Grimkjell biskop

Grimkjell (nevnt som biskop ca. 1015–1035) var den fremste blant hirdbiskopene til Olav Haraldsson. Han var av engelsk opphav, men dersom navnet ikke er noe han tok her til lands, er det rimelig å anta at han stammet fra den skandinaviske befolkninga der.

Adam av Bremen nevner ham som en av fire biskoper som reiste til Norge sammen med Olav. Navnene blir oppgitt å være Sigfrid (Sigurd), Grimkil, Roldulf og Bernard. Om de tre andre vet vi svært lite, men Grimkjell opptrer i flere kilder. Vi får aldri høre noe farsnavn, han kalles bare Grimkjell eller Grimkjell biskop. Adam forteller i sitt verk fra 1070-åra, altså innenfor manns minne av Grimkjells tid, at Grimkjell besøkte erkebiskopen i Bremen. Hos Snorre omtales han i forbindelse med Mostertinget i 1024, hvilket setter ham i sammenheng med fastlegging av den eldste norske kirkeordningen. Han blir så knytta til helligkåringa av Olav i 1030-åra. Snorre illustrerer at han var en viktig person i kongens hird, for i hirdstua på kongsgården i Nidaros satt han nærmest kongen på den ene sida, og dernest satt prestene. På den andre sida satt kongens verdslige rådgivere etter rang.

I lovene er det også spor etter Grimkjell. I Gulatingsloven nevnes han fire ganger i forbindelse med gamle kristenrettsbestemmelser. Disse viser til at lovene er slik Olav den hellige og Grimkjell fastsatte dem på Mostertinget. Det er sannsynlig at også flere andre lover i kristenretten går tilbake til dette tinget. Grimkjell var dermed en helt sentral person i veien fra en ikke formalisert misjonskirke til en fast kirkestruktur.

Snorre forteller at da Olav rømte landet ble Grimkjell sendt tilbake til Norge. Han virket da på Opplanda. Han nevnes ikke i forbindelse med 1030, året da Olav falt i slaget på Stiklestad, men senere kommer han inn igjen i sagaen under Svein Alfivassons styre. Han skal da ha deltatt i det politiske spillet, der han støttet seg på Einar Tambarskjelve. Deres aktivitet førte til helligkåringen av Olav og kongehyllingen av helgenkongens sønn Magnus Olavsson den gode.

Det er tegn til at Grimkjell etter dette reiste tilbake til England. Han har blitt identifisert med en Grimkillus, som var biskop i Sussex fra 1038–1047. Det er to ting som peker mot at dette er en korrekt identifikasjon: Navnet er svært sjeldent, så at det var to biskoper på samme tid med dette navnet er mindre sannsynlig enn at det er samme navn, og Grimkillus nevnes i forbindelse med navngitte engelske stormenn som man vet grunnla kirker viet til Olav den hellige i sitt hjemland. En ting som vanskeliggjør denne teorien er en notis hos den norske krønikeforfatteren Theodoricus monachus, som hevder at Grimkjell deltok på et møte mellom Magnus den gode og Harald Hardråde på Åker ved Hamar i 1046. Dette ble skrevet ned i 1080, og selv om det er usikkert er det også en rimelig nærhet i tid. En mulighet for å kombinere de to - hjemreise til England og møte på Hamar - er at han var representant for den engelske kongen. Dette er fullt mulig, for forholdet mellom Edvard av England og Magnus den gode var ikke godt, og biskopen kan ha blitt sendt for å forhandle.

Kilder

• Grimkjell i Norsk biografisk leksikon
• Snorre Sturlasson, Heimskringla, Olav den helliges saga