Thorvald Stoltenberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Den nitten år gamle russepresidenten Thorvald Stoltenberg vekker Arnulf Øverland 17. mai 1950.
Foto: Ukjent / Oslo museum

Thorvald Stoltenberg (født 8. juli 1931, død 13. juli 2018) hadde en variert karriere som diplomat og Arbeiderparti-politiker. Han var blant annet forsvarsminister og utenriksminister, FNs høykommissær for flyktninger og fredsmekler på Balkan. Hans karriere ble avrunda som ambassadør til Danmark.

Slekt og familie

Thorvald Stoltenberg var sønn av major, senere oberstløytnant, Theodor Emil Stoltenberg (1900–1998) og Ingeborg Andresen. På farens side tilhører han slekta Stoltenberg.

I 1957 ble han gift med ekspedisjonssjef Karin Heiberg (1931–2012), som var datter av ingeniør Ørnulf Heiberg og Elisabeth Cecilie Thaulow Petersen. Hun tilhører på farssida slekta Heiberg.

Paret Stoltenberg fikk tre barn:

I 2012/2013 var Thorvald Stoltenberg hovedperson i en episode av fjernsynsserien Hvem tror du at du er?, en serie som utforsker slekta til kjente personer. Fokuset i episoden var på hans fars foreldre Thorvald Heyerdahl Stoltenberg (f. 1861) og Gertha Ingeborg Louise Andersen (f. 1873).

Liv

Thorvald Stoltenberg vokste opp i Oslo med foreldrene og ei åtte år yngre søster. I 1943, da han var tolv år gammel, ble faren arrestert av tyskerne og sendt i fangenskap i fangeleiren Schildberg i dagens Polen.[1] Der ble han sittende til 1945. I farens fravær ble Thorvald Stoltenberg svært nært knytta til farens foreldre.

I 1950 avla han examen artium, og deretter gjorde han militærtjeneste i Tysklandsbrigaden. Han begynte så å studere ved Universitetet i Oslo, og avla juridisk embetseksamen der i 1957. I løpet av studietida hadde han opphold i Østerrike, Sveits, Finland og USA der han studerte folkerett og internasjonale forhold. I 1958 ble han midlertidig vikarsekretær i Utenriksdepartementet, og året etter tok han departementets aspirantprøve. Hans første utplassering i diplomatiet var ved det norske generalkonsulatet i San Francisco, og deretter ble ha postert i Beograd og Lagos.

Da Stoltenberg begynte i UD i 1958 delte han kontor med Knut Frydenlund, som han samarbeida nært med gjennom mange år. I 1965 var Frydenlund politisk sekretær for utenriksminister Halvard Lange, og da Frydenlund ble lagt inn på sykehus med magesår fikk Stoltenberg inn som hans vikar. Da John Lyng tok over som utenriksminister tilbød han Stoltenberg jobb. Dette var overraskende, i og med at Lyng representerte Høyre, og sier sitt om hvor godt Stoltenberg må ha beherska jobben. Stoltenberg hadde minnet Lyng på at han var Arbeiderpartimann, men Lyng mente at et slikt samarbeid ville de nok ha godt av begge to.

I periodene 1970–1971, 1972–1973 og 1981–1983 var Stoltenberg LOs internasjonale sekretær. I jobben var han statssekretær i UD 1971–1972 og 1976–1979. Han var også en kort perioden i 1973 statssekretær i Forsvarsdepartementet. Han var så statssekretær i Handelsdepartementet 1974–1976.

I 1979 ble Stoltenberg forsvarsminister, noe han var til Kåre Willoch tok over som statsminister i 1981. Som nevnt var han så internasjonal sekretær i LO for tredje gang. Ved kommunevalget 1983 stilte han som Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Oslo. AP vant ikke valget, men Stoltenberg kom inn i bystyret. Det ble sagt at han representerte «bydel 35», utlandet.

I 1987 var det igjen tid for en ministerport. Da Knut Frydenlund døde gikk Stoltenberg inn som ny utenriksminister, og han ble sittende til Jan P. Syses regjering tiltrådet i 1989. Stoltenberg ble så FN-ambassadør, og året etter ble han utnevnt til FNs høykommissær for flyktninger. Syses regjering satt bare litt over et år, og da Gro Harlemn Brundtland igjen ble statsminister kom Stoltenberg tilbake som utenriksminister. Han ble sittende til 1993, da han gikk av for å bli fredsmekler på Balkan. Stoltenberg hadde god kjennskap til området og aktørene, blant annet gjennom sin tid som diplomat i Beograd.

I 1996 ble Stoltenberg utnevnt til ambassadør til Danmark. Dette har ofte vært regna som en ærespost, en rolig diplomatpost som belønning for lang og tro tjeneste for Utenriksdepartementet. I 1999 gikk han av med pensjon, 68 år gammel.

Som pensjonist ble Stoltenberg president i Norges Røde Kors

I 1997 ble det kjent at hans yngste datter Nini hadde klart å bli nykter etter flere år med heroinmisbruk. Hun sto fram sammen med samboeren Karljohn Sivertzen (1951–2013), og også andre i familien fortalte om hvor vanskelig det hadde vært å ha ei datter og søster med rusproblemer. Selv om hun klarte seg godt etter å ha blitt avvent, hadde helsa lidd av stoffmisbruket, og i 2014 døde hun av hjertesvikt.

Thorvald Stoltenberg engasjerte seg som pensjonist i narkotikapolitikken. Han leda 2009–2010 Stoltenberg-utvalget som ble nedsatt av helseminister Bjarne Håkon Hanssen for å vurdere endringer i rusomsorgen. Stoltenberg støtta i den sammenheng blant annet heroinassistert behandling. I 2011 ble han med i den internasjonale kommisjonen Global Commission on Drug Policy. Han gikk der blant annet inn for legalisering av visse rusmidler og mindre bruk av straff overfor misbrukere i narkotikapolitikken.

I 2012 mista Thorvald Stoltenberg sin kone, som han hadde vært gift med i 55 år. I 2014 fortalte Stoltenberg til pressen at han hadde funnet sammen med regissør Anja Breien.[2]

Thorvald Stoltenberg bodde i en årrekke i en leilighet i Mogens Thorsens gate i Oslo.

Referanser

  1. «Besøkte bestefarens fangeleir» i VG, publ. 2007-06-30, lest 2012-07-25.
  2. Thorvald Stoltenberg bekrefter romanse i VG, publ. 2014-09-30, lest 2016-07-25.

Litteratur