Harstad Godtemplarungdomslag
Harstad Godtemplarungdomslag (Harstad GU-lag) ble stiftet 15. august 1937 av noen ungdommer fra Losje Trondarnes. Laget var tilsluttet Norges Godtemplarungdomsforbund – NGU. Lagets første styre besto av: typograf Gunleik Aas, formann, Edel Laupstad, viseformann, Aina Kvendseth, sekretær, Mathilde Larsen, kasserer og journalist Brynjulv Lie, kommisjonær. Av lagets etterfølgende formenn kan nevnes: Othar Kvendseth, Jarle Johansen, Harald Karlsen, Paul Grønlie og Elsa Jervan Håker. Ved femårsjubileet i 1942 var typograf Jarle Johansen (formann.
Harstad GU-lag deltok også på kretsmøter i Troms og på sommerleirer sammen med bl.a. Tromsø, Narvik og Vesterålen.
Lagets virksomhet under krigen
Avholdsrørsla i Harstad med Losje Trondarnes (IOGT) og DNT (Det Norske Totalavholdsselskap) sto ganske sterkt i årene før og under krigen 1940-1945. Godtemplarungdomslaget markerte seg spesielt utad da krigen kom med fem års okkupasjon av tyske hærstyrker. De fleste foreninger ble erklært ulovlige av tyskerne og dermed nedlagt. Idrettslagene gikk «under jorda», men avviklet likevel enkelte illegale konkurranser. Merkelig nok fikk avholdslagene lov til drive sitt arbeid, og tilstrømningen til Harstad GU-lag var stor, selv om medlemmene måtte gi løfte om avhold fra alt av alkohol. Noen av medlemmene drev også med observasjoner av tyskernes virksomheter og rapporterte til motstandsbevegelsen. GU-medlemmene var også med på å feire frigjøringen med stor oppslutning i 17. mai-toget 1945.
Losjelokalet i Øysteins gate ble rekvirert av okkupantene og medlemsmøtene ble i stedet holdt på Sangerhallen i Strandgata 34, Kaffistova Trondarnes i Rikard Kaarbøs gate 4, restaurant Regnbuen i Torvet 9, Cafe Allianse i Storgata 4 samt Grandkjelleren i Strandgata 9. På møtene ble det sveivet i gang grammofonapparat med dansemusikk. Tyskerne hadde lagt ned forbud mot all dans. En gang på Kaffistova spilte Siggen opp til dans, men da det tyske gendarmeriet kom for å kontrollere, slo han om i en mars, og folk marsjerte etter musikken. Dette samt folkedans var tillatt.
Aktiviteter
- Studiegruppa i tillitsmannsarbeid var populær og flere fremtidige lokalpolitikere fikk sin første opplæring her. En av dem var typograf Jarle Johansen ved Johannessens Akcidenstrykkeri som ble ordfører i Vadsø etter krigen.
- Teatergruppa øvde inn revy vinteren 1943, men før fremførelsen måtte den godkjennes av nazimyndighetene. På denne fremførelsen satt NS-medlemmene i hirduniformer og gjorde notater. Revyen ble godkjent og fremført på Lundenes og på Arbeidersamfundet under tittelen «Med rytme og humør». Den etter hvert så kjente Carl Johan Johansen bidro med trekkspillmusikk og Ingbert olsen var instruktør. Revyen slo godt an og Harstad Tidende hadde følgende overskrift på første side. «Taket på Arbeidersamfundet holdt på å løfte seg», Munnspillorkesteret Rytmegutta falt spesielt i publikums smak. Interessen var så stor at revyen ble kjørt flere dager med billettkø helt ned til Spinneriet. I 1945 ble losjelokalet frigitt og møtene ble holdt der, og ny revy ble innøvd hvor flere interesserte medlemmer deltok. Kjente personer som kan nevnes er senere filmregissør Knut Andersen og gitaristen Hans Mikalsen. Denne revyen ble satt opp 1950.
- Fotoklubb var en annen aktivitet og ble forløperen til Harstad Kameraklubb.
- Rytmegutta ble stiftet etter forbilde av Tjuagutta i Bergen med Ingbert Olsen som leder.
- En førstehjelpsgruppe med nær kontakt med Røde Kors Hjelpekorps Her gjorde Georg Mikalsen, Harry Kristiansen og Jacob Håker en stor innsats.
Laget døde ut i 1950-åra
I tiden etter 1955 gikk det nedover med GU-laget. De eldste ungdommene var ikke ungdommer lenger og det var liten tilgang på nye rekrutter som ville ta opp arbeidet. Dette førte til at laget forsvant av seg selv.
Noen av de mest aktive medlemmene
|
|
|
|
|
Se også
Kilde
- Karlsen, Harald: «Harstad Godtemplarungdomslag – NGU» i Årbok for Harstad 2005.