Gåsemure i Østfold
Gåsemure er en hjemlig art som vokser på åpen-frisk, næringsrik leir- eller sandjord i Østfold. Røttene er rike på garvesyre og ble tidligere brukt mot nyrestein, diaré og blødninger.
Hyppighet og utbredelse
Gåsemure er ganske vanlig i 5x5 km-skalaen og meget vanlig i 1x1 km-skalaen med vestlig tyngepunkt[1]. Den finnes bare under marin grense[2].
Økologi
Gåsemure vokser på veikanter, gårdplasser, beitemark, plener, fuktsøkk, strender og skrotemark[3][4].
Oppdagelseshistorikk
Gåsemure omtales først fra Spydeberg i 1779 av Jacob Nicolai Wilse. Han skriver at arten vokser på jord som kan være utsatt for nattefrost[5]. Det eldste herbariebelegget ble samlet ved Øyeren i Trøgstad 5. juli 1875 av Christian Sommerfelt[6].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Gåsemure er hjemlig og livskraftig (LC) i Norge[7] og Østfold.
Kommentarer
Mattemure har to underarter i Norge, hhv. gåsemure og eskimomure som finnes i Troms og Finnmark.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Gåsemure i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Gåsemure i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, Bo & Stenberg, Lennart 2007. Gyldendals store nordiske flora. - Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo. 928 s.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Sommerfelt, Christian 1875. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av gåsemure Potentilla anserina subsp. anserina for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.