Ingeborg Ellingsdatter Lier (d. 1713)

Ingeborg Ellingsdatter (død 1713 i Ringsaker) var gardkone. Hun vokste opp i Østsinni i Land og ble først gift til Esbjug i nabobygda Nordsinni, etterpå til Lier i Redalen i daværende Ringsaker prestegjeld. Til sammen fikk Ingeborg 11 barn.

Skjak

Hun kom fra Øverskjak, som var en av de største og eldste gardene i Østsinni, litt nord for dagens Dokka tettsted. Vi må gå ut fra at hun ble døpt i Østsinni kirke, som lå like i nærheten av Skjak-gardene. Faren het Elling Reiersen, og han hadde overtatt som bruker på Øverskjak etter faren. Ingeborgs mor kom fra Mustad i Vardal, også dette var en betydelig landbrukseiendom.

Ingeborgs bror, Hans, overtok farsgarden.[1]

Esbjug

Esbjug lå i Nordsinni, 6-7 kilometer vest for Øverskjak. Her bodde Ingeborg på 1670-tallet, da hun var gift med Ole Gulbrandsen. Han hadde tatt over garden etter faren Gulbrand Olsen. Ekteparet på Esbjug fikk fire unger:[2]

  • Gulbrand (ca. 1671–1748)
  • Marte (?)
  • Harald (ca. 1675–?), bruker på Kolberg i Vardal.
  • Reier (ca. 1677–?), bruker på KlundbyBiri

Mannen Ole døde sannsynligvis rundt 1680.

Lier

Som enke flytta Ingeborg helt ned til Mjøsområdet og garden Lier, vel tre mil øst for Nordsinni. Her ble hun gift med Daffin Jensen Lier (ca. 1654–1736). Daffin og Ingeborg fikk sju barn:

  • Ole (1682), neste bruker
  • Jens (1686), gift med Berte Andersdatter Vinju, Ringsaker, dit
  • Tollef (1693), gift med Johanne Hansdatter Burul, til Stor-BjørnstadToten.
  • Anne, gift første gang med Mogens Jørgensen Leine, Ringsaker, vel dit, gift andre gang med Jørgen Olsen.
  • Guri, gift med Kristen Skjerpe, Veldre i Ringsaker, vel dit.
  • Åse, gift med Peder Amundsen Lunde, Biri, dit.
  • Ingeborg (1687—1782), gift med Rasmus Eriksen Enger, vel dit.

I tillegg ser noen av Ingeborgs barn fra ekteskap til å ha blitt med til Lier. I 1713 døde Ingeborg, og skiftet etter henne tyder på en viss velstand på garden:

Besetningen bestod av: 37 voksne kjør, 7 ungdyr, 23 voksne gjeter, 12 gjetekillinger, 42 sauer, 7 svin, 7 hester. Løsøret var serdeles rikholdig. Bl.a. var der adskillig gammelt sølvtøi, slever og begere samt diverse tinnfat og messingkjeler. Summen av løsøre og tilgodehavende beløp sig til ca. 1368 rd.[3]

Referanser

  1. Ødegaard, Svein-Erik: Østsinni : grend, bosted, familie. Utg. Cammermeyer. Oslo. 2008. Digital versjonNettbiblioteket, s. 144.
  2. Ødegaard, Svein-Erik: Nordsinni : grend, bosted, familie. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1997. Digital versjonNettbiblioteket, s. 256.
  3. Rustad, Nils: Gården Rustad Øvre i Østre Toten og slekten derfra gjennem 300 år. Utg. (Cammermeyers Bogh.). 1942. Digital versjonNettbiblioteket.

Kilder og litteratur