stille og rolig av seg, mens Anne er vilter og finner alltid på gale streker og blir derfor kalt «Fante-Anne». En dag da moren blir sint på henne og hun søker trøst hos Jon, får hun vite hvem hun egentlig er.
Da Anne og Haldor vokser opp blir de glade i hverandre, og Haldor lover henne at hun skal få bo med ham i det nye huset. Men moren får ham fra det, og Haldor forlover seg i stedet med Margit Moen, en av de rikeste jentene i bygda. Anne er på setra da hun får vite at Haldor har sveket henne. Hun går da ned til gården, og om natten setter hun fyr på det nye huset. På veien hjem etter gjerningen møter hun Jon og hun sier at hun vil kaste seg i fossen dersom han forteller at han har truffet henne. Hun løper vekk, og Jon ser at det nye huset til Haldor brenner.
Dagen etter kommer lensmannen for å ta opp forhør om brannen. Moren til Haldor mistenker Anne. Men Jon tar på seg skylden og sier det er han som har satt fyr på huset. Han blir dømt til flere års straffarbeid. Jon har tatt på seg skylden fordi han alltid har vært glad i Anne. Samtidig med at Jon blir ført til Akershus, forsvinner Anne fra bygda. Hun tar tjeneste i Kristiania. Årene går og Jon kommer til slutt ut. Anne møter ham utenfor porten på Akershus. Hun ber ham gå å hilse på moren som venter på et hotell. Jon tror ikke han kan få jobb siden han har sittet i fengsel, og han vil emigrere til Amerika. Hvis Anne og moren vil være med kan de bygge et nytt hjem der. Anne vil gjerne, og med neste amerikabåt reiser tre lykkelige mennesker over havet.
Rolleliste
- Aasta Nielsen – Anne «Fante-Anne»
- Einar Tveito – Jon Sandbakken, en husmann
- Johanne Bruhn – kona på gården
- Lars Tvinde – Haldor, sønnen på gården
- Dagmar Myhrvold – Annes mor
- Henny Skjønberg – Jons mor
- Kristine Ullmo – Margit Moen, rik gårdsjente
- Magnus Falkberget – en nabogutt
- Anders Skrede – lensmannen
- Edvard Drabløs – sorenskriveren
- Elsa Vang – Anne som barn
- Olaf Solberg – Haldor som barn
- Olav Øygard – presten
Kilder og litteratur
- Lars Thomas Braaten, Jan Erik Holst, Jan H. Kortner (red): Filmen i Norge : norske kinofilmer gjennom 100 år, s. 81. Utg. Ad notam Gyldendal. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Fante-Anne i Norsk filmografi.
- Fante-Anne på Internet Movie Database (IMDb)