Fortjernbråtan

Fortjernbråtan er en tidligere husmannsplass og etter hvert småbruk i Nordmarka i Oslo. Det er nå registrert som fritidsbolig.

Fortjernbråtan
Foto: Chris Nyborg (2014).
Alt. navn:	Fortjernsbråtan
Først nevnt:	1801
Sted:	Ved Fortjern i Nordmarka
Fylke:	Oslo
Kommune:	Oslo
Gnr.:	67
Bnr:	1

Tunet ligger i en bratt bakke på nordsida av Fortjern, et lite tjern mellom Bjørnsjøen og Helgeren. Det er første gang nevnt i folketellinga 1801, og det bodde folk der fram til omkring 1921. Opprinnelig var Fortjernbråtan en finneplass, og Peter Christen Asbjørnsen skrev om en av de tidligere beboerne, Lukas Finne - trolig identisk med Lukas Bertelsen (d. 1799). Når den først ble rydda er ukjent; stedet er ikke nevnt i finnemanntallet 1686, men det kan ha vært folk der allerede på den tid. Plassen er også omtalt av Bernhard Herre, som var der på flere av sine jaktturer i Nordmarka.

I den første tida ble det ikke dyrka opp noe jord på Fortjernbråtan, men med tid og stunder ble det rydda noen små lapper nedafor tunet. Det er i dag vanskelig å se dette, fordi skogen har krøpet tilbake på det som en gang var innmark.

Under andre verdenskrig brukte Milorg D 13 stua som base for trening og slippoperasjoner.

Beboere

Under krigen ble Fortjernbråtan brukt av Milorg.

Foto: Chris Nyborg (2014).

.

Den første sikre kilden vi har er som nevnt folketellinga 1801. Da bodde enka Berte Nielsdatter (f. omkr. 1746) der. Hun hadde en inderst, Mari Nielsdatter, der. De som drev plassen var bok dagleieren Christopher Jacobsen (f. omkr. 1771) og kona Marte Pedersdatter (f. omkr. 1761), som bodde der med sine tre barn. Berte Nielsdatter hadde vært gift med Lukas Bertelsen, som trolig er identisk med Lukas Finne.

Peder Andersen er nevnt som forpakter i 1816.

Ingvald Nilsen bodde på Fortjernbråtan en tid etter at stua hans brant ned, og flytta så til Sandungskalven.

Kjelkedriver Tosten Eriksen bodde der til han døde i en arbeidsulykke i 1870 sammen med kona Karen Gulbrandsdatter. I folketellinga 1865 er de oppført med fem barn. Han står oppført som skogsarbeider og husmann med jord.

Omgangsskolelærer Jens Larsen bodde der fra 1877 til 1879.

Hans Hansen Tømte var forpakter fra 1880 til 1895, og bodde der med kona Andrine Andreasdatter og en stor barneflokk.

Edvard Antonsen og Marie Larsdatter bodde der fra 1895 til 1906.

I folketellinga 1910 finner vi leilending og skogsarbeider Edvard Olsen (f. 1881) og Louise Olsen (f. 1884) med deres fire barn på Fortjernbråtan.

Hans Maarud og Hedvig Kaspersdatter kom dit i 1913, og ble på Fortjernbråtan til 1919.

Nils Hagen og Johanne Hagen var de siste som bodde der fast, fra 1919 til 1921.

Senere i 1920-åra brukte speiderne plassen en tid, og deretter tok Oslomarkas fiskeadministrasjon den i bruk som hus for et av arbeidslagene. Til sist ble den til en fritidsbolig.

Galleri

• 

  Fra tunet.

  Foto: Chris Nyborg (2014).
• 

  Fra tunet.

  Foto: Chris Nyborg (2014).
• 

  Minneplaketten om Milorgs aktivitet på Fortjernbråten.

  Foto: Chris Nyborg (2014).

Litteratur og kilder

• Faarekjens Braaten i folketelling Aker prestegjeld for 1801 fra Digitalarkivet.
• Forkjenbraaten i folketelling Vestre Aker prestegjeld for 1865 fra Digitalarkivet.
• Fortjernsbraaten i folketelling Aker herred for 1910 fra Digitalarkivet.
• Christophersen, H.O.: På gamle veier og nye stier i Oslomarka. Utg. Gyldendal. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Faktaark fra Kartverket.
• Frislid, Ragnar: Nordmarka. Utg. Gyldendal. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Moland, Tallak: Historien om Nordmarka. Utg. Christiania forl.. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Aabel, Egil Collett: Nordmarksfolk. Utg. Grøndahl. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.