Gjørslibakken under Gjørsli

Gjørslibakken (Jørslidbakken) var opprinnelig en husmannsplass under Gjørsli (gnr. 37) i gamle Vang kommune, nåværende Hamar kommune.

Gjørslibakken under Gjørsli
Alt. navn:	Jørslidbakken
Utskilt:	1884
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	37
Bnr:	Umatrikulert, under bnr. 1
Type:	Husmannsplass
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka.

Gjørslibakken under Gjørsli. Origo Innsyn (Hamar kommune)

Den lå høyt og fritt i vestre del av Vangsåsen, rett nord for Gjørsli, med vid utsikt over mjøslandskapet. Er fra 1884 etablert som egen matrikulert eiendom gnr. 37 bnr. 2 og solgt gjennom flere ledd fra Gjørsli til Østre Skjeset. Har fra 1989 tilhørt Thorvald Chr. Sæhlie.

Lokalhistorikeren Anders Andersson* har i sin tid funnet mange opplysninger om beboerne på denne plassen og lagt dem inn i et notat datert 27.1.1999. Vi gjengir notatene her:  

Gjørslibakken, Vang
Gjørslibakken har antakelig vært husmannsplass under Gjørsli fra midten av 1700-tallet. En rekke husmenn har derfor sittet på Gjørslibakken frem til plassen ble skyldsatt og solgt fra Gjørsli i 1884.

Den første husmannen jeg har funnet er Ole Larsen Gjørslieie, født ca. 1750 og gift med Karen Anstensdatter Høgsveen, født ca. 1750, datter av Ansten Jonssen Høgsveen (1726–1805), gift med Sigri Siversdatter. De bodde på Bergseie i 1752, senest fra 1775 på Høgsveen i Furnes. Karen døde 29. mai 1789, 39 år gammel.

Den neste er Anders Jensen Gjørslieie, gift med Lisbet.
Barn: Anne, født på Gjørslieie, døpt 30.1.1791.

1801? –
Det neste vi vet, er at bonden på Gjørsli, Pouel Nielssen (1744–1833), lot sin bror Mons Nielssen få festeseddel på Gjørslibakken i 1801.
I panteregisteret for Gjørsli finner vi:
Fæsteseddel fra Pouel Nielssen til Mons Nielssen og Hustru Siri Nilsdatter paa Pladsen Gjørslibakken, dat. 8. Maj 1801, Tinglæst 14. Martz 1809
Når Mons Nielssen flyttet inn på Gjørslibakken er usikkert, men det må ha vært før han fikk festeseddelen, for ved folketellingen 1. februar 1801 bodde han allerede der:

Mons Nielssen, Husmand med Jord, 1.ste Ægteskab, Alder 51 Aar Siri Nielsdatter, hans Kone, " " ", 52 Niels Monsen, Deres Børn, Skoemager, Ugift, 20 Anders Monsen,  "        "     Skrædder, " 15

Hvor lenge Mons og Siri ble på Gjørslibakken, vet jeg ikke, men fra 1816 har vi en ny husmann:

1816 – 1820
Svend Christiansen, født 1784, konfirmert fra Dufset i 1798. Han var sønn av Christian Svendsen (1747–1823), f. i Åmot og Magnhild Olsdatter (1747–1833), f. Brenna-Lombnes i Ytre Rendal (se Melbyhagen u/ Melby). Svend var husmann på Gjørslibakken fra 1816 til 1820. Han er nevnt som skoleholder i 1820– 1821 og som innerst på Lier i 1821. Svend døde på Lier 13.3.1823.

Omkring 1825 – 1834 har vi følgende husmannsfolk på Gjørslibakken:
Jacob Jacobsen, f. 1797, sønn av Jacob Jacobsen og Marthe Frederichsdatter Skjesetengen.
Alis Halvorsdatter, f. ca. 1787
Barn:
1.     Marthe, f. 1824. Da var Jacob og Alis innerster på Huseeie (Huserønningen?)
2.     Jacob, f. 1825 på Gjørslibakken. Han ble senere husmann i Huserønningen.
3.    Anne, f. 1828 på Gjørslibakken.

Etter tiden på Gjørslibakken kjøpte Jacob og Alis Melby Lille (skjøte datert april 1834) og flyttet dit. I april 1839 selger de Melby Lille og flytter til Løvlien Vestre, der de blir husmannsfolk under Skjeset Øvre. Her bodde de da sønnen Jacob ble konfirmert i 1841. Det er usikkert om de senere ble husmannsfolk i Huserønningen, men det er mulig. I 1865, etter at sønnen Jacob var blitt husmann i Huserønningen, bodde de i hvert fall hos ham.
Stein Florhaug (2024): Jacob Jacobsen bodde i Nedre Løvlien da han ble konfirmert 3.10.1841.

I 1875 er far Jacob blitt enkemann og er fattigunderstøttet. Han lager sopelimer for å spe på inntekten.

Fra ca. 1839 til ca. 1847 har Gjørslibakken disse husmannsfolkene, som vi senere kjenner fra Midtimarken:
Anders Olsen, f. 1806 i Vang, gift 1835 med
Marthe Engebretsdatter, f. 1810 i Løten.
Barn:
1.     Eli, f. 1834 på Dufset Vestre, gift med Syver Jensen Prestegårdseie
2.     Oline, f. 1835 på Myhrsrønningen, gift med Lars Eriksen Blystad
3.     Anne, f. 1838 på Busterudeie
4.     Pernille, f. 1840 på Gjørslibakken, konfirmert 1854 i Vang
5.     Johanne. f. 1842 på Gjørslibakken, konfirmert 1857 i Vang
6.    Karen, f. 1848 i Bakkerudrønningen

I kirkeboka til presten er kona til Anders kalt Marthe Jensdatter, men i klokkerboka kalles hun Marthe Engerbretsdatter. Det siste stemmer med andre kilder (Domsbok 3. 1840–1848) og er nok derfor riktig.

I 1844 ble Anders Olsen anklaget for at han natten til 28. februar det året, sammen med Anders Larsen, Melby Lille, hadde deltatt i et tyveri hos Anders Larssen i Skaalsveen i Furnes. Anders Larssen var siste eier av Skaalsveen før Hans Johannessen Syljusetrønningen (far til Johannes Skaalsveen) overtok i 1865. De skulle ha fått med seg 8 saueskinn. Hovedmannen, Anders Larsen, fra Melby Lille, hadde også gjort seg skyldig i flere andre tyverier, og han ble dømt til 6½ års straffarbeide og måtte gå fra garden. Anders Olsen Gjørslibakken ble frifunnet.

Anders Olsen med familie bodde på Gjørslibakken fra ca. 1839 til ca. 1847. Derfra flyttet de til Bakkerudrønningen.
Ved folketellingen i 1865 bodde de i Midtimarken, som den gangen var en plass under Dalseng.

Mens de bodde i Midtimarken forsvant Anders oppe ved Nysætra og kom aldri til rette.

1865
Christoffer Amundsen f. 1796 i Ringsaker, husmann med jord, gift med Ragnild Gudbrandsdatter f. 1800 på Vestre Alu i Furnes. 
De hadde barna:
1. Anders f. 1830 på Stor-Ihle
2. Gunnor f. 1833 på Stramrud
3. Berte f. 1835 i Dalsengeeie
4. Lars f. 1840 i Bokalsveen. Lars var skomaker og døvstum, bodde her i 1865 sammen med foreldrene.

De hadde 2 kyr og 2 sauer. Utsæd: 1 tønne blandkorn og 1 tønne poteter.
Christoffer og Ragnild var fra 1866 til 1887 husmannsfolk i Øverlien under Busterud.

1875
Johannes Andersen f. 1846 i Veldre, husmann med jord, gift med Anne Torstensdatter f. 1830 i Veldre.
De hadde tre sønner og ei datter:
1. Anton f. 1867
2. Thorvald f. 1869
3. Beate f. 1872 (Næs)
4. Martin f. 1875

Forøvrig bodde Mathea Martinusdatter her, f. 1875 i Vang.

1884 Gjørslibakkens tid som husmannsplass var over

Plassen ble fradelt Gjørsli ved skylddelingsforretning 14.7., tinglyst 4.9.1884, se Gjørslibakken, gnr. 37 bnr. 2.

Skylddelingsforretning gnr. 37 bnr. 2 Gjørslibakken Avholdt 14. juli, tinglest 4. september 1884 Pantebok 5 side 696 1/2 Aar 1884 den 14. Juli var undertegnede av Fogden opnævnte Lagrettemænd tilstede paa Gaarden Gjørsli i Vang for aa afholde en Skyldsætningsforretning over en del af Gaarden Gjørsli der er solgt til Gustav Johansen Gjørslibakken. ?  ? blev fremlagt Fogdens Mændsopnævnelse af 8. d Md som er vedlagt denne Forretning. Gaarden Gjørslis Eier Lars Andersen var tilstede og erklærede at der til Gustav Johansen var solgt et stykke jord ?. Gustav Johansen var likeledes tilstede. Lagr. Mæd. gjorde sig nøie bekjendt med den hele Gaard, i hvilken Anledning vi ? have befaret Aastedet. Den frasolgte Del, Gjørslibakken kaldet, bestaar af 50 Ar Ager, 2 Hektar Engeland og 70 Ar Havning. Gaarden Gjørsli grænser i øst mod Aas og Berg og øvre Skjeset, i nord vest til Lier nordre og søndre og Busterud, i nord mod Vangs Alminding i syd mod Huse og Flagstadelven. Den frasolgte Del grænser i øst mod Aas og Berg, i vest, nord og syd til Hovedbøllet. Gaarden Gjørslis Areal er 4 Hektar Ager, 7 Hektar 40 Ar naturlig Eng og 25 Hektar Havning, og avler Aar om andet af forskjellige Kornarter 98 Hektoliter og 70 Hektoliter Poteter og 8000 Kg Hø. Paa Parcellen Gjørslibakken avles Aar om andet 10 Hektoliter Korn, 17 Hektoliter Poteter og 1100 Kg Hø. Den frasolgte Del vil efter vort bedste Skjøn udgjøre 1/20 af den hele Gaard, og ved at dele Skylden i 1/20 udkommer der en Brøk af 5/20 af den hele Gaard revideret 14/20 Skilling hvilke Brøker vi i begge Tilfelde endes om at tillægge Hovedbøllets Skyld. Parcellens Skyld bliver da altsaa efter den gamle 19 Skilling, revideret 23 Skilling. Medens Hovedbøllets Skyld nu bliver 3 Daler 6 Skilling, revideret 3 Daler 91 Skilling. Imellem de her adskilte Eiendommer existerer det for Tiden intetsomhelst Fællesskab i Jord eller Skov. Med den her foretagne Skyldsætningsforretning erklærede sig, samt Kjøber som Sælger, tilfredse med det her passerede. L. Dalseng              Chr. Arnkværn                   P. Lund                   O. Narmo Avskrift: Knut Skjeset

Kilder

• Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen. Manuskript gitt i gave til Vang historielag.