Hugo van der Vlugt
Hugo van der Vlugt (født 10. april 1904 i Nederland, død 4. mars 1943 i Tyskland) var katolsk sogneprest og motstandsmann.
Van der Vlugt ble prestevia i Nederland i 1929, og kom til Norge samme år. Han ble sendt til Bergen som kapellan i St. Paul kirke, og var der til desember 1931. Han ble så overført til Mariakirken på Stabekk, hvor han var sogneprest i et års tid. Neste postering var som sogneprest i St. Josef kirke i Haugesund, hvor han ble til 1939. Han fikk så sin siste postering som sogneprest i St. Torfinn kirke på Hamar.
Han involverte seg i motstandsarbeid, spesielt gjennom å holde prekener mot okkupasjonsmakta og nazismen, blant annet retta mot undertrykkelsen av fagbevegelsen og behandlingen av jøder. Da kampene i Norge var over sommeren 1940 senket han det norske flagget utenfor kirken til halv stang, og sverget på at det ikke skulle til topps igjen før Norge var fritt. Den 29. juni 1942 ble han arrestert. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var temmelig banal. Han skal ha skrevet noen flåsete bemerkninger i et brev, og disse ble fanga opp av den tyske sensuren. Etter åtte dager i varetekt på Hamar ble han overført til Grini fangeleir, og den 20. november ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen-Oranienburg i Tyskland, hvor han døde 4. mars 1943 av dysenteri. Dødsfallet ble først kjent i juli, da en pakke som hadde blitt sendt av venner og slektninger ble returnert merket Verstorben, «død». Biskop Jacob Mangers feiret rekviemmessen i St. Torfinn kirke. Han var den første presten fra Norge, uavhengig av kirkesamfunn, som falt under krigen.
Van der Vlugt er innskrevet på minnesmerket over norske katolikker som falt under okkupasjonen 1940–1945 utenfor St. Olav domkirke i Oslo.
Kilder
- Hugo van der Vlugt på Den katolske kirkes hjemmeside
- «Priest in Norway a Nazi Victim» i Catholic Herald 30. juli 1943.
- Hugo van der Vlugt i Historisk befolkningsregister.