Isegran fort

Isegran fort ligger ved Fredrikstad på øya Isegran, som deler Glomma i et vestre og østre løp. Her ble det bygd en provisorisk jord- og tømmerskanse på 1650-tallet. Tårnet, som opprinnelig var en rund kanonstilling, ble bygd på stedet hvor den tidligere skansen hadde ligget. Det ble oppført i 1670- og 1680-årene etter generalmajor Johan Caspar de Cicignons planer, som et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Den utenforliggende bastionen med tørr grav og glacis ble oppført i 1730- og 1740-årene.

Isegran fort sett fra Prins Georgs bastion.

Isegran med fortet sett fra syd i Gamlebyen

Foto: J.H. Küenholdt A/S (1935–45)

Skansen fra 1650-årene

I forbindelse med Hannibalsfeiden (1644-45) ble det bygget en provisorisk befestningsvoll rundt byen. Da det på slutten av 1650-tallet igjen brøt ut krig, ble det anlagt en liten skanse på Isegran for å kunne beskytte de to elveløpene. Skansen ble oppført rundt fjellknausen hvor tårnet står idag og besto av en voll av jord og tømmer. I tillegg reistes en vaktstue, Corps de garde, og et magasinhus. Rester av jordskansen ble funnet da tårnet ble utgravd på begynnelsen av 1990-tallet.

Utover 1660-tallet ble skansen beskrevet som falleferdig. Kommandant Speckhan kunne i 1663 meddele at vollene sank sammen og tømmeret var i ferd med å råtne. Det ble derfor utarbeidet nye planer for å etablere en mer permanent befestning på øya.

Tårnet

Fra slutten av 1670-årene var arbeider i gang med å bygge kanontårnet som erstatning for den gamle jordskansen. Det oppførtes på det høyeste punktet på øya med godt utsyn mot begge utløpene av Glomma. Arkitekten bak tårnet var generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Arbeidene var ikke ferdig i 1681, da kommandant Rochlenge skrev at de allerede var begynt å forfalle.

I 1690 ble en ny kruttkjeller anlagt, og tårnet hadde inngangsport fra nord. Denne ble gjenmurt i 1699, slik at man etter det bare kunne komme inn i det med stige. Inne i tårnet lå en vaktstue, som ble foreslått revet på grunn av brannfaren.

Utover 1700-tallet forfalt tårnet, og i en rapport fra 1713 beskrives den indre vollen og batteriene å være meget forfalne, vaktstuen likeså.

Isegran fort er det sydlige av fortene vest for Glomma, rundt 1748.

Foto: nasjonalbiblioteket

Utvidelser av fortet

I forbindelse med de store utvidelsesplanene for Fredrikstad festning utover 1700-tallet var også Isegran tiltenkt ytterligere verker. I 1738 begynte arbeidet med å grave ut en ny tørr grav, og året etter begynte man å mure opp det nye fortet som kom til å ligge foran kanontårnet. I 1741 sto det ferdig og i nordenden ble det anlagt et krutthvelv. Året etter, i 1742, sto hele det nye anlegget klart på Isegran.

Isegran og napoleonskrigene

På grunn av faren for angrep fra sjøsiden etter at Danmark-Norge ble trukket med i krigen i 1807 ble det oppført et lite batteri mot utløpet av Østerelva. Dette såkalte bestrykningsbatteriet lå så lavt at kanonene kunne skyte nærmest langt vannflaten (bestryke). Den 3. august 1814, da angrepet faktisk kom herfra, var kanonene flyttet til Sandesund, og Isegran spilte ingen rolle i forsvaret av festningen.

Utover 1800-tallet var det noen planer om å forsterke festningsanleggene på Isegran, men det ble aldri noe av dem. I 1890-årene etablerte Marinens mineforsvar seg på øya, og holdt til her frem til 1936. Som operativt festningsanlegg ble Isegran derimot nedlagt sammen med hovedfestningen i 1903.

Kilder

• Widerberg, C.S.: «Festningen» i Fredrikstad. Gamlebyen og festningen, utg. Riksantikvariatet, Oslo 1934.