Christian Sommerfelt (1819–1903)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Sommerfelt
Foto: Illustrasjon hentet fra boken "Valdrespresta" (1917).

Christian Sommerfelt (født 27. februar 1819 på Saltdal prestegård i Saltdalen, død 17. juli 1903 i Kristiania) var prest, prost, stortingsmann og botaniker[1] .

Familie

Foreldre: Søren Christian Sommerfelt (1794-1838) og Jørgine Marie Krohn (1800-1889)[1]. Gift med Ida Thommine Rønnaugine Fougner (1822-1897) 25. mars 1950 i Ringebu[2]. De fikk 5 barn, sønnene Søren Kristian Sommerfelt (1851-1934), Hans Gotfried Olaf Schmidt Sommerfelt (1853-1943), Axel Einar Grjothgard Sommerfelt (1855-1909), Thoralf Sigurd Friess Sommerfelt (1858-1924) og datteren Helga Jørgine Botilde Sommerfelt, gift Hiorth (1859-1926).

Karriere og yrkesliv

Christian Sommerfelt ble student 1837 ved Overlærer Møllers Institutt i Christiania og fikk en cand. theol.grad samme sted 1842. I perioden 1842-1849 hadde han diverse lærerstillinger. Først som huslærer hos prost Lange i Asker 1842-45, deretter som lærer ved privatskole på Lillehammer 1845-1847. I 1847 ble han lærer ved Ringebu Almueskole hvor han ble til 1850. Han avla eksamen i samisk i 1850.

Den 5. mars 1850 ble han sogneprest i Nesseby i Finnmark og ble der til 1859 og i 1851 blir han prost. Under oppholdet i Nesseby hadde han i tillegg stillingen som ordfører i to perioder, 1850-1853 og 1855-1856. I 1854 representerte han dessuten Finnmarkens Amt på Stortinget. I 1857 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim.

Den 6. april 1859 ble han sogneprest i Etne, Hordaland og hadde stillingen til 1867. Den 10. oktober 1863 fikk han stillingen som prost i Søndre Søndhordaland. Mens han bodde i Etne var han også stortingsmann for Søndre Bergenhus Amt i årene 1865-1866.

Den 16. september 1867 flyttet han til Søndre Aurdal, Oppland igjen en ny stilling som sogneprest. Her blir han til sommeren 1874. Han var prost i Valdres i perioden 6. juni 1868-1874.

Hans siste prestestilling hadde han i Trøgstad hvor han tiltrådte som sogneprest 6. juni 1874. Den 30. juni 1883 ble han prost i Mellem Borgesyssel og beholder denne stillingen til 1894. I 1875 ble han medlem av Videnskaps-Selskabet i Christiania[1][3][4][5][6][7].

Da han ble pensjonist flyttet han til Kristiania, og bodde der livet ut.

Botanikeren

Christian Sommerfelt var en ivrig plantesamler, en interesse han arvet av sin mer berømte far. Han samlet planter på herbarieark i perioden 1850-1898. Han testamenterte sitt herbarium til Botanisk museum i Oslo (nå Naturhistorisk museum, Oslo). Samlingen inneholdt ca. 4600 herbarieark, og er innlemmet i det Nordiske herbariet[8]. Christian Sommerfelts herbarium inneholdt også innsamlinger av hans sønner da flere etiketter fra dem er stemplet med Ex herb. Chr. Sommerfelt, drøyt 500 herbarieark i tillegg. Han samlet i alle distrikter han var prest. Hovedparten av samlingen er fra tiden han bodde i Nesseby, Finnmark. Det mest kjente funnet han gjorde var altaihaukeskjegg i 1851 som ny for Europa ved Meskelven utløp i Nesseby. Funnet ble ikke publisert av Sommerfelt selv, men av Thore Magnus Fries i 1857[9]. For øvrig publiserte Christian Sommerfelt aldri noe om botanikk selv, men er flere steder referert i Blyttenes flora, samtlige 3 bind, hhv. 1861[10], 1874[11] og 1876[12], og i Schübelers Viridarium Norvegicums 1 bind fra 1885[13].

Botanikeren i Østfold

Christian Sommerfelt samlet 232 herbarieark med planter fra Østfold i perioden 1874-1895. Den store botaniske interessen han hadde i Finnmark var nok ikke like glødende da han kom til Østfold. Av de fire prestegjeldene han gjorde prestegjerning samlet han færrest herbarieark i perioden hadde bodde Trøgstad selv om han bodde her lenger enn i andre prestegjeld. Like fullt er han den første i en Østfold-kommune (etter inndeling før 2020) uten kystlinje som samlet flere enn 100 herbarieark. Det var naturlig nok i Trøgstad. 33 av artene er førstegangsinnsamlinger i offentlige herbarier fra Østfold selv om mange av dem er rapportert fra litteraturkilder tidligere. Blant disse er funnet av bleikfiol som første rapportering fra Østfold noensinne uansett type kilde[14]. Etter kommuneinndelingen før 2020 så samlet han fra materiale fra Trøgstad (219 ark), Marker (7 ark), Spydeberg (3 ark), Aremark (2 ark) og Moss (1 ark).

Christian Sommerfelt har disse førstegangsinnsamlingene av karplantearter fra Østfold på herbarieark i offentlige naturhistoriske samlinger: lerkespore 7. mai 1875[15], vårrublom 15. mai 1875[16], marianøkleblom 23. mai 1875[17], nyresoleie 23. mai 1875[18], stor myrfiol 30. mai 1875[19], vårskrinneblom 1. juni 1875[20], knollerteknapp 1. juni 1875[21], nyresildre 1. juni 1875[22], perleblom 6. juni 1875[23], pinselilje 10. juni 1875[24], stankstorkenebb 18. juni 1875[25], bulmeurt 19. juni 1875[26], krokhals 20. juni 1875[27], dikevasshår 24. juni 1875[28], dystarr 26. juni 1875[29], sveltstarr 27. juni 1875[30], granstarr 28. juni 1875[31], gulstarr 29. juni 1875[32], slirestarr 28. juni 1875[33], sennegras 28. juni 1875[34], dagfiol 28. juni 1875[35], stjernestarr 29. juni 1875[36], åkergull 31. juni 1875[37], hengeaks 30. juni 1875[38], mørk piggstarr 3. juli 1875[39], gåsemure 5. juli 1875[40], bleikfiol 6. juli 1875[14], knoppsmåarve 6. juli 1875[41], sandarve 6. juli 1875[42], kattehale 8. juli 1875[43], gul nøkkerose 8. juli 1875[44], selsnepe 9. juli 1875[45], takhaukeskjegg 20. juli 1879[46], hagepastinakk 22. juli 1875[47], flatsiv 23. juli 1875[48], småpiggknopp 28. juli 1875[49], vassmynte 28. juli 1875[50], nøstepiggknopp 5. august 1875[51], stolpestarr 1. juli 1882[52], småborre 11. august 1882[53], bekkeblom 8. juni 1886[54], furu 6. juni 1887[55], selje 20. juni 1887[56].

Her bør man være klar over at det kan være en del udatert materiale i naturhistoriske samlinger som kan kanskje være eldre.

To av Christian Sommerfelts funn fra Østfold er i eldre botanisk litteratur publisert av Axel Blytt i 1886[57]. Det gjelder artene kongsspir og blålyng som begge ble funnet i åsen øst for Måstad, Trøgstad. Dette er de eneste funn av disse artene i Østfold gjennom tidene (pr. 1.3.2021). Merkelig nok samlet ikke Christian Sommerfelt materiale av disse artene slik at endelig bevis mangler. Det nærmeste funn av kongsspir er fra Enebakkneset, Enebakk ikke langt fra Trøgstad. Funnet av blålyng er merkeligere da nærmeste funn er fra Konnerud, Drammen, samt et udokumentert funn fra Ärtemark socken, Dalsland i Sverige.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Barfoed, Aage (1954). Slekten Sommerfeldt - Sommerfelt. Oslo. s. 21.[1]
  2. ↑ Christian Sommerfelt - Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1848-1859 (0520P) - Digitalarkivet.[2]
  3. ↑ Blix, Erik Schytte (1921-1983) (1996). Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966. s. 10-13.[3]
  4. ↑ Lindstøl, Tallak (1857-1925) (1914). Stortinget og statsraadet: 1814-1914. Bind 1; del 2. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 812.[4]
  5. ↑ Stendal, Gunnar Johannessen. Norske teologer. Bind 2, s. 77.
  6. ↑ Schmidt, Olaus (1960). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab: matrikkel 1760-1960. Trondheim. s. 124.[5]
  7. ↑ Amundsen, Leiv (1957). Det norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857-1957. - I kommisjon hos H. Aschehoug & Co, Oslo. s. 131.[6]
  8. ↑ Christian Sommerfelts innsamlete objekter i naturhistoriske samlinger listet i Global Biodiversity Information Facility (GBIF).[7]
  9. ↑ Fries, Thore Magnus (1857). «Nya Skandinaviska växter: Intybus multicaulis (Led.)». Botaniska Notiser (11): 181-183.[8]
  10. ↑ Blytt, Mathias Numsen (1861). Norges flora 1. deel, 1-386. – Christiania.[9]
  11. ↑ Blytt, Axel & Blytt, Mathias Numsen (1874). Norges flora 2. deel, 387-856. – Christiania.
  12. ↑ Blytt, Axel & Blytt, Mathias Numsen (1873). Norges flora 3. deel, 857-1228 + tillæg, 1229-1348. – Christiania.[10]
  13. ↑ Schübeler, Frederik Christian (1885). Norges Væxtrige. Et bidrag til Nord-Europas natur- og kulturhistorie, 1ste Bind. Aschehoug, - Christiania.[11]
  14. ↑ 14,0 14,1 Eldste herbariebelegg og funn av bleikfiol fra Østfold hos GBIF.[12]
  15. ↑ Eldste herbarieark av lerkespore fra Østfold hos GBIF.[13]
  16. ↑ Eldste herbariebelegg av vårrublom fra Østfold hos GBIF.[14]
  17. ↑ Eldste herbariebelegg av marianøkleblom fra Østfold hos GBIF.[15]
  18. ↑ Eldste herbariebelegg av nyresoleie fra Østfold hos GBIF.[16]
  19. ↑ Eldste herbariebelegg av stor myrfiol fra Østfold hos GBIF.[17]
  20. ↑ Eldste herbariebelegg av vårskrinneblom fra Østfold hos GBIF.[18]
  21. ↑ Eldste herbariebelegg av knollerteknapp fra Østfold hos GBIF.[19]
  22. ↑ Eldste herbariebelegg av nyresildre fra Østfold hos GBIF.[20]
  23. ↑ Eldste herbariebelegg av perleblom fra Østfold hos GBIF.[21]
  24. ↑ Eldste herbariebelegg av pinselilje fra Østfold hos GBIF.[22]
  25. ↑ Eldste herbariebelegg av stankstorkenebb fra Østfold hos GBIF.[23]
  26. ↑ Eldste herbariebelegg av bulmeurt fra Østfold hos GBIF.[24]
  27. ↑ Eldste herbariebelegg av krokhals fra Østfold hos GBIF.[25]
  28. ↑ Eldste herbariebelegg av dikevasshår fra Østfold hos GBIF.[26]
  29. ↑ Eldste herbariebelegg av dystarr fra Østfold hos GBIF.[27]
  30. ↑ Eldste herbariebelegg av sveltstarr fra Østfold hos GBIF.[28]
  31. ↑ Eldste herbariebelegg av granstarr fra Østfold hos GBIF.[29]
  32. ↑ Eldste herbariebelegg av gulstarr fra Østfold hos GBIF.[30]
  33. ↑ Eldste herbariebelegg av slirestarr fra Østfold hos GBIF.[31]
  34. ↑ Eldste herbariebelegg av sennegras fra Østfold hos GBIF.[32]
  35. ↑ Eldste herbariebelegg av dagfiol fra Østfold hos GBIF.[33]
  36. ↑ Eldste herbariebelegg av stjernestarr fra Østfold hos GBIF.[34]
  37. ↑ Eldste herbariebelegg av åkergull fra Østfold hos GBIF.[35]
  38. ↑ Eldste herbarieark av hengeaks fra Østfold hos GBIF.[36]
  39. ↑ Eldste herbariebelegg av mørk piggstarr fra Østfold hos GBIF.[37]
  40. ↑ Eldste herbariebelegg av gåsemure fra Østfold hos GBIF.[38]
  41. ↑ Eldste herbariebelegg av knoppsmåarve fra Østfold hos GBIF.[39]
  42. ↑ Eldste herbariebelegg av sandarve fra Østfold hos GBIF.[40]
  43. ↑ Eldste herbariebelegg av kattehale fra Østfold hos GBIF.[41]
  44. ↑ Eldste herbariebelegg av gul nøkkerose fra Østfold hos GBIF.[42]
  45. ↑ Eldste herbariebelegg av selsnepe fra Østfold hos GBIF.[43]
  46. ↑ Eldste herbariebelegg av takhaukeskjegg fra Østfold hos GBIF.[44]
  47. ↑ Eldste herbariebelegg av hagepastinakk fra Østfold på GBIF.[45]
  48. ↑ Eldste herbariebelegg av flatsiv fra Østfold hos GBIF.[46]
  49. ↑ Eldste herbariebelegg av småpiggknopp fra Østfold hos GBIF.[47]
  50. ↑ Eldste herbariebelegg av vassmynte fra Østfold hos GBIF.[48]
  51. ↑ Eldste herbariebelegg av nøstepiggknopp fra Østfold hos GBIF.[49]
  52. ↑ Eldste herbariebelegg av stolpestarr fra Østfold hos GBIF.[50]
  53. ↑ Eldste herbariebelegg av småborre fra Østfold hos GBIF.[51]
  54. ↑ Eldste herbarieark av bekkeblom fra Østfold hos GBIF.[52]
  55. ↑ Eldste herbariebelegg av furu fra Østfold på GBIF.[53]
  56. ↑ Eldste herbariebelegg av selje fra Østfold hos GBIF.[54]
  57. ↑ Blytt, Axel (1886). Nye Bidrag til Kundskaben om Karplanternes Utbredelse i Norge. - I Commision hos Jacob Dybwad, Christiania. s. 20-21.[55]

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

  • GBIF - Global Biodiversity Information Facility, det globale artskart hvor man kan søke ut de fleste funn av arter.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christian_Sommerfelt_(1819–1903)&oldid=2356148»