lokalhistoriewiki.no

Gustav Martin Bergesen

Gustav Martin Bergesen (født 16. mai 1856 i Bergen, død 23. mai 1923 i Molde) var tobakkshandler i Molde.

Gustav Martin var sønn av snekker (bordarbeider) Lars Bergesen (27.10.1819–31.10.??) fra Voss og Thorbjørg Aastvedtvaag Monsdatter (16.10.1816–15.4.1904) fra Hamar. Han ble døpt i Korskirken i Bergen 8. juni samme år, noe søsteren Birgithe (Bergethe) Randine (12.12.1850–14.11.1931) utvilsomt satte stor pris på. Mye tyder på at søsknene hadde et nært forhold, ikke minst fordi Birgithe tok på seg rollen som fostermor for vesle Borgny etter at moren Hansine Hagen døde av tuberkolose.

Familie

3. august 1884 giftet Gustav Martin seg med Hansine Karoline Hagen (1865-?) i Molde kirke. Forloverne var Hansines far og bror. Gustav Martin var da 28 år, Hansine 19.

Paret fikk til sammen seks døtre, hvorav to døde i ung alder. Den første av dem, Torbjørg Hildur, ble født et drøyt år etter at foreldrene giftet seg. Hun var oppkalt etter sin farmor, og Hagen-familien var sterkt representert som faddere. Thorbjørg døde allerede i 1888, noen dager før hun ville fylt 3 år. Søsteren Gunvor var da knapt ett år gammel.

I mai 1889 fødte Hansine parets tredje datter, som også ble kalt Thorbjørg etter sin farmor. Hildur, med navn etter sin avdøde storesøster, ble født i mai 1891, mens Eldbjørg kom til verden i februar 1893. Hun ble døpt hjemme allerede tre dager etter fødselen. Også Eldbjørg fikk et kort liv. I januar 1896 døde hun av kikhoste. Hansine var da høygravid med Borgny.

Lite er kjent om Hansines helse på denne tiden, men det er liten tvil om at hun ble syk og døde den 5. april 1897, bare 32 år gammel. Hun ble begravd 12. april. Dødsårsaken var lungetæring, sykdommen som gjerne omtales som den store mannedreperen og gjennom generasjoner var den viktigste dødsårsaken for unge mennesker i Norge. Lille Borgny ble sendt til Bergen, hvor tanten Birgitte tok seg av henne som om hun skulle vært hennes egen.

  • 1885: Torbjørg Hildur, født 29. juli 1885, døpt 30. august, død 12. juli 1888.
  • 1887: Gunvor, født 21. april 1887.
  • 1889: Thorbjørg, født 31. mai 1889.
  • 1891: Hildur, født 24. mai 1891.
  • 1893: Eldbjørg, født 21. februar 1893, døpt 25. februar, død 6. januar 1896, begravet 11. januar.
  • 1896: Borgny, født 15. februar 1896 , døpt 19. april.

23. april 1899 giftet Gustav Martin seg igjen – med sin husholderske Ivrika (Iverikke) Ingebriktsen (f. 20.11.1847 i Bolsø) fra Molde. Hun hadde tjenestegjort som sjef for staben til familien Wærenskiold på Vækerøe Gods utenfor Oslo. Paret fikk aldri barn sammen. Birgitte hadde tatt til seg pleiebarnet Nelly.

Gustav Martins eldste døtre hadde store problemer med å venne seg til sin stemor, og dette var gjensidig, men Iverikke behandlet Borgny som om hun skulle være hennes egen datter.

Gustav Martin var opptatt av at døtrene skulle ut og oppleve verden. I folketellingen for 1910 fra Molde står det at både Thorbjørg og Hildur på tellingstidspunktet befant seg i Dublin, men ifølge søsteren Eldbjørg, Los Angeles (2011), var bare Hildur i Dublin, som selskapsdame på Maldehide Castle. Thorbjørg var trolig i Tyskland hvor hun studerte språk og tegning.

Virke

18 år gammel flyttet Gustav Martin til Molde sammen med sin mor, noe som kan tyde på at faren var død på dette tidspunktet. Gustav Martin hadde gått i lære som paraplymaker, og det var denne kunnskapen som førte ham til Molde. Historien vil ha det til at forretningen de første årene ble drevet i morens navn, ”Bergesens Enke”, fordi han selv ikke var gammel nok til å skaffe seg borgerbrev for å drive handel.

På oppfordring fra flere av byens innbyggere startet han som paraplymaker, men produksjon og reparasjon av paraplyer var ikke nok til å skaffe familien et levebrød. Ved å utvide virksomheten til en kombinert Tobak- og Paraplyforretning fikk han det til å gå rundt.

I 1884 løste Gustav Martin handelsbrev. Samme år ble han agent for tobakksfirmaet Conrad Langaard i Kristiania, som blant annet produserte sigaretten ”Teddy”. Dermed begynte pengene å strømme inn.

Sommeren 1896 kjøpte Bergesen "Mønnickegården" i sentrum av Molde, like ved den nye dampskipsbryggen. Som ved en skjebnens ironi annonserte han åpningen av sin nye forretning samme dag som han rykket inn dødsannonsen for Hansine i Romsdals Budstikke. Forretningen solgte paraplyer, spaserstokker, tobakk, sigarer, sigaretter og piper – i tillegg til å reparere paraplyer.

Bergesen ble raskt en kjent og verdsatt del av bybildet i Molde. I en periode eide han fem forretningsgårder og flere hus i byen. I folketellingen for 1910 sto han oppført som eier av et hus med 3 boenheter og til sammen 16 beboere. Blant leietagerne var konstituert fogd i Romsdalen, Carsten Tank, med familie. I et annet av Bergesens hus leide distriktslege Hans Christian Hansen Parelius og hans familie.

Senere drev Bergesen en gård i Tomrefjord, hvor han sammen med noen naboer startet det første meieriet utenfor byen. Han engasjerte seg også i ulike eiendomshandler. Blant annet ved å signere for folk som kjøpte eiendom, for så å kjøpe dem ut når de ikke greide avdragene.

Han kjøpte også eiendommen Bjørkheim, som ble forpaktet bort. Gården ble et poulært sommersted for familien Bergesen. Bjørkheim var i 2011 fremdeles i familiens eie, gjennom Gunnvor Engebretsen Zalik og Benno Stiig Zalik.

Ettermæle

Gustav Martin er blitt beskrevet som en snill og hjelpsom person. Han hjalp både familie og venner økonomisk, inkludert sin svigerfar. Han skal ha vært glad i livet, og hans barnebarn Eldbjørg Pedersen husket at han sang barnesanger for og gjerne lekte med sine barnebarn.

Lommeuret hans var av gull, og det var festet i et tykt gullkjede over magen hans. Han snakket Bergensdialekt hele livet, selv om han bodde mesteparten av livet sitt i Molde.

Gustav Martin var syk og sengeliggende på sine gamle dager. Han døde av sukkersyke i Molde 23. mai 1923, og ble begravet 29. mai.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gustav_Martin_Bergesen&oldid=1852779»