Johannes Staff
Johannes Staff (født 28. juli 1840 på Helgøya, død 1912) var rørlegger på Toten.
Han vokste opp på garden Stav (Staff), på Helgøya i daværende Nes kommune på Hedmarken. Faren Nils Staff var vasspostmaker, og Johannes var som ung gutt med faren og fikk opplæring i handverket.
Rundt 1871 flytta Johannes Staff til Toten, der han først leide husrom på garden Nøkleby i Kolbu. Deretter leide han seg inn på Gjerstad, før han i 1879 kjøpte bruket Oppsalhågån i Lensbygda.
Den første tida han jobba som rørlegger, la Staff bare treledninger. Tradisjonelt besto handverket i å bore stokkene, som vanligvis var av furu og kunne være opp til sju meter lange. I Totens bygdebok skriver Kristian Tollersrud: «Det var jo aldri tale om å bruke annet enn handbor, og det var et tungt arbeid og et arbeid som krevde nøyaktighet». Trerøra ble etterpå skjøtt sammen, og en brukte rambukk for å få endene tett og godt i hop.
Rundt 1880 begynte Staff å bruke støypejernsledninger, blant annet på Skjøl og Serstad, to større garder i Vestbygda.
I tillegg til Toten, der han i sin tid var den eneste rørleggeren, hadde han jobber på sine gamle hjemtrakter på Hedmarken. I 1887 ble Johannes Staff også kontrollør ved det nye vannverket på Gjøvik. Han hadde dessuten flere oppdrag for industribedrifter på Opplanda, som meieria og brenneria.
Staff var gift med Gina Olsdatter, også hun fra Helgøya. De fikk i hvert fall disse barna: Helga (f. 1876), Gustava (f. 1879) og Nils (f. 1883). Sønnen Nils Staff overtok som rørlegger da faren begynte å trekke på åra. Nils hadde seks sønner, og fem av dem jobba i firmaet, som fikk navnet Staff & Sønner. Edvard, Johannes, John og Oskar var rørleggere, mens Torfinn var utdanna VVS-ingeniør. Rørleggerbedriften Staff & Sønner eksisterer fortsatt (pr. 2019), og holder til på Lena.
Kilder og litteratur
- Johannes N. Staff i folketelling 1891 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet
- Johannes Staff i Historisk befolkningsregister.
- Staff & Sønner: hjemmeside.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 389-390.