Johannes Ødemajer (1837–1926)

Johannes Ødemajer (født 22. januar 1837, død 1. mars 1926) var kobberslager og musiker fra Østre Toten. Han var sønn av Severin Christian Syversen, opprinnelig fra Feiring, og Helene Johannesdatter Kubberud.

Ødemajer.
Foto: Inger-Marit Østby (2023).

Ødemajer

Da faren til Johannes kom fra Feiring til Østre Toten, forpaktet han eiendommen Ødemajer, også kalt Bjønnrompa. Denne eiendommen hørte den gang til Hanastad, men lå ved Kloppen. Johannes tok over leia av Ødemajer da han var voksen. Han kjøpte i 1910 noen mål av Ødemajer, der han drev som kobberslager. Denne eiendommen kalte han Solberg (gnr. 62/4).

Liv og virke

Johannes fikk opplæring som kobberslager hos Anders Kubberud. Johannes laget mange typer kjeler og kjøkkenredskaper, samt store og små brannsprøyter. Han ble ellers mye brukt som reparatør på brenneriene, både alene og sammen med Anders Kubberud.

I 1862 giftet Johannes seg med dattera til Anders Kubberud, Helene Marie Kubberud. De fikk 11 barn:

  • Anton Kubberud (1862) - (Vokste opp på Kubberud, var også kobberslager)
  • Hans Solberg (1864) -
  • Maria (1866)
  • Emma (1867)
  • Johan (1869)
  • Helene (1871)
  • Ole Solberg (1872) - (Børsemaker på Hamar og Toten)
  • Mathilde (1875)
  • Anne (1877)
  • Sofie Amalie (1882)
  • Hans (1885) - (Postbud og organist. Far til komponist Leif Solberg)

Musiker

I folketellinga fra 1891 sto det at Johannes var huseier og forpakter, at hovednæringa var kobbersmed og ellers at han var "musikus ved dansemusikken". Johannes var nemlig leder for danseorkesteret kalt "Rompemusikken", som var i drift siste halvdel av 1800-tallet. Orkesteret hadde hentet navnet fra oppnavnet på eiendommen de kom fra, Bjønnrompa. I tillegg til Johannes, besto den musikalske gruppa av også av brødene Martin og Hans, og sannsynligvis en fetter. Det kunne i perioder være med flere i besetningen også, men det var Ødemajer-kara som dannet grunnstammen. Besetningen i orkesteret var minimum en 1. og 2. fiolin, samt kontrabass og klarinett. Rompemusikken hadde relativt stort virkefelt, og de spilte til juleball og selskaper både på Hadeland og Hedmarken, i tillegg til på Totenbygdene.

Kilder og litteratur