Gropa (Kongsvinger gnr. 140/25)

Gropa var en tidligere husmannsplass under garden Hokkåsen på Brandval østside i tidligere Brandval kommune og plassen tilhørte i sin tid Hokkåsen skolekrets.

Gropa
Gropa.jpg
Gropa på kart fra 1884, nå som selveierbruk. På eiendommen ligger også boplassen Dumpen som er avmerket på kartet, se teksten. Kartverkets historiske arkiv.
Alt. navn: Dumpen
Først nevnt: 1834
Utskilt: 1853
Sokn: Brandval
Fylke: Innlandet (tidl. Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Bnr: 140/25
Type: Tidl. husmannsplass

Plassen lå nordøst for Hokkåsen sentrum på østsiden av Østbøllvegen og 400 m nord for Røgdenvegen, øst for bnr 95. Plassen ble ryddet noe før 1840.

Ole Olsen, født 1810 på Hokkåsen, ble gift med Kjersti Pedersdatter, født 1801 fra Grue. De er første kjente brukere av plassen Gropa. De hadde tilhold her da Maren ble født 1834 og Karen i 1836. Så flyttet de til Melsåsen, og hit kom nye folk.

Lars Hansen, født 1785, og kona Olea Henriksdatter, født 1799, bodde lenge på Henriksmoen. men flyttet så til Gropa rundt 1843. Lars ble funnet ihjelfrosset på Brandval Finnskog i 1844, 59 år gammel, og to ar senere døde den 16-årige sønnen Hans her på Gropa. Ved tellingen 1865 har det kommet nye folk hit til Gropa, mens Olea og hennes sønn Ole har losji i egen bolig litt nord for plassen. Boplassen får navnet Dumpen, se under.

Ole Olsen, 49 år, er møller ved tellingen 1865, og har for lengst overtatt som husmann med jord på Gropa. Både han og kona Anne Pedersdatter, 45 år, er fra Grue, hun fra Sorknes. De har sju barn: Ole 17 år, Karelius 16 år, Arne 14 år, Martin 13 år, Thea 11 år, Petter 5 år og Oline 2 år. I 1875 er Karelius gift og bosatt på Delbekk i Grue.

I 1865 fødde plassen 2 kuer, 3 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 1 1/4 tn. havre og satte 3 tn. poteter. I 1875 fødde plassen 2 kuer og 4 sauer, og sådde 1/4 tønne bygg, 1/2 tn. blandkorn, 2 tn. havre og satte 4 tn. poteter.

Ved tellingen 1875 omtales Ole som jordbruker, hjulmaker og smed, og bor sammen med Anne og fem barn, Karelius, Arne, Martin, Petter og Oline. Ved tellingen 1891 har sønnen Karelius Olsen, født 1860, overtatt plassen. Han er da gift med Oline Olsdatter, født 1864, og de har Anna født 1885 og Hans 1889. Det kommer nye folk hit.

Peder Johansen, født 1865, er husmann med jord på bruket år 1900. Han bor sammen med kona Karen Hansdatter, født 1865 fra plassen Koien, og de har fire barn: Einar født i 1891, Magnhild 1894, Karen 1897 og Olaf i mai 1900. Aksel kom i 1904. Familien flytter til Møllerudbråten, og ved tellingen 1910 og senere var plassen ubebodd.

Plassen ble skylddelt alt i 1853 som bnr 25 Gropa, og Lars A. Lunder kjøpte bruket i 1896. I 1902 gikk skjøte til sønnen John Larsen mot føderåd for foreldrene. Bernt Lunder fikk skjøte i 1929 og han overlot det i 1948 til sønnene Olav og Per som står som eiere i 1950.

25 Gropa 0 mark 32 øre   Olav og Per Lunder

Dumpen

Rett nord for Gropa – og på Gropas eiendom – lå en boplass som fikk navnet Dumpen. Ved tellingen 1865 navngis plassen som Gropa og her losjerer legdslem og enke Olea Henriksdatter på 67 og hennes sønn Ole Larsen på 24, se informasjon foran. De har da ingen husdyr, men setter 1/8 tønne poteter.

Reinhart Gundersen, født 1838, og kona Gunne Gudmundsdatter, født 1842, bebor plassen ved tellingen 1875. De var losjerende på garden Botner i 1865 og bor nå her med flere barn. Reinhart er innerst og dagarbeider, og plassen har fortsatt verken husdyr eller avling.

Han dør i 1896, og ved tellingen er enka Gunne plassbruker og bor sammen med sønnen Ole Gundersen, født 1882, og Oluf Mathisen, født 1873, som losjerende. Ole dør i 1901 og året etter reiser Gunne til Amerika dit to av barna har flyttet tidligere.

I 1902 ble det utskilt et bruk like ved på vestsiden av Østbølvegen som fikk navnet Dompen, bnr. 43. Andreas Westby kjøpte bruket og solgte det i 1942 til Paula Bakken, gift med Arne.

Se også

·       Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt

·       Andre husmannsplasser på Brandval østside (hovedsognet)

Kilder og litteratur

Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene: