Gjetemyren

Gjetemyren, senere også kalt Geitmyra er en gård i Bydel Nordre Aker i Oslo kommune. Gårdens hovedbygninger ligger i dag omsluttet av Nordre gravlund som til dels er anlagt på gårdens utmark. De har adresse Tåsenveien 2.

Gjetemyren
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Alt. navn:	Geitmyra
Først nevnt:	1650-tallet
Sted:	Nordre gravlund
Kommune:	Oslo
Gnr.:	47
Bnr:	?
Adresse:	Tåsenveien 2

Historie

Gården var en løkke på 1650-tallet under Ullevål hovedgård og tilhørte borgermester Johan Petersen Bergman. Ullevåls eierskap ble stadfestet av Højesteret i dom av 14. januar 1745 etter at eieren av Ullevål, Ole Olssøn Dorph, hadde hatt en lengre rettsprosess mot Christiania by om Gjetemyren. Da de rettslige forhold ble avklart, ble gården solgt i skjøte av 20. desember samme år til Johan Carlsen, men unntok en løkke som byens nattmenn lenge hadde brukt. Denne ble i skjøte av 26. februar 1746 solgt til byens første politimester Mathias Hansen Stub.

Den ble drevet som gård og bolig, dagens hovedhus oppført i 1755 av Johan Carlsen, og er en panelt tømmerbygning i to etasjer med sidefløy og svalganger. Da Johan Friedrich Biermann overtok gården i 1821, drev han også brenneri der.

Gården kjøpt av kommunen i skjøte av 2. mai 1883 for å inngå i Nordre gravlund som omslutter dagens bebyggelse. Deler av gården grunn ble også benyttet til Ullevål sykehus, og området øst for Kierschows gate ble 1909 utlagt til skolehager.

Hovedbygningen ble restaurert i 1932. Etter å ha stått tomme i mange år, benyttes bygningene fra 2011 som matkultursenter for barn i kommunal regi.

Bygninger

Anlegget består av tre fredete bygninger og et nyere stabbur/uthus som ble flyttet dit fra Vestre gravlund rundt 1985 og som ikke er fredet. Til bebyggelsen er det et bevart stein-/gruslagt tun hvor det tidligere har vært en brønn, samt en hage fra rundt 1760 med frukttrær. Denne hadde en typisk renessanseplan med rettvinklede kvarterer.

Hovedhus med sidefløy fra rundt 1755 ligger i vinkel med en sammenbindende toetasjes svalgang og felles trapp mot tunet. Den en-etasjes drengestuen ligger like nordøst for hovedbygningen, oppført tidlig på 1800-tallet. Alle bygningene er oppført av panelt tømmer og har saltak. Anlegget har preg av barokk/rokokko, og særlig hovedbygningen har flere arkitektoniske detaljer på veggene og hovedinngangen har en rokokkoportal. Vinduer og dører mot tunet har er rikt utsmykket med utskårne og marmorerte omramninger. Interiørene er rikt utsmykket med preg fra barokken i trearbeidene, tapetene med videre.

Bolighusenes eksteriør og interiør er godt bevart og har svært høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi, selv om det er gjort noen endringer særlig i drengestue og sidefløy.

Hovedbygningen med sidefløy og drengestuen ble fredet 27. februar i henhold til daværende Bygningsfredningsloven av 1920, mens hagen ble vernet etter plan- og bygningsloven 15. august 1994, og uthuset og tunet tilsvarende vernet 25. januar 2012.

Eiere

• Johan Carlsen i skjøte av 20. desember 1745
• Hans Borch i skjøte av 17. januar 1760
• Jess Carlsen i skjøte av 16. januar 1761
• Herman Colbjørnsen
• Adelgunde Catharina Rømeling i skjøte av 1. oktober 1771
• Carl Alexander Stricker (etter 1773, da han flyttet til Christiania)
• Ingeborg Haagensdatter i skjøte av 5. april 1788
• Claus Claussøn i skjøte av 14. april 1799
• Daniel Ellefsen i skjøte av 18. april 1811
• Johan Friedrich Biermann i auksjonsskjøter av 4. september 1821 og 8. november 1822
• Evald Biermann (arv)
• Thorsten Mortvedt i auksjonsskjøte av 28. mai 1866
• Johan O. Mortvedt (arv) 3. april 1872
• Christiania kommune i skjøte av 2. mai 1883

Galleri

• 

  Hovedbygningen

  Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren (1939).
• 

  Drengestuen

  Foto: Halvor Vreim/Riksantikvaren (1939).

Kilder

• Gjetemyren i Oslo byleksikon
• Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Gjetemyren på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no