Generaltollkammeret

Generaltollkammeret ble oppretta i 1760 som sentral instans for tollvesenet i Danmark-Norge. For Norges del varte dette fram til 1814. Kammeret var formelt kjent som Det vestindiske og guinesiske rente- samt generaltollkammer.

Det ble organisert på samme måte som rentekammeret, med tre deputerte og 45 komitterte medarbeidere. Fra starten hadde man et eget kontor for norske tollsaker, mens konsumpsjonssaker lå under et felles dansk-norsk kontor. Dette ble så delt i ett norsk og to danske kontoret i 1780. I 1790-åra ble toll- og konsumpsjonssaker integrert i Norge, og dette ble reflektert ved generaltollkammeret ved at det ble oppretta to norske toll- og konsumpsjonskontorer, et for sønnafjells og et for nordafjells Norge. Det var også fire danske og to tyske kontorer fra 1791.

Det var i starten uklare og flytende grenser mellom generaltollkammeret, rentekammeret og kommercekollgiet, og for å koordinere virksomheten var det flere felles deputerte. Dette endra seg i 1768, da kommercekollegiet ble slått sammen med generaltollkammeret til et generaltollkammer og kommercekollegium – også etter dette ble det normalt bare omtalt som generaltollkammeret. Kommercekollegiets oppgaver ble ivaretatt av et eget kontor.

Kammeret ble oppheva under Johann Friedrich Struensee, i 1771/1772, og sakene ble da lagt under finanskollegiet. Men som med andre av Struensees reformer ble dette reversert i 1773. Finanskollegiet fikk allikevel bestå, og skulle blant annet føre et visst tilsyn med generaltollkammeret.

Kilder til generaltollkammeret

Regnskap fra generaltollkammeret finnes i Riksarkivet, sortert etter tollsted:

Kilder og litteratur