Hugo Lous Mohr (1889–1970)

Hugo Lous Mohr (født 27. september 1889 i Mandal, død 20. februar 1970 i Oslo) var kunstmaler og er særlig kjent for sitt betydelige virke innen kirkekunsten. Han har utført veggmalerier i flere kirker, blant annet i Johanneskirkens menighetshus i Bergen, Volda kirke og hovedverket takmaleriene i Oslo domkirke.

Hugo Lous Mohr.
Foto: Hentet fra Willoch (1936): Hugo Lous Mohr.

Familie

Hugo Lous Mohr var sønn av sogneprest Olaf Eugen Mohr (1856–1933) og Jeanette Lous (1860–1942), og ble gift i Paris i 1919 med Elna Cecilie Faye (1895–1969). Han var bror av blant andre lege og professsor Otto Lous Mohr (1886–1967) og arkitekt og professor Bjarne Lous Mohr (1901-1986).

Liv og virke

 
Freskene i Glemmen kirkes kor, Fredrikstad
Foto: Johnny Bjørnulf (1950–60).

Mohr vokste opp i Stavanger, der faren var forstander på misjonsskolen. Han tok examen artium på Kongsgård skole (Stavanger katedralskole) i 1907 og studerte deretter statsøkonomi. Fra 1911 til 1914 var han i konsulattjeneste i Hamburg og St. Petersburg. Etter hjemkomsten til Norge i 1914 begynte han å male.

Mohr var elev ved Henrik Sørensens malerskole 1916–1918. Etter avslutningen av 1. verdenskrig flyttet han til Paris, hvor han ble i to år, med reiser blant annet til Madrid og Toledo. Han debuterte i Kunstnerforbundet i 1921 og reiste deretter til Tyskland og Italia.

Mohrs første dekorative oppgave fikk han i 1923 med fondveggen i festsalen i Johanneskirkens menighetshus i Bergen som han løste med en utsmykning med tre scener fra Jesu liv. 1924-1925 oppholdt han seg igjen i Paris, og deretter bodde han i Volda på Sunnmøre i tre år. Her laget han flere landskaps- og figurbilder. Fra 1928 var han også opptatt av portrettmaling. I 1932 utsmykket han nye Volda kirke, tegnet av Arnstein Arneberg, med korets 11 meter høye fondvegg (freske).

Etter arbeidet med Volda kirke fikk Mohr fikk flere oppdrag som involverte med religiøse motiver. Han laget blant annet altertavlen til Ris kirke i Aker og apostelfigurer til domkirken i Kristiansand. Deretter arbeidet han i flere år med sin største oppgave, utsmykningen av hvelvet i Vår Frelsers kirke i Oslo (Oslo domkirke), med et arael på ca. 1500 kvadratmeter. Arbeidet var ferdig til kirkens nyinnvielse som domkirke til byjubileet i 1950.

Etter arbeidet med Oslo domkirke fortsatte han med kirkeutsmykninger, blant annet til Glemmen kirke (1949), Vang kirke (1955) og Dale kirke i Vaksdal (1958). Han sto også bak utsmykninger til Hurum herredshus (1946) og Drammen fylkeshus (1954), samt utsmykninger i form av billedtepper til Oslo rådhus (1947–1952) og Haugesund rådhus (1953–1955), og til skipene M/S Oslofjord og M/S Bergensfjord i 1955.

Ettermæle

 
Mohr er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2024)

I et minneord over Hugo Lous Mohr i Morgenbladet 25. februar 1970, signert Øistein Parmann, ble han beskrevet slik (utdrag):

Det var fra først av ikke meningen at Mohr skulle bli maler. Han var flere år i utenrikstjenesten før han besluttet seg for å bli kunstner for alvor. Han kom således sent i gang, men kunne til gjengjeld med moden bevissthet og et usedvanlig klart intellekt, disponere både sine evner og sin tid og dertil hurtig finne frem til sin egen personlige stil og uttrykksmåte. Allerede i det første store arbeidet, freskene i Johanneskirken i Bergen - forøvrig det første store fresko-arbeidet i landet - viste han sin personlige stil og dertil en evne som skulle komme ham til gode i de senere oppgaver: dette klart og kjølig å kunne disponere en stor oppgave og gjennomføre den konsekvent.

Mohr er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker