Historisk vandrerute Jotunheimen
Historisk vandrerute Jotunheimen
Eg er som vel du veit, ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells so tidt eg kan,
å friska meg på fly og bratte bryn
og sjå ikring meg alle store syn.
Slik starter Aasmund Olavsson Vinje - mannen som ga Jotunheimen sitt navn - sitt kjente dikt «Pantebrev». Diktet var Vinjes bidrag til opprettelsen av Den Norske Turistforening, og dermed også til utviklingen av sti- og hyttenettverket som man i dag kan følge i Jotunheimen: Fra Gjendesheim via de historierike turisthyttene Memurubu, Gjendebu og Torfinnsbu til Fondsbu går man fotsporene til noen av de mest markante personlighetene i nyere norsk fjellhistorie. Etter å ha stiftet bekjentskap med Jo Gjende, Ibsens Peer Gynt, Tre i Norge ved to av dem, Gjendine Slålien og Edvard Grieg, møter man på Fondsbu igjen Aasmund Olavsson Vinje i form av en steinbyste som skuer ut over hans kjære Jotunheimen.
Historisk vandrerute Jotunheimen
Historisk vandrerute Jotunheimen er en turrute som går gjennom de tre fjellkommunene Vågå, Lom og Vang som alle ligger i Oppland fylke. Ruta kan fint gås også som enkeltetapper, da alle fjellstuene underveis er mulige å nå med rutebåt på Gjende eller Bygdin - også disse med et historisk sus. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Den Norske Turistforeningi samarbeid, og er knyttet til DNTs 150-års jubileum i 2018. Ruta går gjennom det dramatiske landskapet som inspirerte berømte forfattere og komponister som Henrik Ibsen (Peer Gynt) og Edvard Grieg.
Historie
Fjellområdet som avgrenses av fjellsjøene Gjende og Bygdin i Jotunheimen er på mange vis vuggen til både Turistforeningen og den norske fjellturismen. I dette området har en rekke pionérer inn friluftsliv, fjellsport, litteratur og musikk blitt inspirert - og selv satt sine spor.
I fjellturismens første år var Gjende og Bygdin sentrale innfallsporter til de mer fjerntliggende delene av Jotunheimen. Etter at DNTs første hytte ble bygget på Tyin i 1870, ble nye hytter åpnet langs breddene av disse fjellsjøene med få års mellomrom - og fjellvandrere som ikke gikk inn kunne fraktes dit med robåter og etter kort tid motoriserte båtruter som er i drift den dag i dag. I løpet av de 150 årene som er gått siden DNT ble stiftet har millioner av turgåere hatt glede av stiene og turisthyttene som til sammen utgjør Historisk vandrerute Jotunheimen både for rekreasjon og eventyr - varierende fra turen over berømte Besseggen til fjerntliggende eventyr på Svartdalens tinder.
Beskrivelse av turen
Historisk vandrerute Jotunheimen er en krevende tur å gå. Høydeforskjellene på tre av etappene er store, og både Bukkelægeret og stigningen fra Gjende opp i Svartdalen bratte. Til gjengjeld er det mulig å sende bagasjen sin med rutebåtene på Gjende og Bygdin, slik at du man kun bærer dagstursekk på ryggen underveis. Rutebåtene gjør det også enkelt med både adkomst og exit til fjellstuene underveis på turen.
Fra starten ved Gjendesheim - en av DNTs aller første hytter - begynner stigningen umiddelbart mot Veslefjellet på steintrapper anlagt av sherpaer fra Nepal for å dempe erosjonen langs stien. Etter turens lengste stigning på 800 høydemeter venter stikk motsatt stigningskurve og sannsynligvis enda høyere puls ned Besseggen - kåret til en av planetens 20 beste fotturer av National Geographic. De fleste fjellvandrere går Besseggen motsatt vei, og går dermed glipp av det fantastiske panoramaet som omgir deg hele veien ned Besseggen. Den siste lange unnabakken ned til Memurubu kan være krevende for knærne etter mange timers vandring.
Fra Memurubu går ruta bratt opp til fjellplatået Memurutunga. Her går stien tett på et knippe svært fiskerike ørretvann. Snart går stien enda brattere ned igjen til Gjende ned Bukkelægeret - Gjende sin andre kjente fjellrygg nest etter Besseggen. I de bratteste partiene er det lagt ut kjetting og wire som gjør ferdselen sikrere. Vel framme på Gjendebu trår man bokstavelig talt inn i hjertet av nasjonalromantikken. Her er det fortsatt kyr på fjellbeite hele sommeren - fraktet inn hele Gjende på en motorisert flåte med det treffende navnet M/S Kukalven.
Noen få hundre meter fra Gjendebu starter den bratte stigningen opp i Svartdalen. Denne etappen er turens minst krevende målt i høydemeter, og tar deg fra Gjende over til Bygdin. Underveis er svimlende majestetiske Knutsholstind (2341 moh) din følgesvenn - i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. Etappen avsluttes på Torfinnsbu ved Bygdins bredder - hytta som faktisk er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen DNT-hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper.
Noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu i retning Fondsbu er man inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa "Lenda frå Land" er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". Denne dagsetappen er turens lengste og med stor høydeforskjell på toppen har du en krevende dag foran deg. I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og Fondsbu kommer man inn i et området med mange kulturminner. Vertinne Solbjørg på Fondsbu er kjent for fjellvandrere for sin entusiastiske velkomst og gode bevertning.
Kulturminner og severdigheter
"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe"
- Henrik Ibsen i et brev til sin forlegger 18 august 1867.
Historisk vandrerute Jotunheimen er en rute som lar turgåere oppleve et rikt utvalg kulturminner, naturattraksjoner og historiske turisthytter.
Gjendesheim er en av DNTs aller første hytter. Inne i hytta finnes flere spennende historiske klenodier utstilt. En kort rusletur nedover langs elva Sjoa finnes både reinsgraver og et betongamfi som står igjen etter tyske okkupanter under 2.verdenskrig. Fra Gjendesheim ser man over på Gjendebodene på den andre siden av Gjendeosen: en klynge små tømmerbuer hvor blant annet den legendariske reinjegeren Jo Gjende holdt hus.
Besseggen er skrevet inn i litteraturhistorien med gullskrift av Henrik Ibsen, som la skildringen av Peer Gynt sitt bukkeritt til "Gjendineggen", den som er "innpå halve milen lang". Passasjen "Bukk fra luften, Bukk fra Bunden, stangedes i samme Stunden saa at Skummet om oss klasked. Ja, der laa vi nu og plasked" er nesten like klassiske som selve Besseggen. Det hører med til historien at Ibsen selv aldri besøkte Gjende, og enkelte mener faktisk at "Gjendineggen" ikke viser til Besseggen, men til enda mer spektakulære Knutshø på motsatt side av Gjende.
Vel framme ved Memurubu er det lett å kjenne igjen historiene om de tre britiske norgesturistene fra den legendariske boken Tre i Norge ved to av dem av James A. Lee og Walter J. Clutterbuck, utgitt 1882: Fra leiren like nedenfor dagens turisthytte fisket de, jaktet de og ikke minst: Tilberedte "alle paiers mor" av ureiste råvarer fra Jotunheimen. Rester etter steinovnen som engelskmennene bygde er fortsatt bevart som et kulturminne. Selve Memurubu var den fjerde hytta DNT oppførte - og har siden blitt overtatt av private eiere som driver hytta i dag.
Neste etappe går over Bukkelægeret - det bratte stipartiet rett ned til Gjende mellom Memurubu og Gjendebu. Navnet viser at dette var et område knyttet til jakt på villrein for de første som ferdes i området.
Vel framme på Gjendebu trår man inn i nasjonalromantikken. I denne frodige fjelldalen var det seterdrift lenge før de første fjellturistene kom. På Gjendebu sang seterjenta Gjendine Slålien folkeviser for Edvard Grieg i 10 påfallende sommere og ga dermed komponisten inspirasjon og toner til blant annet Gjendines Bådnlåt. En bånlåt som Gjendine selv hadde hørt mye som liten - oppkalt som hun var etter fjellsjøen hun vokste opp ved. ”Vi kaller henne Gjendine”, sa prest Halling 24.juli 1871: ”Hun skal bli en ekte fjellets datter". Og det var Gjendine hele sitt liv - til hun døde 101 år gammel.
Fra Gjendebu går stien gjennom Svartdalen med sine fangstgraver og fjellsporthistorie. Majestetiske Knutsholstind (2341 moh) ble i tindesportens ungdom ansett for å være Norges høyeste fjell. «Ubestigelige» Knutsholstinden ble først besteget av Johannes Heftye (1822 - 1886) med følge sommeren 1875 via søreggen, men allerede i 1876 kom denne bragden fullstendig i skyggen av William Cecil Slingsby (1849 - 1929) sin bestigning av Store Skagastølstinden. Dette ledet til en liten «feide» mellom disse to. Heftye holdt fast på at Skagastølstinden var et fjell av annen rang etter sin bestigning av Skagastølstinden i 1880, i motsetning til Store Knutsholstinden naturligvis. Slingsby på sin side svarte med å ta med en kvinne, Marie Sønstenes, til toppen året etterpå, for å understreke hvor enkel Knutsholstinden var "når selv en kvinne kunne komme til topps".
Torfinnsbu ligger vakkert til ved Bygdins bredder. Deler av hytta er delvis bygget av materialer fra Den Norske Turistforenings aller første hytte - Tvindehougen ved Tyin. Ingen annen hytte har lettere tilgang til flere 2000-meterstopper, noe som i et par tiår gjorde Torfinnsbu til base og mekka for fjellsportpionerer. Hytta er fortsatt et yndet utgangspunkt for tinderanglere året rundt.
Allerede noen få kilometer etter å ha forlatt Torfinnsbu på stien mot Fondsbu er man inne i "Vinje-land". Den storslåtte skillingsvisa Lenda frå Land er lagt hit, og forteller om hesten som "brester men aldri han bognar". I det stien nærmer seg historiske Eidsbugarden og noe yngre Fondsbu kommer man inn i et området med mange kulturminner, inkludert store fangstsystemer med reinsdyrgraver. Særlig oppover langs Postruta, stien som fører direkte fra Fondsbu til Gjendebu.
Eidsbugarden og Fondsbu står i en særstilling i DNT og Jotunheimens historie på grunn av den tette tilknytningen til Aasmund Olavsson Vinje som var med å stifte DNT og gav Jotunheimen sitt navn. I Vinjes Pantebrev lyder det:
"Men ettersom eg meir på Alder steig og Foten mindre lett frametter seg, so laut eg sveiva meg og snu at eg i Jotunheimen fekk ei bu, der eg ein Maanads tid kan leva vel og styrkja millom Fjellom Skrott og Sjel"
Vinjes bu står ved Fondsbu og Eidsbugarden den dag i dag - og det samme gjør ei steinbyste av Jotunheimens navnefar - for at Vinje skulle få sitt ønske oppfylt:
"Men naar eg no er lagd i kista, so vil mi aand slaa upp sin heim deruppe milliom fjelli. Og so vil eg sitja der paa Falketind og sjaa ut yver Noreg, og Fjellradirne skal stiga fram..."
Kilder og eksterne lenker
- Historiske vandreruter nettside
- Turbeskrivelser på ut.no:
- Gjendesheim til Memurubu over Besseggen
- Memurubu til Gjendebu over Bukkelægeret
- Gjendebu til Torfinnsbu gjennom Svartdalen
- Torfinnsbu til Fondsbu over Galdeberget
- Gjendesheim - DNTs flaggskip ved Gjende
- Besseggen - springbrett for Peer Gynts bukkeritt
- Memurubu - leirplass for "To i Norge ved tre av dem"
- Gjendebu - nasjonalromantikk i høyeste potens
- Gjendine Slålien - seterjenta som inspirerte Grieg
- Gjedine Slålien
- Gjendines bådnlåt
- Store Knutsholdstinden - Storen sin utfordrer
- Torfinnsbu - videreføringen av DNTs første hytte
- Eidsbugarden - av de mest fasjonable høyfjellshotell i landet
- Eidsbugarden og Fondsbu - for fiffen og folket
- Lee, James A. og Walter J. Clutterbuck: Tre i Norge ved to av dem. Utg. Tanum-Norli. 1981. 191. s. ISBN 8251811198. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Artikkelen Historisk vandrerute Jotunheimen inngår i prosjektet «Historiske vandreruter». Målet med dette prosjektet er å øke kjennskapen til og bruken av gamle ferdselsruter med både kulturhistoriske og friluftslivsmessige kvaliteter. Den Norske Turistforening (DNT) og Riksantikvaren samarbeider om prosjektet.[1] Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via prosjektforsida og denne alfabetiske oversikten. |