Hjalmar Christensen (1918–2007)
Hjalmar Christensen (født 26. november 1918 på Lillehammer, død 29. desember 2007 på Fevik) var elektroingeniør.
Han vokste opp i Russland, der faren, forfatteren Thomas Fasting Christensen (f. 1894) var norsk presseattaché i Petrograd under revolusjonen. Han skal ha vært den siste vestlige korrespondenten som forlot landet. Mora, Maria Polievktova (f. 1895), hørte til en kjent kunstnerslekt i Moskva, og Hjalmar og de to søskene hans vokste opp hos henne. Flere av familiemedlemmene deres ble deportert til Sibir, mens andre ble likvidert.
Hjalmar fikk tuberkulose, og da fikk mora sendt han til familien i Norge. Etter internatskole og examen artium i 1938, begynte han på NTH i Trondheim, der han utdanna seg til elektroingeniør i 1942.
Under Vinterkrigen deltok han på finsk side, men kom tilbake til Oslo 9. april 1940. Han gikk så på ski gjennom Nordmarka, og på Ringerike ble han med de norske troppene. Seinere under krigen reiste han til England, der han ble med på å videreutvikle radaren. I 1945 giftet han seg i Storbritannia med britiske Joyce Edna Westwood (f. 1924).
Da krigen var over, drev han som forsker. Han underviste også fem år ved Nairobi University i Kenya. I selvbiografien I tiden mellom to laviner skrev han kritisk om bolsjevikenes «kommunistiske eksperiment», basert på egne erfaringer fra oppveksten. Som ortodoks kristen var Hjalmar spesielt opprørt over kirkene som ble revet.
Kilder
- Omtale i Fjærefolk 2014.
- Studentene fra 1938. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1938. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hjalmar Christensen i Historisk befolkningsregister.
- «Hjalmar Christensen (1918-2007)», minneord ved Harald Sødal.