Helene Cathrine Moltzau (1678–1762)

Helene Cathrine Moltzau (født ca 1678 på Hernes i Bodø, død 19. juli 1762 på Sand i Senja) var prestekone.

Hun var datter av Tedichen Lindschow og Jochum Moltzau. Faren var lege, og hadde i 1674 fått kongelig bevilling som «eneste barber i Nordlandene».[1] Blant hennes søsken var Jochum som var sokneprest i Øksnes prestegjeld.

Hun ble gift første gang i 1709, med den nesten 30 år eldre presten Knut Rist. Han hadde nylig blitt enkemann for andre gang, og var prest i Saltdal. De fikk datteren Sara (f. 1708) og sønnen Peder (f. 1710). Peder var lagmann i Nordland fra 1758 til 1787.

Rist døde i 1727, og hun giftet seg opp igjen - slik sedvanen var - med hans etterfølger i Saltdal Søren Kildal. Det var ingen barn i dette ekteskapet.

Kildal ble sokneprest i Sand på Senja i 1751, og de flyttet dit. Han døde i 1757, og hun ble enke for andre gang. Tilværelsen som gammel prestenke kunne være besværlig, og sønnen Peder oppgir dette som årsak til at han i 1758 søkte seg tilbake til Nordland, han hadde vært i Danmark i lengre tid. Han skriver:

Min Moeder som jeg ikke i 33 Aar har seet lever endnu i Nordlandene og er i den afvigte Sommer i hendes Alders = 84 Aar, anden gang bleven Præste Enkke, i meget fattige og betrængte Omstændigheder hvilket sidste, var aleneste Aarsag nok for mig, at søge efter at komme til mit føde Stæd. [2]

Det er mulig sønnen fikk henne til seg da han flyttet til Steigen lagmannsgård, men kilder oppgir at hun døde på Senja.[3]

Referanser

  1. Norske kongebrev. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1968. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Sitert fra Sandve (2000) s. 55
  3. Erik Berntsens slektssider

Kilder


Artikkelen Helene Cathrine Moltzau (1678–1762) er oppretta gjennom delprosjektet Prestefolk i Nordland

Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Det vil ofte være mer relevant informasjon i oppgitte kilder enn det som er gjengitt, og det kan finnes stoff i bygdebøker og lignende.