Frithjof Jacobsen (1914–1999)

Frithjof Halfdan Jacobsen (født 14. januar 1914 i South Shields, Storbritannia, død 14. mars 1999 i Oslo) var jurist og diplomat, blant annet ambassadør til Moskva og London. Han var også statssekretær for utenriksminister John Lyng fra 1965 til 1970. 

Frithjof Jacobsen.
Foto: Faksimile fra Studentene fra 1932 (1957)

Familie

Frithjof Jacobsen var sønn av skipsfører og marinekaptein Carl Gustav Jacobsen (1878–1941) og Frida, født Mørch (1878–1968). Han ble gift i London i 1941 med Elsa Tidemand Andersen (1916–2004), datter av kaptein P. Tidemand Andersen (1879–1965) og Mathilde Gundersen (1887–1962). De fikk barna Carl Gustav (f. 1944), Turi Tatjana (f. 1946) og Ellen (f. 1952).

Liv og virke

Frithjof Jacobsen ble født i Storbritannia, men vokste opp i Norge. Han tok examen artium i 1932, og studerte deretter jus i Oslo, hvor han ble cand. jur. i 1937.  Han studerte deretter ett år ved London School of Economics, før han begynte i utenrikstjenesten.

Jacobsen ble i 1938 sendt til Paris som attaché. I Paris deltok han i juni 1940 i den norske legasjonens evakuering via Spania til Vichy, og så videre til London i oktober samme år. Der arbeidet han resten av krigen for det norske utenriksdepartementet i eksil.

Etter krigen arbeidet Jacobsen et halvt års tid i UD i Oslo før han ble  beordret som ambassadesekretær i Moskva. Der var han fram til han i 1948 ble beordret til London som første ambassadesekretær. I 1950 ble han byråsjef ved UDs politiske avdeling, en posisjon han hadde til 1953, da han returnerte til London som ambassaderåd.

Jacobsen ble i 1955 utnevnt til ekspedisjonssjef for UDs politiske avdeling. Her var han til 1959, da han ble ambassadør i Canada. Allerede i 1961, etter at Sovjetunionen hadde gjennomført store kjernefysiske prøvesprengninger på Novaja Semlja, ble han beordret til å ta over ambassaden i Moskva på kort varsel. 

Da Per Borten dannet sin borgerlige firepartiregjering i 1965 ble Jacobsen statssekretær for utenriksminister John Lyng, til tross for at han ikke var medlem av Høyre eller et annet parti. Han ble spurt av Lyng fordi han var fagmann, ikke partimann, og ble således en slags upolitisk statssekretær, selv om han opptrådte lojalt overfor Lyngs utenrikspolitiske linje. En annen som på samme tid var nært knyttet til Lyng var Ap-mannen Thorvald Stoltenberg, som var i utenriksministerens sekretariat. Jacobsen sto i rollen som statssekretær i hele Lyngs periode som utenriksminister mellom 1965 og 1970.

Blant de krevende sakene Jacobsen var involvert i som statssekretær var Norges holdning til den nigerianske borgerkrigen fra 1967 til 1970, herunder krav om norsk anerkjennelse av utbryterrepublikken Biafra og humanitær støtte. Blant annet foretok han høsten 1969 en omfattende reise sammen med Stoltenberg til en rekke land i Europa og Afrika for å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag i en sak som hadde stor interesse i offentligheten den gangen. Biafra ble aldri anerkjent av Norge, fokuset forble på humanitær hjelp.

Etter at Svenn Stray tok over etter Lyng i 1970 returnerte Jacobsen  til stillingen som ambassadør i Moskva, hvor han ble til 1974. Hans siste diplomatiske post var som ambassadør til London mellom 1975 og 1982. Etter at han gikk av med pensjon ble han i flere år benyttet som ekspert i sikkerhetspolitiske spørsmål i utenrikstjenesten.

Frithjof Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1964.

Ettermæle

I en nekrolog over Frithjof Jacobsen i Aftenposten 24. mars 1999, signert ekspedisjonssjef i UD, Truls Hanevold, ble han beskrevet slik (utdrag):

Frithjof Jacobsens lysende karriere i norsk utenrikstjeneste vitner om en tjeneste- og embetsmann med usedvanlige så vel faglige som politiske og menneskelige kvalifikasjoner. Ikke så mange har som han vært med på å bygge opp og prege tjenesten i etterkrigsårene. Han var den innsiktsfulle, dyktige og effektive embetsmannen - korrekt, men alltid vennlig overfor både høy og lav, overfor dem som oppsøkte han utenfra så vel som overfor sine egne medarbeidere. ... Et annet karaktertrekk ved ambassadør Jacobsen var hans gode humør som hentet solskinnet frem selv når dagen var overskyet.

Kilder