Flygeleder og motormekaniker på Kjeller

Kjell Morten Bratlie presterte i mange år å kombinere sitt arbeid som motormekaniker med vervet som flygeleder på Kjeller. Etter hvert fikk han da også tilnavnet «Tårnfalken».

Kjeller flyplass sett fra øst. Bildet viser at det langt fra Storgata (nærmest) til tårnet, som ligger neste helt i den fjerne enden.

Kjellerveteranen Kjell Morten Bratlie.

Terje Bratlie intervjuer sin far Kjell Morten Bratlie.

Intervju

I 2020 ble Bratlie i intervjuet i et podkastsamarbeid mellom Lillestrøm historielag og Lillestrøm videregående skole. Intervjuer var hans sønn Terje. Bratlie forteller her både om historien til Kjeller flyplass og om sin egen bakgrunn som motormekaniker og flygeleder på Kjeller. Kjell Morten Bratlie er født 7. juli 1932, og bor i 2022 på Åråsveien omsorgssenter.

Startet som læregutt

Bratlie startet i 1947 som læregutt ved motorverkstedet, og tok fagbrevet på gearkassa til RR Merlin V12 motoren som Spitfiren var utstyrt med. Gearkassa var ansett som den vanskeligste overhalingsjobben. Dermed var han motormekaniker. Senere ble han overflyttet til flyklargjøringen.

Nytt tårn i to omganger

Rundt 1950 ble det foreslått å bygge et kontrolltårn for å oppnå en sikrere trafikkavvikling ved landinger og avganger. Det første tårnet var hvitt og ble anlagt i begynnelsen av 1960-årene på toppen av gesimsen foran hangaren. Bratlie var i starten alene i tårnet, men etter en stund fikk han assistanse av John Oksvang, det var en vesentlig forbedring. De manglet radio, så pilotene ble varslet av signaler som ble gitt ved hjelp av en pistol med rød eller grønn rakett. Rundt 1980 ble det oppført et nytt og bedre tårn som ga langt bedre oversikt over inn- og utflygingsretningene mot øst og vest. Dette ble malt brunt og står fremdeles.

Gjerdet mot Storgata

Ved overgang til jetdrevne fly ble det nødvendig å forlenge flyplassen. Flyene trengte da å ha fri bane lenger øst enn Storgata, dette gjorde det nødvendig å sette opp et gjerde. Det første som ble satt opp måtte legges ned og settes opp igjen etter hver landing som ble foretatt. De første årene gjerdet var i bruk hadde man ingen radiokontakt, så flygelederen var avhengig av å få et vink fra mannskapet som ordnet med gjerdet. Senere kom det både radioutstyr og en moderne gjerdeløsning på plass – gjerdet kunne da rulles til side ved hver flyankomst. Bommene som sperret Storgata kunne styres fra tårnet, men gjerdet krevde mannskaper som måtte rykke ut hver gang.

Radio var en stor og nødvendig forbedring

Med radio på plass kunne det oppnås enklere og sikrere rutiner. Kjeller sorterte under lufttrafikktjenesten på Gardermoen. Et innkommende fly måtte først melde seg til Gardermoentårnet, som deretter ga beskjed til Kjeller om å overta kontakten med flyet og gi beskjed til gjerdefolkene.

Dramatisk hendelse

Bratlie husker godt en episode tidlig i sin karriere. Tre Spitfirefly landet samtidig under en vinterøvelse. Snøbrøytingen måtte den gang skje med vanlig brøytemateriell – fresemaskiner var ennå ikke innført. Dermed ble det liggende høye brøytekanter, og det gikk ikke bedre enn at et av flyene sneiet borti brøytekanten. De to andre chrashet med det første, men det ble bare mekaniske skader. Alle tre måtte ha reparasjoner. Men Kjeller hadde verkstedsavdelinger med variert utstyr og kompetanse, og var dermed i stand til å få alle tre flyene godt flygedyktige igjen.

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.