Harstad skipsverftshistorie

Da byen Harstad skulle feire sine 100 år, kom pensjonerte verkstedarbeidere i byen sammen og ble enige om at skipsverftshistoria måtte løftes frem i anledning byjubileet. Derfor laget de ei utstilling i foajeen på Harstad rådhus som fikk svært god mottagelse. Det ble også laget egen video fra denne utstillinga. Tilbakemeldingene var entydig positiv og mange ønsket at utstillinga måtte gjøres permanent.

«Kvithuset» i Samasjøen
Foto: Frode Bygdnes (2014).
logoen til Harstad skipsverfsthistorie.
Arne Eidissen foregangsmann for Harstad skisverfshistorie.
Foto: Frode Bygdnes
Tore Berg - en av foregangsmennene og senere leder for Harstad skipsverftshistorie.
Foto: Frode Bygdnes (2014).
Alf Olsen - en av foregangsmennene og en av de ivrige guidene.
Foto: Frode Bygdnes (2014).

En utstilling laget og drevet av idealister

Kaarbøverkstedets pensjonistklubb tok tak i ideen og satte ned en komité som skulle arbeide frem en mer permanent utstilling. Komiteen besto av Arne Eidissen, Ivar Hansen, Atle Enoksen og Olaf Nikolaisen. Arne Eidissen fikk i oppstarten med seg Alf Olsen og Frode Bygdnes som henholdsvis kasserer og sekretær.

Museumslokale i historisk hus

Komiteen arbeidet først med å skaffe lokaler til utstillinga. Det endte med at en kunne få disponere privatboligen til Ejnar S. Nielsen, Samasjøveien 16 («Kvithuset»). Som motytelse måtte pensjonistklubben rydde bl.a. administrasjonsbygget etter Kaarbøverkstedet. Det ble gjort i september 2005. Mye skulle kastes, men pensjonistene så nytte i en del. De tidligere ansatte hadde sans for å egen historie, så både bilder og dokumenter ble tatt vare på. I 2014 utgjorde dette en viktig kulturskatt og har vært med på å lage et miljø der pensjonerte verkstedarbeidere har satt seg møte for å diskutere gammel historie og gått gjennom bildearkivet. I avtalen som ble inngått med eiendomsselskapet Harstad Skipsindustri, fikk en også låne gjenstander, modeller og originale bilder. HAMEK har vist stor velvilje til prosjektet.

Ville ikke kalle det museum

Dugnadsarbeidet var ikke ferdig med ryddinga. Da avtalen var i boks om å bruke «Kvithuset» , måtte boligen settes i stand for utstilling. Rommene ble pusset opp, lys montert og utstilling satt opp. Så måtte en ha bedre tilkomstmuligheten for publikum. Det ble laget ei bru opp til altandøra i andre etasje. Arbeidsgjengen var i hovedsak Arne Eidissen, Tore Berg, Gunnar Bowitz, Alf Olsen, Karl Martin Larsen, Hjalmar Larsen og Ernst Sørensen, for å nevne noen som hadde mer enn 200 timers dugnad ved utgangen av 2011. Arne Eidissen var pådriveren og hadde alene halvannet årsverk og Tore Berg nesten et helt årsverk på samme tidspunkt. Utstillinga var blitt et museum verdig, men pensjonistene syns det var for ambisiøst å kalle det museum, knapt nok kunne de være med på å kalle det galleri. Skipsverfthistorie skulle inn i navnet, derfor ble navnet for utstillinga «Harstad skipsverftshistorie».

Samarbeid med Sør-Troms museum

Det ble tegnet avtale med Sør-Troms museum i desember 2006 hvor en fikk et mindre beløp til støtte. Gjenytelsen var at dersom galleriet skulle avvikles, skulle gjenstander tilhørende Harstad skipsverftshistorie, tilfalle museet. Dette fant pensjonistene var greit. Dersom ingen ville følge opp arbeidet som var gjort, var det mer betryggende at det som var samlet inn kunne bli tatt vare på av Sør-Troms Museum. I tillegg ville Sør-Troms museum kunne være behjelpelig med faglig tilsyn av innholdet.

Omorganisering

Harstad skipsverftshistorie sin utstilling ble offisielt åpna i november 2009 med ordfører og alle som hadde vært involvert i arbeidet til stede.

På pensjonistklubbens årsmøte i 2009 ble komiteen avløst med et eget styre på fem personer som skulle drive arbeidet med Harstad skipsverftshistorie videre. Det var Arne Eidissen, Tore Berg, Gunnar Bowitz, Hjalmar Larsen og Alf Olsen. Den 31. mars 2009 ble dette frivillige foretaket registrert i Brønnøysundregistrene og egne vedtekter nedsatt. Styret besto i 2014 av Tore Berg, Ernst Sørensen, Alf Olsen, Hjalmar Larsen, Bjørnar Solberg med Bjørn Modell som vara og Tormod Lande som revisor. Formålsparagrafen ble: «Harstad skipsverftshistorie skal søke å ta vare på og formidle skipsverftenes historie i Harstad».

Aktiv historieformidling

Utstillinga har vært flittig brukt som en del av «Den kulturelle skolesekken». Mange skoleklasser har vært innom og fått orientering om verkstedindustrien sin betydning for Harstad og hvordan det var å arbeide der. Etter hvert har pensjonistene som drifter denne utstillinga, blitt særdeles dyktig til å formidle denne historia til dem som tar seg en tur innom utstillinga. Det er gjennomført flere byvandringer som har endt opp inne på utstillinga ved Samasjøen. Besøket her har vært et av høydepunktene, nettopp fordi pensjonistene kunne fortelle engasjert og levende fra arbeidet på verkstedet før i tiden. I stua er det plass til å sitte ned for ca. 30 personer. Det er mulig å ha møter her hvor KMV, ESN og MMV er vist frem. Også litt av de produktene verkstedene laget er dokumentert her. I neste rom kan en se verktøy og former og det utstyret verkstedfolk har klart seg med opp gjennom tidene. Også litt organisasjonshistorie er det blitt plass til sammen med mange modeller av båter.

Utstillinga har vært åpen under Festspillene i Nord-Norge i juni hvert år siden museet ble etablert.

Kilde