Grunnforholdene på Kjeller
Grunnforholdene på Kjeller ble på ingen måte vurdert like grundig som man ville ha gjort før en flyplassetablering i våre dager. Man var nok klar over at det fantes en del vann både under flom og ellers, men kravene til rullebanene var moderate både med hensyn til lengde og bæreevne. En gresslette var tilstrekkelig, og på Kjeller var det rom for at man tidlig kunne definere hele tre adskilte landingsområder innenfor dagens flyplassgjerde.
Jevnlige oversvømmelser
De vedliggende illustrasjoner viser at det ble nødvendig med omfattende oppfyllinger etter hvert som flymateriellet endret karakter. Som vi skal se ble det nødvendig med både stedlige og tilkjørte masser. Her følger en oversikt over de leveranser som det har vært mulig å etterspore.
Stortingsbehandling av «Vandanlæg paa Kjeller flyveplads» i 1918
Under avsnittet Vannforsyningen til Kjeller flyplass fremgår at den meget pågående representanten Ole Martin Gausdal mente at Stortinget hadde fattet vedtaket på sviktende grunnlag. Han hevdet at det ikke bare var vannforsyningen som var vanskelig å løse, men at plassen heller ikke var av den beskaffenhet at den tilfredsstiller de krav som utviklingen av et «flyvevæsen» vil kreve.
Kjeller vannforsyning 1918.png
Plankedekket tar form i mai 1940.
Forsvarsbygg uttalelse om forurensing på Kjeller 2023.
Einar Sem-Jacobsen fant på sin ballongferd i 1910 at Kjeller ville være et egnet område for en fremtidig flyplass.
Oberst Knut Kinnes informasjon om navnet Kjeller og Kjellermyren.
Forurensing på Kjeller omtalt i Romerikes Blad 20.11.2023.
Tyskerne hadde god kjennskap til Kjellers infrastruktur
I avsnittet Tyske forberedelser før 9. april er det redegjort for at tyskerne må ha satt seg svært godt inn i Kjellers beskaffenhet før angrepet fant sted. Plassen hadde jo ennå ikke fått en sammenhengende rullebane med den lengde som de tyske flyene krevde. Allerede i mai 1940 var de i full gang med montering av nødvendige trelemmer som kunne gi dem den rullebanen de trengte. På normal grunn ble trelemmene lagt på et enkelt grusdekke uten store forarbeider, men det var åpenbart at de andre steder måtte gjøre det grundigere. Tyskernes egne bilder dokumenterer at de utførte omfattende pelingsarbeider for å oppnå et forsvarlig resultat.
Oppfyllingsarbeider med jordmasser
Det er kjent at det ble hentet betydelige mengder av leire på begge sider av Brøterbakken, dvs. dagens Skedsmo kirkevei. Omfanget av dette fyllingsarbeidet er ikke kjent, men det er på det rene at det foregikk over flere år. Det er også dokumentert med fotoopptak. Så, i 1930-årene, ble det skaffet ekstrabevilgninger slik at 10 arbeidsledige ungdommer kunne beskjeftiges med utvidelse og planering av flyplassen. Det ble lagt skinneganger i flere retninger, og et stort antall hester ble benyttet som trekkraft for vagger.
Spesiallaget slepeskuffe
Borger Larsen fortalte at han ledet arbeidet med å transportere leirmasser innover på plassen. Flyfabrikken hadde laget en slepeskuffe som var om lag to meter bred og en meter dyp. Men den tynne leirvellingen rant for det meste ut under slepingen, og bare en mindre del kom frem dit det skulle. Så en dag da direktør Gulliksen kom på befaring foreslo Larsen at slepeskuffen burde omarbeides, slik at den ble dobbelt så dyp og halvparten så bred. «Det har du sannelig rett i! Men hvorfor har du ikke sagt det før, Larsen? Nå er det for sent – vi har brukt opp alle pengene og må stoppe arbeidet» var den spontane reaksjonen fra direktøren.
Oppfylling av myrer og sumper med søppel fra Oslo
Utvidelsen og planeringen av flyplassen var knapt nok fullført før det ble satt i gang et forsøksprogram med kjøring av søppel fra Oslo til Kjeller. Hensikten var å heve de laveste deler av flyplassen slik at en kunne unngå flomskader. Det var det såkalte Bradford-systemet som skulle prøves – det gikk ut på å legge et lag med søppel i inntil to meters dybde og så legge et lag med matjord oppå. Prøvedriften dreide seg om rundt 5000 tonn, og de første erfaringene var meget gode. Det var snakk om å legge et eget sidespor fra Hovedbanen til Kjeller for at en kunne motta hele årsproduksjonen på rundt 150.000 kubikkmeter søppel fra hovedstaden. Kjeller Vel engasjerte seg kraftig, og sa nei til Oslo-søppelet. Det kom fram at forsøkene ikke hadde vært tilfredsstillende, men tvert imot sjenerende for beboerne. For hvert lass med søppel som ankom fulgte en forferdelig stank. At Kjeller oversvømmes med fluer av alle arter og størrelser, skyldes avfallet fra alle disse tusener av søppeldunker, het det. Søppelprosjektet ble etter dette oppgitt.
Flommer på Kjeller
Området rundt Øyeren har fra tidlige tider vært utsatt for flom og oversvømmelser, særlig under vårløsningen i fjellet. Flommer i Øyeren forplanter seg raskt oppover i Nitelva. Første gang Kjeller fikk føling med flommen var i mai 1916. Innflyttingen i verkstedfløyen i den nye fabrikken var akkurat begynt, da flomvannet plutselig steg til en halv fot over gulvet i motorverkstedet. Neste gang flomvannet skapte problemer var i 1920, men uten å gjøre større skade. I 1927 kom den første storflommen og satte hele flyplassen under vann. I 1931 var det igjen oversvømmelse, men bare en mindre del av flyplassen ble satt under vann. Avisen «Akershus» fortalte at vannet sto helt inn til flyfabrikken på Kjeller, og den delen av flyplassen som ikke var direkte oversvømmet var blitt så vasstrukken at plassen var ubrukelig. Flyskolen måtte legge sine øvelser til Gardermoen. Etter en samtale med generalinspektøren for Flyvåpenet, oberstløytnant Klingenberg, skrev avisen at det tok seg dårlig ut at vår internasjonale flyplass ligger under vann. Utenriksdepartementet har derfor underrettet utlandet om at det ikke går an å lande på Kjeller foreløpig.
Det hele gjentok seg i mai 1934. «Akershus» skrev at «flyplassen er svunnet inn til snart intet». Kjelleren under flyfabrikken var igjen full av vann, men avisen fortalte at transformatoren, som sto under vann under flommen i 1927, nå var blitt flyttet opp slik at man håpet å unngå strømstans og stopp i produksjonen. Det måtte legges kloppeganger inne i verkstedene, og middagspausen ble fordrevet med å fiske abbor og mort gjennom verkstedvinduene. Men oppfyllingsarbeidet fortsatte, og i september 1935 kunne avisen «Akershus» rapportere at flyplassen nå var blitt 1000 meter lang og 800 meter bred. De nye fyllingene var tilsådd, og til neste sommer kan de store flyene komme så mye de vil.
Riksantikvarens vurdering av grunnforholdene
Riksantikvaren har i sin «Vernevurdering av 19. september 2017» lagt inn avsnittet «Funn og mulige funn i grunnen», som her gjengis i utdrag.
«Ved Kjeller flyplass finnes det mye i grunnen som vi, per dags dato, ikke har oversikt over, men vi kjenner til noe. Terrenget ved Kjeller er hevet med søppel fra Kristiania. Fra tidligere funn vet vi at det finnes rester både fra norsk, men også tysk og alliert virksomhet. Tidligere funn omfatter betongbomber som har blitt benyttet i øvelse, tyske motorer, arkivmateriell fra flyfabrikken og rester etter detonerte bomber. Vi vet at det i 1940 ble begravet en «Hauk» utenfor dagens malerverksted og vi vet at flere skrog ble kassert, men kan ikke si noen
om hvordan det har skjedd. Hva som ble gjort med rester etter den allierte bombingen er ikke sikker og skjebnen til tysk materiell som ble destruert av britene etter krigen ved Kjeller kjennes heller ikke. Det vi vet er imidlertid at det ved Kjeller har vært tilført masser, slik at vi kan anta at mye er blitt dumpet fremfor å bli destruert eller fjernet til andre steder.»
Riksantikvaren forteller videre om den tyske okkupasjonen: «Kjeller ble organisert i et tysk selskap under tysk ledelse og benyttet som reparasjons- og verkstedsflyplass med hovedansvar for Norge og nordre Østfront. Tyskerne fullførte de norske byggeprosjektene og det ble i tillegg reist flere andre bygninger. Rullebanen ble utbedret og fikk et tredekke på 1200x100 meter som skapte sysselsetning i området og tømte alle de nærliggende dampsagene for trevirke våren og sommeren 1940. Det ble også bygget demning mot Nitelva høsten 1940, også det et prosjekt som en lenge hadde ønsket å gjennomføre i Hærens flyvåpen. Det ble også anlagt kaserner for tyske styrker.»
Nyere undersøkelser av grunnens beskaffenhet
Romerikes Blad rapporterte 20. november 2023 at Forsvarsbygg i samarbeid med Miljødirektoratet er i gang med omfattende undersøkelser av forurensninger i grunnen.
Kilder
- Riksantikvarens Vernevurdering 19. september 2017
- Forsvaret
- Romerikes Blad
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |