Joachim Holst-Jensen
Joachim Arnold Holst-Jensen (født 16. juni 1880 i Bergen, død 7. mars 1963 i Oslo) var en folkekjær karakterskuespiller og komiker innen både teater og film. Han var tilknyttet flere teatre og var også frilanser, men lengst var han ved Nationaltheatret. Som filmskuespiller huskes han kanskje best som sakfører Plum i Tante Pose (1940) og som sirkusklovn i Arne Skouens Cirkus Fandango (1954).
Familie
Joachim Holst-Jensen var sønn av politifunksjonær Nils Andreas Olai Jensen (1847–1919) og Henriette Iverdine Iversen (1848–1925), og ble gift i 1908 med Signe Wilhelmine Halla f. Timm (1878-1948).
Liv og virke
Det var musikkinteressen som førte Joachim Holst-Jensen inn i teatret, som trompetspiller i orkesteret ved Den Nationale Scene i Bergen under Johan Halvorsens ledelse. Han debuterte som profesjonell skuespiller i et dansk omreisende teaterselskap i 1898 i Kristiansand i Drachmanns Dansen på Koldinghus. Etter turnering i to år ble han ansatt ved Bergens Nationale Scene i 1900. Etter to år der dro han til Kristiania, hvor han ble engasjert ved Fahlstrøms Theater i 1903.
I 1910 gikk Holst-Jensen til Centralteatret, hvor han var til 1926, bortsett fra sesongen 1919–20, da han var ved Nationaltheatret. Etter en sesong ved teatret Balkongen og en kort periode ved Chat Noir, kom han i 1929 tilbake til Nationaltheatret, der han var ansatt til 1953. Etter dette var han frilanser, blant annet ved Chat Noir 1954–1955.
Blant hans teaterroller kan nevnes Holberg-figuren Rosiflengius i Det lykkelige skibbrudd, kopist Styver i Ibsens Kjærlighedens Komedie, Billing i En folkefiende, Molvig i Vildanden, Foldal i John Gabriel Borkman og kafeverten i O'Neills Ismannen.
Som filmskuespiller var Holst-Jensen med i nær 40 filmer. Han huskes kanskje best som sakfører Plum i Leif Sindings Tante Pose (1940), som pølsemakeren i Toralf Sandøs Den forsvundne pølsemaker (1941), som Tater-Mekkel i Rasmus Breisteins Gullfjellet (1941), som den geskjeftige skomaker Jeremiassen i Vigdis (1943) og som sirkusklovn i Arne Skouens Cirkus Fandango (1954).
Joachim Holst-Jensen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1949 og var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var æresmedlem i Norsk Skuespillerforbund og ble tildelt filmkritikernes Aamot-statuett.
Bosteder
Ved folketellingen for Bergen for 1891 er Joachim Holst-Jensen oppført sammen med foreldrene og tre søsken på adressen Lille Øvregate 29. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han oppført sammen sammen med kone og barn på adressen Odins gate (den gang skrevet Odensgate) 5. I adresseboka for Kristiania for 1918 er Holst-Jensen oppført som skuespiller ved Centraltheatret med bostedsadresse Cort Adelers gate 27. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1933. I adresseboka samme sted for 1940 er Holst-Jensen oppført som skuespiller ved Nationaltheatret med adresse Rosenborggata 13b. Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for 1960/61.
Ettermæle
I sin artikkel om Joachim Holst-Jensen i Norsk biografisk leksikon beskriver Thoralf Berg ham slik (utdrag):
| I arbeidet med sine roller søkte Holst-Jensen det vesentlige, selve karakteren i dem, og han utviklet en evne til hurtige og avgjørende karakteristikker. Han hadde en lun sans for lattervekkende menneskelige dårskaper og svakheter. Han blottstilte og avslørte dem, men uten å utlevere dem. Holst-Jensens fine komikk fikk publikum til å smile, le og more seg, men også til å føle medlidenhet med personer han fremstilte. Som karakterskuespiller var han alvorlig, enkel og streng i formen når han spilte grå skjebner og havarister i tilværelsen. | ||
I en nekrolog over Holst-Jensen i Aftenposten aftenutgave 7. mars 1963 beskrev Odd-Stein Anderssen ham slik (utdrag):
| Av gemytt og sproglig kultur var han så helt og holdent fra Bergen, født i Marken, og med et humør som også på scenen ofte kunne minne om tjuaguttene. Likevel ble han med årene ikke så lite av en Oslo-patriot, og var—inntil han ble syk—daglig å se på strøket som en kjær del av bybildet. | ||
Joachim Holst-Jensen er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Skuespiller er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1933
- Adressebok for Oslo 1940
- Adressebok for Oslo 1960/61
- Aftenpostens aftenutgave 7. mars 1963: omfattende nekrolog over Joachim Holst-Jensen av Odd-Stein Anderssen.
- Thoralf Berg om Joachim Holst-Jensen i Norsk biografisk leksikon
- Folketellingen for Bergen 1891. Her er mellomnavnet skrevet Arenholt, og fødeselsåret er feilaktig oppgitt til 1881.
- Folketellingen for Kristiania 1910
- Joachim Holst-Jensen i Historisk befolkningsregister.